Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 13 av 23 artikler om Innovasjon

    Denne artikkelen er del 1 av 11 artikler om Forskning

    Denne artikkelen er del 24 av 32 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 1 av 16 artikler om Forskningsprosessen

    Denne artikkelen er del 22 av 32 artikler om Kunnskapsledelse

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Forskning anses som nøkkelen til innovasjon og ny kunnskap. Forskning er derfor viktig, men krever samtidig at vi har det klart for oss hva forskning er og hva forskning kan brukes til.

Definisjon ->> forskning

Min definisjon av forskningbegrepet er:

“Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen”

For at denne definisjonen av skal gi noen mening er det en forutsetning at vi vet hva som legges i begrepene:

Forskning er kilden til innovasjon, kunnskap og viten

De fleste ser på forskning som den viktigste kilden til innovasjon, enten vi snakker om radikale eller inkrementelle innovasjoner. Forskning anses også som den viktigste kilden til ny viten innen vitenskapen. Det er derfor viktig å vite hva forskning er og hva som kjennetegner forskningen for å forstå hvordan innovasjon og vitenskap skapes og opprettholdes.

Kvantitativ og kvalitativ forskning

Det finnes mange forskjellige former for forskning, men et grunnskille går allikevel mellom:

  1. Kvantitativ forskning – forskning som baserer seg på kvantitative datainnsamling- og analysemetoder for å empirisk falsifisere en prøvd teori eller hypotese gjennom statistisk inferens.
  2. Kvalitativ forskning – forskning som baserer seg på kvalitative datainnsamling- og analysemetoder for å skape dypere innsikt og forståelse, og hvor resultatene ikke kan generaliseres til å gjelde hele universet (gruppen vi uttaler oss om).

Disse forskningtypene kan også kombineres. F.eks. gjennom å starte med kvalitativ forskning for å skape forståelse og innsikt om et fenomen, før vi avslutter med kvantitativ forskning for å se om resultatene vi har kommet frem til kan generaliseres gjennom statistisk inferens og falsifisering. 

Hva er kvantitativ forsking?

Forskning blir av en av de mest kjente vitenskapsteoretikere, Karl Popper (1981), definert som:

“undersøkelser av om empiriske observasjoner avviker fra uttrykte ideer og teorier.”

Forskning er i følge Popper å teste om det er hold i ideer og teorier ved hjelp av statistisk inferens. Et begrep som av F. Wenstrøp (1994) blir definert som en:

“forklaring på hvilke slutninger vi kan trekke om ukjente populasjonsparametre på bakgrunn av en stikkprøve.”

Velger man å se på forskningen i et slikt perspektiv, kan forskningsprosessen forklares slik:

  • Vi tar utgangspunkt i en teori, ide eller påstand som vi ønsker å teste holdbarheten av. F.eks. hvor sannsynlig det er at Arbeiderpartiet kommer til å vinne neste Stortingsvalg.
  • Teorien operasjonaliseres til to testbare hypoteser (forskninghypotese + nullhypotese).
  • Ved hjelp av anerkjente statistiske metoder trekker vi et sannsynlighetsutvalg, slik at det er mulig å generalisere resultatene til å gjelde hele populasjonen.
  • Deretter velger vi en kvantitativ datainnsamlingmetode, systematiserer stikkprøven og analyserer den med hjelp av statistiske metoder, med det mål å enten kunne forkaste hypotesen (teorien) eller beholde den.
  • En slik hypotese – deduktiv fremgangsmåte gjør det f.eks. mulig for oss å si at Arbeiderpartiet med 95% sikkerhet kommer til å få 45% av stemmene ved neste stortingsvalg, da innenfor en sikkerhetsmargin på f.eks. +/- 2%. Dvs. at vi med 95% sikkerhet kan si at Arbeiderpartiet kommer til å få mellom 43 – 47 % av stemmene ved neste valg.

Kvalitativ forskning

Ikke alle fenomen lar seg kvantifisere i empiriske data, og det vil ikke alltid være mulig å generalisere forskningsresultatene ved hjelp av statistisk inferens. Ofte må vi velge en induktiv fremgangsmåte og basere oss på en kvalitative datainnsamlingmetode for å kunne belyse problemstillingen. Dette fordi all samfunns- og markedsforskning går ut på å studere sosiale individer, – grupper, og -prosesser, noe som gjør at informasjonen vi trenger svært ofte er av en slik art at den ikke lar seg kvantifisere i absolutte tallstørrelser. For eksempel vil dette være tilfellet når vi ønsker å kartlegge behov, motiv, normer, roller, holdninger og andre sosiale eller psykologiske trekk ved et individ eller en gruppe individer.

En god definisjon av forskningbegrepet må derfor inkludere bruk av både:

  • Kvantitative datainnsamlingmetoder og -analyser
  • Kvalitative datainnsamlingmetoder og -analyser

Induktiv og deduktiv fremgangsmåte

Poppers definisjon av forskningbegrepet forutsetter at alle problemer lar seg angripe ved hjelp av en hypotese, dvs. en deduktiv fremgangsmåte. Spørmålet blir da:

Hva gjør vi i de tilfellene vi ikke har noen teori som vi kan bruke som utgangspunkt for forskningen vår?

Svaret ligger i å velge en induktiv fremgangsmåte, hvor vi går ut i felten og samle inn informasjon som gir oversikt og innsikt i problemstillingen, som senere kan danne grunnlaget for formuleringen av en teori som vi kan teste gjennom en hypotese – deduktiv problemstilling. En god definisjon av forskningbegrepet, må derfor inkludere bruk av både en:

  • Deduktiv fremgangsmåte
  • Induktiv fremgangsmåte

Forskjellen mellom en deduktiv- og induktiv fremgangsmåteforklarer vi senere i denne artikkelserien.

Grunnforskning og anvendt forskning

Foruten å skille mellom kvantitativ og kvalitativ forskning er det viktig å skille mellom:

  • grunnforskning
  • anvendt forskning

Noen velger å kalle det henholdsvis nysgjerrighetsdrevet forskning og nyttemotivert forskning. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk, mens anvendt forskning er målrettet forskning som tar sikte på å løse konkrete problemer. 

For nærmere informasjon om forskjellen viser vi til neste artikkel som omhandler grunnforskning og anvendt forskning.

Du leser nå artikkelserien: Innovasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << InnovasjonshindringerInnovasjonsprosessen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Hvorfor trenger vi innovasjon?
  • Joseph A. Schumpeter
  • Økonomisk utvikling – Schumpteter sin bølgeteori
  • Fire industrielle revolusjoner
  • Spredning og adopsjon av innovasjon
  • Innovasjonsformer og innovasjonstyper
  • Radikal innovasjon
  • Inkrementell innovasjon
  • Disruptiv innovasjon og teknologi
  • Innovasjonsdrivere
  • Innovasjonshindringer
  • Forskning
  • Innovasjonsprosessen
  • Innovasjonsmodell
  • Entreprenørskap
  • Entreprenør / gründer – funksjon, oppgaver og forskjeller
  • Suksesskriterier for innovasjon og entreprenørskap
  • Immaterielle rettigheter
  • Innovasjonsleder
  • Innovasjonssystem
  • Innovasjonsteori
  • Trippel Helix modellen
  • Du leser nå artikkelserien: Forskning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Grunnforskning og anvendt forskning >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Grunnforskning og anvendt forskning
  • FoU (Forskning og Utvikling)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Teori
  • Begrep, term og definisjon
  • Hypotese og hypotesetesting
  • Modell
  • Markedsforskning
  • Markedsanalyse
  • Forskningsprosessen
  • Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << VitenskapForskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Socrates (ca. 470-399 f.Kr.) – gresk filosof
  • Platon (ca. 428-348 f.Kr.) – gresk filosof
  • Aristoteles (384-322 f.Kr.) – gresk filosof
  • Filosofisk samtale
  • Ontologi
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Klassisk idelære
  • Metafysikk
  • Moral og etikk
  • Religionsfilosofi
  • Rettsfilosofi
  • Politisk filosofi
  • Estetikk
  • Kunnskapstyper
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Viten
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Fenomenologi
  • Vitenskap
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Descartles metoderegler
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Kunnskap
  • Du leser nå artikkelserien: Forskningsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Forskningsprosessen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forskning
  • Forskningsprosessen
  • Forskningsprosjektets rammebetingelser
  • Pilotundersøkelse
  • Problem og problemstilling
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Induktiv og deduktiv studier
  • Forskningsdesign
  • Kvantitativ metode og forskningsdesign
  • Kvalitativ metode og forskningsdesign
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Utvalg og utvalgsplan
  • Dataanalyse
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Rapportskrivning
  • Oppfølging av forskningsresultatene
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskapsledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Digital modenhetEpistemologi (erkjennelsesteori) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskapsledelse
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsutvikling
  • Kunnskapsdeling
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kunnskapsplanlegging
  • Kunnskapsmål og kunnskapsstrategi
  • Læring-sirkelen
  • Læringsarena
  • Kompetanse
  • Kompetansekartlegging
  • 360-graders vurdering
  • Kompetanseutvikling
  • Kompetansemål og kompetansestrategi
  • Handlingskompetanse
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Forskning
  • Epistemologi (erkjennelsesteori)
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Konstruktivisme
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Fornuft (rasjonalisme)
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Skjønn
  • Hermeneutiske spiral
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.