Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 1 av 15 artikler om Omdømme

    Denne artikkelen er del 9 av 14 artikler om Kommunikasjonsplan

    Denne artikkelen er del 13 av 19 artikler om Markedsplanlegging

    Denne artikkelen er del 7 av 7 artikler om Konkurransevirkemidler

    Denne artikkelen er del 19 av 20 artikler om Konkurransefortrinn

    Denne artikkelen er del 6 av 7 artikler om Forretninggrunnlaget

    Denne artikkelen er del 11 av 21 artikler om Forretningsplan

Lese tid (240 ord/min): 13 minutter
I denne artikkelserien lærer du forskjellen mellom merkevarebygging og bygging av et omdømme, samt hvordan du bør gå frem for å skape et ønsket omdømme. Artikkelserien bør leses i sammenheng med artikkelserien om merkevarebygging for å gi fult utbytte, da alle merkevareteknikkene også gjelder for byggingen av et omdømme.

branding

Hva er omdømme?

Omdømme, eller Corporate Branding på engelsk, er den oppfatning folk har til et merke, eller rettere sagt hvilke assosiasjoner de har til en merkevare (bedrift). Denne oppfattelsen kan ha blitt bygd opp gradvis over tid, og kan komme fra hva de har lest, sett eller hørt fra andre, uten at de har egne personlige erfaringer med merkevaren. Sterkest forankring har omdømme hvis det bygger på individets egne erfaringer og opplevelser med merkevaren. 

Omdømme er den samlede oppfatningen som offentligheten, kunder, ansatte, investorer og andre interessenter har av en organisasjon. Omdømme reflekterer hvordan virksomheten oppfattes med hensyn til pålitelighet, troverdighet, etikk, kvalitet på produkter og tjenester, samt samfunnsansvar. Et godt omdømme kan føre til økt kundelojalitet, høyere salg, bedre ansatteengasjement og investortillit, mens et dårlig omdømme kan skade virksomhetens langsiktige suksess.

Definisjon -> Omdømme (renommé, rykte)

Det finnes ingen generell definisjon på begrepet omdømme, også kalt renommé eller rykte, men en relativ god definisjon er denne:

Et omdømme er summen av oppfatninger ulike interessentene har av en virksomhet eller summen av de historiene som fortelles om virksomheten.

Et omdømme er med andre ord:

De egenskapene ved virksomheten som utvikles over tid i folks bevissthet ut i fra virksomhetens relasjoner til sine omgivelser (markedssystemet).

Som det går frem av definisjonen er omdømme en fellesbetegnelse for såvel virksomhetens profil og image. Tre begreper som ofte blandes sammen og mange tror de betyr det samme. Det gjør de ikke. Forskjellen kan forklares slik.

Hva er profil og image?

Mange tror at omdømme, profil (identitet), og image er det samme. Det er det ikke. Begrepene kan forklares slik:

Profil, også kalt  identitet, handler om:

Hvordan virksomheten ønsker å bli oppfattet.

mens image forteller:

Hvordan virksomheten faktisk blir oppfattet.

Omdømme er:

De sentrale, unike og varige assosiasjonene som de eksterne interessentene har til selskapet.

Omdømme er det andre virkelig tror og mener om virksomheten. Omdømmet til en virksomhet tilhører eksterne aktører, og kan i praksis ikke styres av selskapet. Ledelsen kan likevel påvirke omdømme ved hjelp av sin markeds- og kommunikasjonsstrategi.

Egenskaper ved et godt omdømme

Et godt omdømme kjennetegnes av:

  • Troverdighet: Oppfattes som ærlig og pålitelig.
  • Kvalitet: Forbundet med høy kvalitet på produkter og tjenester.
  • Integritet: Handler etisk og ansvarsfullt.
  • Innovasjon: Oppfattes som en leder innen innovasjon og utvikling.
  • Samfunnsansvar: Viser en sterk forpliktelse til sosialt og miljømessig ansvar.

Å utvikle et godt omdømme som har disse kjennetegnene er det overordnede målet for mange virksomheter, men å få dette til i praksis er ikke lett.

Eksempler på selskaper med godt omdømme

Apple:

  • Kjent for innovasjon, design og kvalitet.
  • Har en sterk merkevare og lojal kundebase.
  • Engasjerer seg i bærekraft og samfunnsansvar.

Google:

  • Oppfattet som en leder innen teknologi og innovasjon.
  • Har en kultur for åpenhet og et godt arbeidsmiljø.
  • Engasjert i å gi tilbake til samfunnet gjennom ulike initiativer.

IKEA:

  • Kjent for rimelige og stilige møbler.
  • Har et sterkt fokus på bærekraft og miljøvennlighet.
  • Har bygget et rykte for et godt arbeidsmiljø og samfunnsansvar.

Hva skaper omdømme?

Omdømme skapes ikke av en eller to faktorer, men er et samspill mellom en lang rekke situasjonsbestemte faktorer som over tid skaper omdømme.  Disse påvirkningfaktorene kan sammenfattes i følgende illustrasjon.

Hva skaper virksomhetens omdømme?

Som det går frem av illustrasjonen over skapes omdømme av:

  • Markedskommunikasjon: Omdømme skapes delvis av det virksomheten selv sier og lover over tid.
  • Massemedia: Det som blir sagt og skrevet om virksomheten i massemedia påvirker også vår oppfattelse av virksomheten, kanskje mer enn det virksomheten selv sier og gjør.
  • eWom: Foruten at vi lar oss påvirke av det som blir sagt og skrevet i massemediene påvirkes vi også av det vi ser og leser i sosiale medier, kanskje i større grad enn av massemediene siden dette er meninger som kommer fra vårt sosiale nettverk.
  • Sosialisering: Andres holdninger og meninger om bestemte firmaer påvirker også kanskje i enda større grad enn jungeltelegrafen, spesielt hvis dette er meningene og holdningene til referansegrupper, opionsledere, nære venner og familie. Deres holdninger og meninger er noe vi ofte velger å adoptere for å oppnå anerkjennelse og status fra dem.
  • Egne erfaringer: Alle disse forholdene vil kontinuerlig bli vurdert opp mot våre egne verdier, holdninger, meninger, kunnskaper, opplevelser, forventninger og erfaringer før vi gjør oss opp en egen oppfattelse av en virksomhet.

Noen av disse faktorene har virksomheten selv kontroll over, men de fleste av dem er forhold som ligger utenfor virksomhetens direkte innflytelse. F.eks. er det umulig for virksomheten å spå alle dårlige nyheter som vil spre seg som ild i tørt gress i de sosiale mediene og andre steder. Det eneste virksomheten kan gjøre er å ta sine forhåndsregler og lage kriseplaner for å prøve å begrense skadeomfanget hvis noe som gir dårlig PR skulle oppstå.

Å skape et positivt omdømme som bygger på de verdiene som virksomheten ønsker å bli kjent for er ikke bare ekstremt vanskelig, men også tidkrevende. Vanskelig fordi enhver omdømme strategi går ut på å gi markedet og kundene et bestemt inntrykk av virksomheten. Å gi folk et ønsket inntrykk av noe er ikke bare ekstremt komplisert, da alle mennesker er forskjellig, men krever også at alt virksomheten sider de er, gjør og sier må stemme overens med dette kjernebudskapet som utgjør omdømme- eller merkevarestrategien.

Prosessen med å skape et ønsket omdømme kan beskrives med følgende forenklende modell (Supphellen 2006):

omdomme-dannelsen
Merkestrategi og omdømmeutvikling

Utgangspunktet for omdømme strategien er virksomhetens gjeldende visjon, kultur og omdømme. Det ønskede omdømme bør ha sitt utgangpunkt i virksomhetens visjon som angir hva som er virksomhetens ”drøm” for fremtiden, og den må være forankret og passe til virksomhetens eksisterende organisasjonskultur for å sikre at det er samsvar mellom virksomhetens eksisterende verdigrunnlaget (kultur) og det ønskede omdømmet. At det ønskede omdømme bygger på virksomhetens eksisterende verdigrunnlag er en forutsetning for å lykkes, da det er den gjeldende kulturen som skaper ”sannhetens øyeblikk” når kundene oppsøker virksomheten og som dermed skaper kundenes oppfattelse av virksomheten.

Omdømme modell
Figuren er laget av Terje Flate og Tom Victor Franzen

Modellen over viser veien fra identitet til image og omdømme. Modellen er bygget på modeller og tekst fra 3 bøker: Apeland, 2010: Det gode selskap – Omdømmebygging i praksis; Brønn og Ihlen, 2009: Åpen eller innadvendt – Omdømmebygging for organisasjoner og Samuelsen, Bendik Meling m.fl., 2010: Merkevareledelse på norsk 2.0.

Modellens utgangspunkt er markert i blått (nummer 1) og er virksomhetens identitet. Identiteten består av virksomhets-, organisasjons- og visuell identitet. Bedriftens kultur, symbolikk og visjon er med på å skape disse ulike formene for identitet.

Når man har forankret en tydelig og god identitet som kjerne, kan man ved hjelp av hvordan man kommuniserer og samhandler (atferd) med omgivelsene og innad skape et image eller inntrykk av organisasjonen (markert i oransje, nummerert 2).

Social Employees dreier seg om hvordan ansatte kan fungere som en markedsføringskanal, med andre ord hvordan atferd kan være med å forme både image og identitet. Det er viktig å merke seg pilene i midten av modellen, som viser en toveis påvirkning: Identitet påvirker image, og image vil også påvirke identiteten tilbake.

Et image vil over tid forme bedriftens omdømme (markert i rødt, nummerert 3). Alle faktorene som ligger rundt omdømmet i modellen er aspekter som vil være med å forme interessentenes oppfatning av bedriften, for eksempel samfunnsansvar, etikk og deres produkter/tjenester.

En refleksjon av virksomhetens identitet

Omdømme bør være en refleksjon av virksomhets identitet sies det. Problemet er bare at når vi snakker om identitet snakker vi om mange ulike former for identitet. F.eks.
visuell identitet, virksomhetsidentitet og organisasjonsidentitet.

Omdømmebyggingen bør starter med organisasjonsidentiteten som dreier seg om å svare på spørsmålene:

  • Hvem er vi som organisasjon?
  • Er organisasjonmedlemmene enige i denne definisjonen?
  • I hvilken grad identifiserer medlemmene seg med organisasjonen?

Her spiller organisasjonskulturen en viktig rolle for å skape samhold og forankre felles verdier. Denne organisasjonsidentiteten må vi så videreutvikle til en visuell identitet som viser oss og omverden hvem vi er og hva vi står for. Vi sier derfor gjerne at omdømme er en refleksjon av virksomhetens identitet. 

Samsvaret mellom hva virksomheten er, gjør og sier avgjør omdømme

Selv om det er tusenvis av små forhold som er med på å skape virksomhetens omdømme kan de forholdene som syvende og sist avgjør virksomhetens omdømme sammenfattes i følgende enkle modell:

Samsvar mellom hva virksomheten er, sier og gjør

Modellen over forklarer at virksomhetens omdømme skapes over tid av:

Hvor godt samsvar det er mellom det virksomheten er, gjør og sier.

Faktisk er omdømmebygging ikke vanskeligere enn dette. Sier virksomheten en ting, men gjør noe annet mister hele omdømmebyggingen sin troverdighet. Det samme skjer hvis virksomheten oppfatter seg selv som et luksusmerke og kommuniserer dette ut i markedet, mens markedet selv oppfatter virksomheten som et lavprismerke.

Omdømme er med andre ord ikke et uttrykk for hvordan virksomhetens selv ønsker at andre skal oppfatte dem, men hvordan de faktisk oppfatter dem.

Selv om det er omgivelsenes oppfattelse av virksomheten som avgjør virksomhetens omdømme i markedet betyr dette ikke at du selv ikke kan påvirke dette omdømme. Selvfølgelig kan du det, men hver klar over at et omdømme skapes over tid, noe som gjør at det også tar tid å endre det. For å skape et ønsket omdømme må virksomheten derfor utvikle en omdømmestrategi som bygger på de samme prinsippene som gjelder for merkevarestrategien til virksomheten.

Omdømme er 1 av 6 konkurransevirkemidler

Profil i form av omdømme og merkevarebygging er idag blitt ett konkurransevirkemiddel på linje med produkt, pris, distribusjon, kommunikasjon og service. Det vi si et avgjørende virkemiddel virksomheten kan bruke for å vinne konkurransen med sine konkurrenter. Vi kan faktisk gå så langt idag som å si at omdømme ikke bare er blitt et konkurransevirkemiddel, men det viktigste konkurransevirkemidlet en virksomhet har. Dette fordi en virksomhet kan relativt raskt endre sitt produkt, pris, distribusjon og markedskommunikasjoninnsats, men de kan ikke endre sitt omdømme, ihvertfall ikke uten en dyr og omfattende re-brandingstrategi som går over flere år.

Omdømme er et viktig konkurransefortrinn

Omdømme er også et av de viktigste konkurransefortrinnene en virksomhet kan ha. Dette fordi et godt omdømme gjør at kundene forholder seg lojale mot virksomheten og ikke glemmer virksomheten når et behov virksomheten kan dekke oppstår. 

Å skape et godt omdømme tar imidlertid tid og krever i mange tilfeller at vi også må ta ibruk merkevarebygging for å klare å skille virksomheten ut fra konkurrenten på en positiv måte og gi kundene en grunn for å huske virksomheten.

Corporate branding (omdømme) vs. product branding (merkevarebygging)

Stephen King (1991) var en av de første som skilte mellom product branding og company branding. Mens produkt branding går ut på å utvikle en merkevarestrategi for et produkt eller tjeneste går corporate branding ut på å bygge en merkevare rundt virksomheten istedenfor verditilbudet. Corporate branding kalles derfor i Norge for omdømme bygging.

merkevare-omdomme

Hvorfor er et godt omdømme viktig?

En gjennomsnittlig nordmann har et aktivt ordforråd på omtrent 6.000 ord, og de fleste av dem skal brukes til andre ting en å beskrive bestemte produkter og leverandører. Det finnes bare i Norge over 100.000 varemerker og merkevarer idag, og spør du om hvor mange merker en potensiell kunde husker innenfor en bestemt produktgruppe, vil de maksimalt huske 4-6 merker eller leverandører, selv om det finnes langt over 20 ulike merker og leverandører å velge mellom. Dette gjelder uansett hvilken produkt- eller tjenestegruppe vi snakker om.

Skal virksomhetens tilbud i det hele tatt bli vurdert når kunden bestemmer eg for å kjøpe et slikt produkt eller tjeneste, gjelder det først og fremt å komme med i betraktningen. Omdømmebygging går dermed ut på å plassere virksomheten/merke i kundenes evoked set slik at merke er sikker på å bli tatt med i betraktningen hver gang et behov eller problem virksomheten kan dekke oppstår. Husker vedkommende ikke virksomheten og dets verditilbud, vil de heller ikke vurdere å kjøpe det. Det gjelder derfor å gi kundene en grunn til å huske virksomheten slik at virksomheten alltid kommer med i betraktning når de skal vurdere å kjøpe et produkt eller tjeneste som virksomheten leverer.

Jo bedre rykte en virksomhet har, jo enklere er det å selge noe til en kunde. Dette har vært en allment akseptert antagelse så lenge jeg har levd.

For å oppnå dette benytter stadig flere virksomheter seg av en omdømme strategi som skal gi kundene en grunn til å huske virksomheten og virksomhetens verditilbud.

Et godt omdømme kan også være av betydelig konkurransefortrinn, såfremt det er verdifullt, sjeldent og ikke kan imiteres (Brønn og Ihlen 2009, 79). Et godt omdømme er det samme som å ha en god merkevare, med alle de fordelene dette medfører. (Blichfeldt 2005, 15).

Et godt omdømme trenger imidlertid ikke å være det som er avgjørende for om en virksomhet gjør det bra eller ikke, men et godt omdømme skaper uansett tillit, noe som igjen er selve forutsetnigen for alt salg og relasjonsbygging. 

En god bedriftsprofil har betydning for de ansatte og alle som bedriften er avhengig av. Mange markedsførere har fått erfart at det viktigste ikke er å skaffe nye kunder og økte markedsandeler, men å holde på de eksisterende og få dem heller til å kjøpe mer og oftere. Et godt omdømme er da en forutsetning for å lykkes med strategien. 

Innovasjon Norge sier at et bevisst forhold til omdømme- og merkevarebygging gir bedriften betydelige konkurransefortrinn. Internasjonale studier viser at verdien er enorm – enten du måler i kundelojalitet, markedsandeler eller i kroner og øre.

De sier også at internasjonale målinger viser at verdien av et godt omdømme ser ut til å være særlig stor når det gjelder bedriftens evne til å:

  • rekruttere og beholde medarbeidere
  • utvikle sterke kunderelasjoner i bedriftsmarkedet (B2B)
  • bygge økt kundelojalitet i forbrukermarkedet (B2C)
  • øke tilliten til selskapet i alle målgrupper
  • håndtere og overvinne kriser som måtte ramme bedriften

Omdømmebygging er mer enn bare kommunikasjon. Virksomhetens omdømme er summen av alle de oppfatningene som omgivelsene har av den, og som formes av en rekke forhold:

  • Produktopplevelse
  • Kompetanse
  • Ledelse og ansatte
  • Bedriftskultur
  • Servicegrad
  • Kundeorientering
  • Kommunikasjon og profilering
  • Distribusjon og salg
  • Samfunnsansvar

Dette forutsetter høy kunnskap om kundene, sier Innovasjon Norge. Vi må vite hvem målgruppene er, forstå beslutningsprosesser, behov og brukssituasjoner. Vi må også kjenne konkurrentene og vite hvordan vi kan være annerledes eller bedre enn dem. Denne kunnskapen må deretter nedfelles i en omdømme-/merkevarestrategi som får konsekvenser for hvordan bedriften:

  • utvikler varer og tjenester
  • organiserer virksomheten, bygger internkultur og kompetanse
  • prioriterer sin markedsføring (Innovasjon Norge)

Dette arbeidet blir bare vellykket dersom mål og strategier er forankret hos eiere, styret, ledelsen og de ansatte.

Hvordan bygge og opprettholde et godt omdømme?

Følger du denne fremgangsmåten har du en god start på å bygge eller opprettholde et godt omdømme:

  • Lever på løftene: Sørg for at produkter og tjenester oppfyller eller overgår kundens forventninger.
  • Transparens og ærlighet: Vær åpen om virksomhetens handlinger og beslutninger, og kommuniser ærlig med interessenter.
  • Kundebehandling: Gi eksepsjonell kundeservice og håndter klager raskt og effektivt.
  • Ansattes engasjement: Behandle ansatte rettferdig og skap et positivt arbeidsmiljø.
  • Samfunnsengasjement: Involver virksomheten i samfunnsprosjekter og miljøinitiativer.
  • Kontinuerlig forbedring: Invester i forskning og utvikling for å sikre at produkter og tjenester holder høy kvalitet.
  • Effektiv kommunikasjon: Bruk sosiale medier, pressemeldinger og andre kommunikasjonskanaler for å dele positive historier og prestasjoner.

Hvordan håndtere omdømmekriser?

Omdømmekriser vil oppstå fra tid til annen. Når slike kriser oppstår er det ekstremt viktig at de blir håndtert korrekt slik at skadevirkningene på omdømme blir så liten som mulig. Korrekt håndtering av omdømmekriser kjennetegnes av;

  • Rask respons: Reager umiddelbart og ta ansvar.
  • Transparens: Vær åpen om hva som har skjedd og hvilke tiltak som settes i verk for å rette opp situasjonen.
  • Kommunikasjon: Hold interessenter informert gjennom regelmessige oppdateringer.
  • Lær av hendelsen: Analysér hva som gikk galt og implementer tiltak for å unngå lignende hendelser i fremtiden.
  • Gjenoppbygg tillit: Fokuser på å gjenopprette relasjoner og tillit hos kunder og andre interessenter.

Eksempel på håndtering av en omdømmekrise

Johnson & Johnson Tylenol Krise (1982):

  • Hendelse: Flere mennesker døde etter å ha inntatt Tylenol kapsler som var blitt forgiftet med cyanid.
  • Respons: Johnson & Johnson trakk alle Tylenol produkter fra hyllene og kommuniserte åpent med offentligheten om krisen.
  • Tiltak: De innførte nye, sikrere emballasjer og utviklet en omfattende kommunikasjonsstrategi for å gjenopprette tillit.
  • Resultat: Deres raske og ærlige respons hjalp dem med å gjenopprette sitt gode omdømme og tillit hos forbrukerne.

 

Kilder:

  • Apeland, 2010: Det gode selskap – Omdømmebygging i praksis
  • Brønn og Ihlen, 2009: Åpen eller innadvendt – Omdømmebygging for organisasjoner
  • Samuelsen, Bendik Meling, 2010: Merkevareledelse på norsk 2.0.
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/161591/Bachelor2013.pdf
  • http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1553/thesis.pdf
  • http://www.innovasjonnorge.no/contentassets/1fa5fc78fb344823a23b9d268365ac69/11215_infohandbok_web.pdf
Du leser nå artikkelserien: Omdømme

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Hvordan bygge et godt omdømme? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Hvordan bygge et godt omdømme?
  • Internt omdømme (”employer branding”)
  • Evoked set
  • Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
  • Balmers ACID-test
  • Omdømmestrategi
  • Aakers elements of a corporate brand
  • Omdømme stjernen
  • Synlighet og omdømme
  • Annerledesstrategi og omdømme
  • Ektehet og omdømme
  • Åpenhet (transparent) og omdømme
  • Konsistent og omdømme
  • RepTrak
  • Du leser nå artikkelserien: Kommunikasjonsplan

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Push- og pull – strategier (trykk- og trekk kommunikasjon)Kommunikasjonvirkemiddel >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kommunikasjonsplan
  • Situasjonsanalyse (analyse av markedssystemet)
  • Valg av målgruppe, nivå for innsats og tidsplan
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Oppgavediagnose
  • Kommunikasjonsmål
  • Kommunikasjonsstrategi
  • Push- og pull – strategier (trykk- og trekk kommunikasjon)
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Kommunikasjonvirkemiddel
  • Innholdsstrategi
  • Utformingstrategi
  • Media-strategi (media plan)
  • Implementeringsstrategi til kommunikasjonsplanen
  • Du leser nå artikkelserien: Markedsplanlegging

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << 4-planleggingsdimensjoner for markedsføringenFør kjøpet: Skape rette forventninger >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Markedsplanlegging
  • Situasjonsanalyse
  • Målgruppe
  • Kjøper- og selgerinitativ
  • Markedsmål
  • Markedsstrategi
  • Oppgavediagnose
  • Markedsføringsoppgaver
  • Markedsføringsmiks og konkurransevirkemidler
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Kommunikasjonvirkemiddel
  • 4-planleggingsdimensjoner for markedsføringen
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Før kjøpet: Skape rette forventninger
  • Under kjøpet: Skape en opplevelse som overgår forventningene
  • Etter kjøpet: Følge opp kunden
  • Inbound markedsføring
  • Markedsplan
  • USP – Uniqe Selling Point (Unikt Salgs Poeng)
  • Du leser nå artikkelserien: Konkurransevirkemidler

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Markedskommunikasjon
        Andre artikler i serien er: 
  • Markedsføringsmiks og konkurransevirkemidler
  • Produkt
  • Distribusjon
  • Pris (konkurransevirkemiddel)
  • Service / tjeneste
  • Markedskommunikasjon
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Du leser nå artikkelserien: Konkurransefortrinn

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Salg og distribusjon som konkurransefortrinnTjenesteutsetting som konkurransefortrinn >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Konkurransefortrinn
  • Grunnlaget for valg av konkurransefortrinn og konkurrentstrategi
  • Ressurs og ressursforvaltning
  • Ressurs som konkurransefortrinn
  • Ressursanalyse og evneanalyse
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • KIKK modellen
  • Konkurrentanalyse («5 forces»)
  • Miles og Snows generiske forretningsstrategier
  • Porters generiske konkurrentstrategier
  • Kostnadsleder strategi
  • Differensieringstrategi
  • Fokusering – nisjestrategier
  • Teknologiske fortrinn som konkurransefortrinn
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Verdiskapning som konkurransefortrinn
  • Business Intelligence (BI)
  • Salg og distribusjon som konkurransefortrinn
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Tjenesteutsetting som konkurransefortrinn
  • Du leser nå artikkelserien: Forretninggrunnlaget

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Verdigrunnlag (kjerneverdier)Strategisk kjerne >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsgrunnlag
  • Forretningside
  • Visjon
  • Forretningsmodell
  • Verdigrunnlag (kjerneverdier)
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Strategisk kjerne
  • Du leser nå artikkelserien: Forretningsplan

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Verdigrunnlag (kjerneverdier)Forretningsmodell >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsplan – formål & funksjon
  • Forretningsplan – den akademiske tilnærmingen
  • Forretningsplan – hvilke punkter må være med og hvordan skrive planen?
  • Praktiske råd for å lage en god forretningplan
  • Situasjonsanalyse
  • Scenario
  • Forretningsgrunnlag
  • Forretningside
  • Visjon
  • Verdigrunnlag (kjerneverdier)
  • Omdømme (Corporate branding)
  • Forretningsmodell
  • Strategisk kjerne
  • Forretningsmål
  • Forretningsstrategi
  • Forretningsplanens del-planer
  • Økonomiplan (ressursplan)
  • Markedsplan
  • Prosessplan
  • Supportplan
  • Kilder til informasjon i forretningsplanen