Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 16 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 11 av 31 artikler om Kunnskap

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:


Påstands- og ferdighetkunnskap

Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom:

  • Proposisjonal kunnskap (påstandkunnskap) – innebærer at man vet at noe er tilfelle eller at noe er sånn-og-sånn
  • Praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap) – innebærer at man vet hvordan noe skal gjøres.

Proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap)

Vi skiller også gjerne mellom ulike typer proposisjonal kunnskap, fordi det en har kunnskap om hører inn under ulike områder. For eksempel skiller vi mellom:

  • moralsk kunnskap
  • religiøs kunnskap
  • vitenskapelig kunnskap

Perseptuell og konseptuell kunnskap

En annen måte å skille typer av kunnskap på er om de har ulikt opphav. Perseptuell kunnskap kommer for eksempel til gjennom sansene, mens analytisk- eller konseptuell kunnskap kommer til gjennom bruk av fornuft og tanke fordi en kjenner til ulike begreper og kan tenke seg frem til relasjoner som holder mellom disse. For eksempel kan en tenke og resonnere seg frem til at en ungkar må være ugift, mens man må bruke sansene for å finne ut av om snøen er hvit og kald.

Struktur- og prosessuelt perspektiv

I litteratur om kunnskapsledelse skilles det mellom to perspektiver på kunnskap og kunnskapstilegnelse, altså epistemologi:

  • det objektivistiske perspektiv også kalt strukturperspektivet– har sitt utspring fra positivismen, som har en ide om at alt kan måles og veies. Kunnskapen er noe konkret som kan gis verdi.
  • det praksisbaserte perspektivet også kalt prosessuelt perspektiv, ser på kunnskap som kontekstavhengig og noe som utvikles i praksis, i samspill og relasjon med andre mennesker. 

Tabellen til Irgens (2007) presenterer og sammenligner de de to perspektivene på kunnskap. Irgens bruker begrepene strukturperspektiv og prosessuelt perspektiv, om det som Hislop (2009) betegner som objektivistisk og praksisbasert perspektiv.

kunnskap-perspektiver

Kilder:

  • Sagnes Anne Margrethe Sandberg.pdf
  • Hislop, D. (2009). Knowledge management in organizations. A critical introduction (2. utg.). New York: Oxford University Press
  • Dehlin, E. (2006). Teori i kjøtt og blod: God ledelse er improvisasjon. I K. Steinsholt og H. Sommero (red). Improvisasjon. Kunsten å sette seg selv på spill (s. 261 – 279). Oslo: N.W Damm & Søn
  • Dehlin, E. (2011). Klokskapens pragmatikk – om kunnskapslederrollen. I E. J. Irgens og G. Wennes (red). Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner (s. 62 – 73). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Nyeng, F. (2004). Vitenskapsteori for økonomer. Oslo: Abstrakt forlag AS
  • https://snl.no/kunnskap
  • https://snl.no/teorier_om_kunnskap
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/138366/Christoffersen_Hermansen.pdf
  • http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:350569/FULLTEXT01.pdf
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KunnskapUformell og formell kunnskap >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Paradigme og paradigmebetraktningerUformell og formell kunnskap >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling