agenturer.no

    Denne artikkelen er del 22 av 28 artikler om Corporate Governance

    Denne artikkelen er del 6 av 11 artikler om Etableringsfasen

    Denne artikkelen er del 1 av 18 artikler om Styre

Styret står sentralt i all Corporate Governance. I denne artikkelserien lærer du hvilken oppgave styret har, hvilke lover og regler som gjelder, hvem som bør sitte i styret og “best practice” for styret.

styre

Selskapets øverste beslutningsorgan

Styret er selskapets øverste beslutningsorgan. Valg av styre er derfor viktig, da valget av styre avgjør hvordan virksomheten blir ledet. Med styre menes:

“det organet som står for den øverste ledelsen av selskapets forvaltning”.

Styret har det øverste ansvaret for at selskapet drives på en økonomisk forsvarlig måte og at selskapet har en betryggende formuesforvaltning. Styrets primære oppgave er å ivareta eierne og kreditorenes økonomiske interesser i den operative driften av selskapet. Styret er også bindeleddet mellom eierne og topp-ledelsen i selskapet.

styre

Ifølge aksjeloven skal styret sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelsen, ellers ikke.

Styret skal i den grad det er nødvendig fastsette planer, retningslinjer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Ovenstående grunner gjør at alle selskaper trenger et profesjonelt styre som kan bistå daglig leder underveis med strategisk planlegging, et unikt nettverk og praktisk bistand, samt kommunisere topp-ledelsens frustrasjon, ønsker og forventninger tilbake til eierne.

Annonser

Hvilke selskapsformer trenger et styre?

Ikke alle selskapsformer er lovpålagt å ha et styre. De selskapsformene som er lovpålagt å ha et styre er:

Enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper er ikke pålagt å ha et styre, men de kan frivillig velge å danne et. Dette styret må være på plass før et aksje- eller allmennaksjeselskap kan registrere seg i foretaksregisteret og starte opp sin virksomhet.

Hvilke lover regulerer styrets ansvar, oppgaver og arbeid?

Aksjelovens kapittel 6 angir hvilke regler som gjelder for selskapets ledelse, styrets ansvar, ansettelse av daglig leder, valg av styremedlemmer og varamedlemmer, styrets oppgaver, tjenestetid, uttreden og avsetting, og godtgjørelse til styrets medlemmer. For et styremedlem er det derfor viktig å lære seg de reglene som er angitt her for å kunne utføre sin rolle som styremedlem på en forsvarlig måte.

Annonser

Organiseringen av styret

Et styre har bare makt og beslutningsdyktighet i styremøtet. Utenfor styrerommet (styremøte) har ingen av medlemmene noen formell posisjon eller makt. Styret må altså utøve sin myndighet via daglig leder som styret ansetter, gir sine instrukser til og eventuelt avsetter.

Styret fungerer som en samlet enhet og har kun sin legitimitet når de avholder sine styremøter. I styremøtene er styret organisert som et kollegium hvor alle er like, men hvor styreformannen er den «første blant likemenn». Ingen styremedlemmer har dermed mer makt enn andre medlemmer.

Alle styremedlemmene stiller likt og alle har kun en stemme. Styret treffer sine beslutninger gjennom flertallavstemninger. Styret stemmer over forslagene de får og det forslaget som får flest stemmer vinner. Ved stemmelikhet har styrelederen dobbelstemme, men bare ved stemmelikhet.

styre-instrukser

Styret er pålagt å følge de pålegg de får fra eierne på generalforsamlingen eller selskapsmøte, mens daglig leder er pålagt å følge de instruksene og retningslinjene som styret gir

Et styre ledes normalt av en styreleder, formann eller en president, men denne personen har ikke mer makt enn de andre. Bare mer ansvar i følge loven.

Styret bør ikke gå inn i selskapets operative drift eller forbi daglig leder. Selv om vi nok kan kan slutte seg til dette prinsippet av loven, er dette først og fremst en god praksis at styret kun forholder seg til daglig leder og aksjonærene på generalforsamlingen.

Styreroller

Et styre består ofte av følgende roller:

  • Styreleder: Styrets leder er et styremedlem som er valgt av styremedlemmene. Har ansvaret forr å kalle inn og lede styremøtene, samt påse at styret følger de lover og regler som styret er pålagt å følge i Norge.
  • Styremedlemmer: De personene generalforsamlingen har utpekt til å representere dem. Er sammen med styrets leder de som har beslutningsmyndighet til å kunne fremsette og stemme over styreforslag som blir vedtatt eller forkastet av flertalls styreavstemninger.
  • Varamedlemmer: Representanter som kan tre inn hvis et styremedlem er forhindret fra å møte til et styremøte.
  • Sekretær: Ansvarlig for innkallelse, forberedelser, styreprotokoller og det praktiske rundt styremøtene. Har ingen stemmerett og er heller ikke medlem av styre, men velges av styret.
  • Kasserer: Ansvarlig for styrets økonomi. Har i likhet med sekretæren ingen formell posisjon i styret og velges av styret.
Annonser

Hvem velger styret?

Styremedlemmene til et selskap velges av eierne (aksjonærene) i fellesskap. I en organisasjon utpekes styremedlemmene av de ansatte, mens styremedlemmene i offentlige etater blir utpekt av det overordnet myndighetsorganet.

Selve valget av styret av skjer på den årlige generalforsamlingen i et aksjeselskap,  mens selskapsmøte velger styret i ansvarlige selskaper.

Selve valget av styremedlemmene skjer gjennom en avstemning på generalforsamlingen eller selskapsmøte, hvor aksjonærene/eierne stemmer etter hvor stor eierandel de har. De som kontrollerer over 50% av aksjene kan derfor i prinsippet velge minst 50% av styremedlemmer.

Hvor mange styremedlemmer trenger selskapet?

I aksjelovens § 8-1 heter det:

«Et akseselskap skal ha et styre med minst 3 medlemmer. Er selskapets aksjekapital mindre enn 1 million kroner kan styret bestå av ett eller to medlemmer. I selskap som har bedriftsforsamling skal styret ha minst 5 medlemmer med mindre Kongen i de enkelte tilfeller har gjort unntak».

Ene-styre

Selv om det er mulig å ha et ene-styre i mindre aksjeselskaper, er dette ikke å anbefale. Alle trenger samtalepartnere å diskutere med, og som gjør at man får belyst saken fra forskjellige viktige og relevante vinkler før en beslutning tas.

Varamedlem

Har styret ett eller to medlemmer krever loven at det skal velges varamedlem til styret.

Ansattes representant

Har bedriften flere enn 30 ansatte, kan de ansatte kreve å få en representant i styret, pluss et varamedlem. I AS med flere enn 50 ansatte som ikke har bedriftsforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at 1/3 av styret velges av og blant de ansatte. Dersom styret består av færre medlemmer enn 6, har de ansatte i alle tilfeller krav på at 2 av styrets medlemmer velges av og blant dem.

I AS med flere enn 200 ansatte som ikke har bedriftsforsamling, skal de ansatte velge ett medlem med vara utover 1/3 av styret. Man kan også velge å kreve to observatører i stedet for ett medlem pluss vara utover 1/3.

Konsern

Er AS et en del av et konsern, kan 2/3 av de ansatte i selskapet, eller halvparten av de ansatte i det konsernet AS et er en del av, kreve at ved opptelling av antall ansatte i forhold til regelen over, skal alle i konsernet regnes. Dvs. i et selskap som er en del av et konsern med kun 20 ansatte, kan man kreve at representasjonen i styret skal beregnes på bakgrunn av alle ansatte innenfor konsernet. La oss si at det i konsernet er over 200 ansatte, så skal de ansatte i AS-et med 20 ansatte velge 1/3 av styret pluss ett medlem med vara i aksjeselskapets styre.

Selv om det ikke er å anbefale at man har et ene-styre, kan styret også bli for stort. Blir det for mange styremedlemmer blir det fort kaos. Bare det å innkalle og finne et tidspunkt som passer for alle blir da en vanskelig og tidkrevende oppgave. Det ideelle er et styre bestående mellom 3-6 medlemmer.

Ønsker man å redusere makten til styreformannen, må man huske på at styreformannen kun har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Har man et styre med oddetall, 3-5-7, blir det aldri stemmelikhet hvis styret er fulltallig og ingen stemmer blankt.

Annonser


Hvor lenge velges styremedlemmene for?

Normalt velges styremedlemmene for 2 år om gangen, men her kan det gjøres unntak.

Krav til styremedlemmene

Loven sier at daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket (Norge), med mindre Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet. Dette gjelder ikke statsborgere som bor i et land som er en del av EØS avtalen.

Dernest er det et krav at vedkommende er myndig og at vedkommende IKKE er satt i konkurskarantene. Dette er de eneste kravene loven stiller til styremedlemmene.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Corporate Governance

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << BedriftsforsamlingDaglig leder/administrerende direktør >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Corporate Governance (eierstyring)
  • Virksomhet
  • Valg av selskapsform
  • Enkeltpersonforetak (Enkeltmannsforetak)
  • Ansvarlig selskap
  • Samvirkeselskap / andelslag (BA)
  • Aksjeselskap (AS)
  • Allmennaksjeselskap (ASA)
  • Eierstruktur
  • Registrer selskapet
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjekapital
  • Stiftelsesdokument og vedtekter
  • Aksjonæravtale
  • Aksjeeierbok
  • Verdipapirsentralen (VPS)
  • Konsern – morselskap og datterselskaper
  • Foretaksnavn (firmanavn)
  • Valg og beskyttelse av firmanavn
  • Generalforsamling
  • Bedriftsforsamling
  • Styret
  • Daglig leder/administrerende direktør
  • Investor relations
  • Generasjonsskifte
  • Generasjonsskifte strategier
  • Å leie lokaler
  • Driftsfasen til selskapet
  • Du leser nå artikkelserien: Etableringsfasen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Corporate Governance (eierstyring)Registrer selskapet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Bedriftens livssyklus
  • Oppstartsbedrifters kjennetegn
  • Utfordringer i etableringsfasen
  • Corporate Governance (eierstyring)
  • Styret
  • Registrer selskapet
  • Hvem skal føre regnskapet?
  • Å leie lokaler
  • Markedsføring av oppstartsbedriften
  • Entreprenøriell markedsføring
  • Du leser nå artikkelserien: Styre

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Styring og kontroll av styre >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Styret
  • Styring og kontroll av styre
  • Generalforsamling
  • Styrets samspillet med eiere og ledelse
  • Styrets sammensetning og avlønning
  • Aksept av styreverv
  • Styrets oppgaver og ansvar
  • Huskeliste for et styre
  • Bedriftsforsamling
  • Styreleder (tidl. styreformann)
  • Styreinstruks
  • Innkalling til styremøte
  • Styremøte (“best praksis”)
  • Styreprotokoll
  • Inhabilitet og misbruk av posisjon i selskapet
  • Styrets erstatningsansvar
  • Egenevaluering av styrets arbeid
  • Styrets rapportering