Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 6 av 14 artikler om Persepsjon

Som vi husker fra min innledende artikkel defineres persepsjon som:

“De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt”

I forrige artikkel beskrev jeg hvordan vi velger ut de stimuli vi lar oss eksponere for. Jeg skal nå se litt nærmere på hvordan vi organiserer disse stimuli.


Perseptuell organisering

Når vi mottar  sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover. De fem gestaltlovene kalles innen psykologien også for perseptuell organisering.

Prinsippene om perseptuell organisering (de fem gestaltlover) er:

1. Prinsippet om figur og bakgrunn

Dette er den mest grunnleggende av alle de “lovmessigheter” som styrer persepsjon. Uvilkårlig er det noe som står i forgrunnen, en figur, og noe annen mer diffust som ligger rundt og bak interessesentrum. Loven går ut på at når vi ser en avgrenset form, vil vi automatisk prøve å se stimuliet som en figur mot en bakgrunn. Hva som er bakgrunn og hva som er figur, er i imidlertid et subjektivt spørsmål.

persepsjon synet

2. Nærhetsprinsippet

Likhet og nærhet

Se på illustrasjonen til venstre. Her er det åtte linjer som står hver for seg, men antakelig oppfatter du dem som fire linjepar.

Årsaken til dette ligger i at hjernen din automatisk vil prøve å ordner dem i grupper. Elementer som står nær hverandre, oppfatter vi gjerne som samhørende.

3. Likhetsprinsippet (likhet og nærhet)

Ta utgangspunkt i illustrasjonen til høyre. Her oppfatter du sannsynligvis først at det er fem loddrette rekker med rundinger, og at tre av dem er svarte. Det er vanskeligere å oppfatte fem vannrette rekker hvor annenhver runding er svart. Dette kommer av at vi grupperer ting som likner hverandre, har samme form, format/størrelse, farge o.l.

Dersom det i en annonse er elementer du på en særlig måte vil knytte til ditt firmanavn, kan du f.eks. gi dem samme farge(r) som logoen.

4. Helhetsfaktoren

Vi ønsker å se på verden som så “hel” som mulig. Vi oppfatter eller ser helst sluttede eller lukkede former, hvis det er mulig. Hvis vi ser en brukket eller buet linje, oppfatter vi den gjerne som en trekant eller sirkel, selv om noen av linjen mangler. Dette kan vi benytte oss av i komposisjoner hvor det ikke er nødvendig å tegne hele linjen.

Vi får usynlige rammer som holder komposisjonen sammen. Jo mer forbrukerne må engasjere seg for å skape helhet i budskapet, desto bedre husker han det og desto mer fyller han det med sine egne erfaringer og følelser. Lovmessigheten har selvfølgelig sine grenser. Mange annonser har blitt for hemmelige når de har prøvd å spille på sluttethetsprinsippet.

5. Den gode kurves faktor

Når vi oppfatter en «god og klar» linje eller form, gjør den inntrykk på oss, og vi gjenkjenner ofte liknende linjer eller former seinere. I illustrasjonen til høyre oppfatter du antakelig en skrå linje bak fire linjear, men i virkeligheten er det fem atskilte linjestykker båk åtte enkelt stående linjer.

Maks 8 elementer 

Mennesket er ikke i stand til å motta altfor mange impulser på en gang. James Mayers og William Reynold mener at mennesker ikke er i stand til å motta mer enn åtte elementer på en gang (grensen for hvor mange atskilte elementer som kan oppfattes samtidig). Dette betyr at vi i utformingen av budskapet må  legge maksimal vekt på forenkling, og ikke gjøre som mange, fortelle “alt” – med det resultat at hele kommunikasjonen blir en eneste salat uten kommunikasjonsverdi var deres budskap.

Nyere teorier om oppmerksomhet legger vekt på at kapasiteten er mer fleksibel; den avhenger blant annet av i hvilken grad de forskjellige oppgaver legger beslag på de samme resurser. Det er således vanskelig eller umulig å følge med på to samtaler samtidig, men ikke så vanskelig å følge med i en samtale samtidig som man nyter utsikten. De betingelser som bestemmer hva oppmerksomheten vil bli rettet mot, ligger dels i den ytre simulussituasjon (bevegelse, farger, nyhet, simulusintensitet), dels i indre personbestemte forhold (interesser, innstilthet og forventninger).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Persepsjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Gestalt teorieneHvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
  • Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
  • Persuasion Knowledge Model
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Attribusjonsteori
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Behov, motiver og verdier