agenturer.no

    Denne artikkelen er del 10 av 21 artikler om Studieteknikk

Notatteknikk er en samlebetegnelse for alle studieteknikker som prøver å hjelpe deg:

å lære gjennom å skrive ned egne notater med egne ord på en lærerik måte

Målet med disse notatteknikkene er:

  • å skape innsikt og forståelse om noe
  • å forstå hvordan dette fenomenet eller kunnskapen er koblet sammen med andre fenomen eller kunnskaper
  • å gjøre det enklest mulig å huske og finne igjen denne informasjonen

På denne siden finner du en oversikt over de mest benyttede notatteknikkene i forbindelse med skolestudier og hvordan du kan bruke dem på en effektiv måte for å skape forståelse og huske kunnskapen.

Husk bare at du skriver ikke notater til andre enn deg selv. Dette innebærer at du kan skrive på hvilken som helst måte så lenge det gir mening for deg. Notatene er på en måte beskjeder til deg selv fra deg selv.

Skrive notater eller stikkord underveis

Når du er på en forelesing eller leser i læreboken anbefaler jeg at du skriver gode notater og stikkord underveis. Det gjør det enklere å huske teksten senere.

Skriv ned de viktigste ordene i form av stikkord, med egne kommentarer. Det gjør at du husker hva stikkordet betyr og hva som var viktig i denne sammenheng når du senere leser stikkordet i sammenheng med kommentaren.

Å skrive stikkord er ofte mer hensiktsmessig enn å skrive notater, da notater ofte medfører at notatet ikke får noen direkte sammenheng med det man tidligere har lært. Det blir stående for seg selv, noe som medfører at vi mister helhetsbilde. Samtidig som det blir vanskeligere å sette ny kunnskap i relasjon til disse notatene senere, med mindre alt da ikke ligger inne på en PC eller Mac i form av et tekstdokument. Noe som er å anbefale i denne sammenheng.

Om du bør skrive stikkordene og notatene underveis mens du er på forelesningen eller leser boken, eller om du venter til forelesningen eller kapitlet er ferdig før du skriver dine egne stikkord, notater og sammendrag er opp til deg.

Mange liker å skrive stikkord under forelesninger eller timer, det er da lurt å ha mellomrom i notatene slik at en kan fylle inn ting i ettertid. Husk at disse notatene ofte er det viktigste du sitter igjen med etter en forelesning eller etter at du har lest en bok. 

Annonse

Tekstmarkering

Skriv notatene på en oversiktlig måte og marker det viktigste i teksten ved å streke under teksten med en blyant eller ved bruk av markeringspenner med forskjellige farger. F.eks. kan du bruke rødt på overskrifter, grønt på fakta, gult på forklaringer/eksempel og blått på definisjoner. Bruk av fargepenner er å foretrekke, da det gjør det enklere og raskere å skaffe seg oversikten i forbindelse med repetisjon og eksamensoppgaver.

Mange lurer på hvor mye man skal streke under. Til det er å si at det kommer helt an på stoffets art, men det er gjennomgående akseptert at det er bedre å streke under enkeltord framfor hele setninger og avsnitt.

En kan også ha i hodet at, veldig generelt, regner man med at ca.10 prosent av det som står på en side, er viktig informasjon.

Noen foretrekker å skrive såkalte nøkkelord i margen, mens andre kombinerer dette med understrekninger og bruk av referanseord i margen. Det viktigste er at du finner et system du synes virker og at du føler det er til hjelp.

Skriv tydelig med trippel linjeavstand

Bruk A4-ark, fordi du da har rikelig med plass.

Skriv tydelig. Husk at du skal bruke notatene ved repetisjon. Sløs med plassen slik at du kan fylle på underveis/etterpå.

Annonse

Bruk egne ord

Uansett hvilken notatteknikk du ender opp med bør du unngå å sitere direkte fra bøker eller foreleseren. Notatene må skrives med egne ord slik at du viser for deg selv at du virkelig forstår stoffet og ikke bare kan gjengi det på forespørsel. Det er stor forskjell på dette.

Dersom det er ord du ikke forstår som går igjen når du leser, bør du slå dem opp. For det hjelper ikke å ha mange fine ord i notatene hvis du ikke skjønner dem.

Post-it lapper

For å oppsummere det viktigste på de forskjellige sidene i lærebøkene kan det være lurt å bruke post-it lapper. En kan klistre post-it lapper ved siden av teksten i lærebøkene og kun notere det mest sentrale i teksten. Ved hjelp av lappene blir det enkelt å lese igjennom stoffet rett før eksamen eller prøver.

Annonse

Skrive sammendrag

Etter at en har lest kan det være greit å oppsummere ved å skrive ett sammendrag. Sammendraget skrives som regel etter at en har lest ferdig teksten, og det kan dermed være lurt å legge fra seg læreboken og skrive alt en husker for å teste seg selv. På denne måten vil en også huske mer av sammendraget i ettertid.

Komplimenter sammendraget av hver enkelt bok, med dine egne notater fra forelesningene. 

Sammenfatt alle notatene til et sammenfattende “kompendium” i stikkortsform med egne kommentarer før eksamen. Det gjør at du er sikret å få satt alt du har lært i relasjon til hverandre, noe som gjør det enklere å se sammenhengen mellom de ulike elementene du har lært og skaffe deg en helhetsbilde av det du nettopp har lært.

Hold orden på notatene!

Skriv alltid dato, navn på foreleser og tema for forelesningen. Nummerer sidene, stift dem sammen og putt dem i mapper under temaer og fagområder. 

Annonse


To-kolonne notater

En enkel notat teknikk er å dele en side i to, slik at du kan noterer egne stikkord på den ene siden og skrive en utfyllende forklaring på den andre siden.

En annerledes teknikk er å bruke samme kolonnesystemet hvor du stiller spørsmål i en kolonne og gir svaret i den andre. Systemet kan også utvides til at man deler arket inn i både 3 og 4 kolonner.

I første kolonnen har man det begrepet som skal læres, og i de andre feltene legger man inn ulike assosiasjoner som smak, lukt og bilde. Denne form for notering krever en del øvelse og ikke minst bruk av fantasi. En har på den måten, i tillegg til å aktivisere lesesansen, også involvert flere andre sanser. Og klarer du i et slikt resymé å danne seg et indre bilde av det du leser, vil det ha klare fordeler med tanke på gjenkalling.

Her er tre eksempler under To-kolonne-notater

  • Hovedidé-detalj

Ved å bruke hovedidé-detalj notater kan en enkelt få en oversikt i en tabell over et hovedtema og informasjon om temaet. I den ene kolonnen skriver en hovedtemaet og i den andre kolonnen skriver en notater om hovedtemaet. Eksempler på dette kan være en kjent person som hovedtemaet og informasjon om personen i den andre kolonnen.

  • Påstand-bevis

Ved å bruke påstand-bevis notater lærer en å utvikle argumenter som en kan bruke til forskjellige påstander. Hovedpoenget med denne notatteknikken er at en skal finne bevis til påstanden i læreboken, og dermed lære seg innholdet bedre. Påstanden hjelper en å finne argumenter som er aktuelle for å bevise at påstanden er riktig. Disse argumentene kan være til stor hjelp da man skal skrive argumenterende tekster.

  • Teori-bevis

I denne notatteknikken skriver en informasjon om et tema inn i venstre kolonne og bevis på hvorfor det er slik i høyre kolonne. Denne måten å jobbe på hjelper en å forstå teorien på en bedre måte. En slik teknikk fungerer spesielt godt i for eksempel naturfag.

Visualiser hvert enkelt kapittel og alt kjerneinnhold

Hvis vi tenker på alt vi ser og hører i løpet av en dag, så vil 80% av det hjernen oppfatter komme fra øyne. Kun 20% av det hjernen oppfatter er lyd, smak, berøringer og lukt. Øynene er dermed lagt bedre egnet til å tilegne seg ny informasjon enn lyd og andre sanseinntrykk. Det er heller ikke uten grunn til at vi har ordtaket:

Et bilde kan fortelle mer enn 1000 ord“.

Hjernen gjør som sagt om alle stimuli, enten det er lyd, smak, lukt eller skrevne ord, til “indre bilder“. Bilder oppfattes dermed raskere og gir hjernen mer informasjon enn andre stimuli. Dette er også grunnen til at tankekart er et så effektivt virkemiddel for å huske viktig informasjon.

En god læreregel er derfor å lage egne modeller av det du lærer. Stopp etter at du har lest et kapittel eller er ferdig med et tema. Tegn så opp en modell som viser hva du nettopp har lært, et slags tankekart, som viser hvilke komponenter som er innblandet og hvilke relasjoner som gjelder mellom dem og hvordan disse relasjonene påvirker utkommet.

Skriv så enkle kommentarer rundt modellen for at du ikke skal glemme essensen. Når du så skal repetere innholdet og lese til eksamen, så er det bare å gå igjennom disse modellene du har leget for deg selv.

Ved å lage slike modeller tviner du hjernen til å systematisere informasjonen og skjønne sammenhengen mellom de ulike enhetene, variablene og verdiene. Dette er den beste form for aktiv læring, og gjør at du aldri glemmer informasjonen. Bakdelen er at det tar tid å lage slike modeller, men når den først er laget og forstått så glemmer du den aldri.

Hvis læreboken du allerede leser har laget slike modeller for deg, og du skjønner modellen, er det bare for deg å lære deg denne modellen for å huske stoffet. Skriv gjerne egne notater rundt modellen for å få med deg alt essensielt.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LeseteknikkerBrain mapping – tankekart >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen