Prisdifferensiering


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 5 av 22 artikler om Konkurransevirkemidler - Pris
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Når en bedrift opererer på helt avskilte markeder, kan det være lønnsomt å selge produktet med forskjellig pris til ulike kjøpegrupper. Dette kalles prisdifferensiering eller prisdiskriminering.

Forutsetninger

For at dette skal være mulig å drive med prisdifferensiering må disse forutsetningene være oppfylt:

  1. De ulike kjøpegruppene det dreier seg om må være totalt atskilt. Det må ikke være lekkasje mellom gruppene.
  2. Det være mulig å identifisere kundegrupper med ulik priselastisitet. Dvs. at produktet må ha ulik priselastisitet hos forskjellige kjøpegruppene
  3. Tilbyderen må kunne føre en selvstendig prispolitikk. Dvs. være en monopollist eller en av få aktører som anledning til å føre en selvstendig prispolitikk.

Dersom disse tre forutsetningene er fylt, lønner det seg generelt å ta høyest pris av de kjøpegruppene som har den laveste priselastisiteten.

Former for prisdifferensiering

De vanligste formene for prisdifferensiering er:

1. Kundegruppert prisdifferensiering

Her tar man forskjellig priser av ulike kundegrupper. Eksempler er ulik behandling av barn og voksne når det gjelder bruk av bl.a. Transport og kino (Barnebillett/Voksenbillett). Studenter og pensjonister får f.eks. Rabatter på tog og fly.

2. Bruksdifferensiering

Et annet eksempel er elektrisk kraft der industrien betaler mindre enn privathusholdningene. Her er det bruksområdet for produktet som ligger til grunn for differensieringen.

3. Geografisk prisdifferensiering

Et tredje eksempel er den geografiske prisdifferensieringen som ofte kalles dumping. Her har man forskjellige priser på ulike geografisk avgrenset område (Hjemme/utemarked). Mer bør selge til det utenforliggende markedet så lenge DEI, ute er større enn DEK.

Hvis man kan eksportere så mye man vil, vil mengden varer til hjemmemarkedet være der DEI, inne tangerer DEI, ute.

Utemarkedskvoten blir det resterende til der DEK skjærer DEI, ute.

4. Tidsmessig prisdifferensiering

Tidsmessig prisdifferensiering benyttes for å utjevne sesongsvingninger i etterspørselen. Til denne gruppen hører f.eks. Forskjellige hotellpriser i ukedagene og i helgen, ruteflyenes midtukepriser osv. Ved å foreta en tidsmessig prisdifferensiering kan man få utnyttet ledig kapasitet.

5. Markedsrettet prisdifferensiering

Dette er differensiering hvor samme, eller så godt som samme vare selges under flere merkenavn til forskjellige priser.

Eksempel på prisdifferensiering

I figuren under finner vi to rettlinjete etterspørselskurver for henholdsvis forretningsreiser (første klasse) og privatreiser (turistklasse) på en flyrute (Kurven for privatreiser er tegnet speilvendt, slik at antall reiser øker mot venstre.) Langs x-aksen finner vi antall reiser per år og langs y-aksen pris per reise.

Vi ser at etterspørselen er mer elastisk for privatreiser. Det betyr f.eks. at en prisøkning på privatreiser gir en større nedgang i antall solgte reiser sammenliknet med en tilsvarende prisøkning på forretningsreiser. I figuren finner vi også kurvene for grenseinntekt (GI) for de to markedene.

I dette eksemplet antar vi at grensekostnaden er konstant og lik 600 kr for hver ny reise som selges. I markedet for forretningsreiser finner vi optimal tilpasning der GI = GK, altså ved ca. 44 000 reiser. Dette gir en pris på ca. 2 800 kr per reise (som vi leser av på etterspørselskurven).

I markedet for privatreiser finner vi en tilsvarende optimal tilpasning ved ca. 56 000 reiser. Dette gir en pris på ca. 1 800 kr per reise. I dette tilfellet tar man altså to ulike priser fra to ulike kundegrupper for å øke overskuddet.

prisdifferensiering

Prisdifferensiering kan også forekomme mellom et hjemmemarked der tilbyderen er monopolist, og et utenlandsk marked med fullkommen konkurranse. I figuren under finner vi kurvene for etterspørsel, GI og GK for ett produkt. Hvis bedriften er monopolist på hjemmemarkedet, tilpasser han seg der GI hjemme = GK og setter prisen til 1 400 kr per enhet og selger 6 100 enheter. Tenk deg nå at han i tillegg kan selge produktet til utlandet for en fast pris på 1 200 kr per enhet. På utenlandsmarkedet er det altså fullkommen konkurranse. Grenseinntekten på utenlandsmarkedet blir dermed lik prisen på 1 200 kr.

prisdifferensiering

Bedriften tjener penger på den første enheten de selger til utlandet siden GIute > GK for denne (enhet nr. 6101). Vi ser at dette gjelder for de neste enhetene frem til ca. 7 150 enheter per år der GIute = GK. Han oppnår altså høyest overskudd ved å selge ca. 7 150 enheter totalt per år. Men bør han selge 6 100 enheter til hjemmemarkedet og resten til utlandet? Svaret er nei.

For den siste enheten han selger hjemme (nr. 6 100) er GIute > GIhjemme. Det betyr at han tjener mer på å selge denne enheten til utlandet fremfor å selge den hjemme (kostnaden er jo den samme). Det gjelder også de tidligere enhetene (nr. 6 099, 6 098, osv.) helt ned til enhet nr. 4 000 der GIute = GIhjemme. Han velger derfor å sette prisen phjemme = 1 600 kr per enhet og dermed selge 4 000 enheter på hjemmemarkedet. Antall enheter solgt til utlandet (for 1 200 kr per enhet) blir 7 150 – 4 000 = 3 150 enheter.

I dette tilfellet er det altså optimalt å sette prisen hjemme høyere enn den normale monopolprisen for å flytte enheter fra hjemmemarkedet til utenlandsmarkedet.

Kilder:

  • Morten Helbæ, Høgskolen i Nord-Trøndelag (2014) – KOMPENDIUM, Grunnleggende bedriftsøkonomi – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Konkurransevirkemidler - Pris

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Mål for prispolitikkenPrisstrategi og prispolitikk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Pris (konkurransevirkemiddel)
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Mål for prispolitikken
  • Prisdifferensiering
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Etterspørsel & priselastisitet
  • Priselastisitet
  • Tilbud
  • Markedslikevekt
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Vinnings optimal produksjonsmengde
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting