Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 6 av 16 artikler om Persepsjon

Lese tid (240 ord/min): 6 minutter

Hva er perseptuell organisering?

Perseptuell organisering er prosessene hjernen bruker for å strukturere og tolke sanseinntrykk til en forståelig og helhetlig oppfatning av omgivelsene. Dette innebærer å integrere visuelle, auditive og andre sensoriske stimuli til meningsfulle objekter og hendelser. 

Evnen til å organisere persepsjon er avgjørende for effektiv informasjonsbehandling, navigasjon, interaksjon, læring og tilpasning. Utfordringer som optiske illusjoner og sanseforstyrrelser illustrerer kompleksiteten og betydningen av denne prosessen. Perseptuell organisering er essensiell for å navigere og forstå verden rundt oss.

I forrige artikkel beskrev jeg hvordan vi velger ut de stimuli vi lar oss eksponere for. I denne artikkelen vil jeg se litt nærmere på hvordan vi organiserer disse stimulus.

Gestaltlovene (gestalt teori)

De fem viktigste grunnreglene for perseptuell organisering kalles gestaltlover. De fem gestaltlover) er:

Prinsippet om figur og bakgrunn

Dette er den mest grunnleggende av alle de “lovmessigheter” som styrer persepsjon. Uvilkårlig er det noe som står i forgrunnen, en figur, og noe annen mer diffust som ligger rundt og bak interessesentrum. Loven går ut på at når vi ser en avgrenset form, vil vi automatisk prøve å se stimuliet som en figur mot en bakgrunn. Hva som er bakgrunn og hva som er figur, er i imidlertid et subjektivt spørsmål.

persepsjon synet

Nærhetsprinsippet

Likhet og nærhet

Se på illustrasjonen til venstre. Her er det åtte linjer som står hver for seg, men antakelig oppfatter du dem som fire linjepar.

Årsaken til dette ligger i at hjernen din automatisk vil prøve å ordner dem i grupper. Elementer som står nær hverandre, oppfatter vi gjerne som samhørende.

Likhetsprinsippet (likhet og nærhet)

Ta utgangspunkt i illustrasjonen til høyre. Her oppfatter du sannsynligvis først at det er fem loddrette rekker med rundinger, og at tre av dem er svarte. Det er vanskeligere å oppfatte fem vannrette rekker hvor annenhver runding er svart. Dette kommer av at vi grupperer ting som likner hverandre, har samme form, format/størrelse, farge o.l.

Dersom det i en annonse er elementer du på en særlig måte vil knytte til ditt firmanavn, kan du f.eks. gi dem samme farge(r) som logoen.

Helhetsfaktoren

Vi ønsker å se på verden som så “hel” som mulig. Vi oppfatter eller ser helst sluttede eller lukkede former, hvis det er mulig. Hvis vi ser en brukket eller buet linje, oppfatter vi den gjerne som en trekant eller sirkel, selv om noen av linjen mangler. Dette kan vi benytte oss av i komposisjoner hvor det ikke er nødvendig å tegne hele linjen.

Vi får usynlige rammer som holder komposisjonen sammen. Jo mer forbrukerne må engasjere seg for å skape helhet i budskapet, desto bedre husker han det og desto mer fyller han det med sine egne erfaringer og følelser. Lovmessigheten har selvfølgelig sine grenser. Mange annonser har blitt for hemmelige når de har prøvd å spille på sluttethetsprinsippet.

Den gode kurves faktor

Når vi oppfatter en «god og klar» linje eller form, gjør den inntrykk på oss, og vi gjenkjenner ofte liknende linjer eller former seinere. I illustrasjonen til høyre oppfatter du antakelig en skrå linje bak fire linjear, men i virkeligheten er det fem atskilte linjestykker bak åtte enkelt stående linjer.

Andre viktige prinsipper innen perseptuell organisering er:

  • Kontinuitet (Continuity) – Linjer og mønstre blir oppfattet som sammenhengende og kontinuerlige.
  • Lukking (Closure) – Tendensen til å fylle inn manglende informasjon for å skape en komplett, sammenhengende form.
  • Felles skjebne (Common Fate) – Elementer som beveger seg i samme retning eller hastighet, oppfattes som en enhet.

Maks 8 elementer 

Mennesket er ikke i stand til å motta altfor mange impulser på en gang. James Mayers og William Reynold mener at mennesker ikke er i stand til å motta mer enn åtte elementer på en gang (grensen for hvor mange atskilte elementer som kan oppfattes samtidig). Dette betyr at vi i utformingen av budskapet må  legge maksimal vekt på forenkling, og ikke gjøre som mange, fortelle “alt” – med det resultat at hele kommunikasjonen blir en eneste salat uten kommunikasjonsverdi var deres budskap.

Nyere teorier om oppmerksomhet legger vekt på at kapasiteten er mer fleksibel; den avhenger blant annet av i hvilken grad de forskjellige oppgaver legger beslag på de samme resurser. Det er således vanskelig eller umulig å følge med på to samtaler samtidig, men ikke så vanskelig å følge med i en samtale samtidig som man nyter utsikten. De betingelser som bestemmer hva oppmerksomheten vil bli rettet mot, ligger dels i den ytre simulussituasjon (bevegelse, farger, nyhet, simulusintensitet), dels i indre personbestemte forhold (interesser, innstilthet og forventninger).

Mekanismer for perseptuell organisering

  • Figur-Grunnskille (Figure-Ground Segregation) – Skille mellom et objekt (figur) og dets bakgrunn (grunn). Eksempel: Se en vase mot en vegg, der vasen er figuren og veggen er bakgrunnen.
  • Gruppering – Kombinere individuelle elementer til større helheter basert på gestaltnivåprinsipper. Eksempel: Oppfatte en rad av stoler som en sammenhengende enhet på grunn av deres nærhet og likhet.
  • Perseptuell fylling – Utfylling av manglende eller tvetydig informasjon for å danne en helhetlig oppfatning. Eksempel: Se en delvis skjult katt som en komplett katt selv om deler av kroppen er skjult av et objekt.
  • Kontekstuell tilpasning – Bruk av kontekstuell informasjon til å forstå og organisere persepsjon. Eksempel: Tolke en uklar figur som en bokstav basert på de omkringliggende bokstavene i et ord.

Eksempler på perseptuell organisering

  • Visuell perseptuell organisering – Når du ser et tre i en skog, gjenkjenner hjernen din treets form, farge og struktur som et enkelt objekt, selv om det er mange andre visuelle stimuli rundt.
  • Auditiv perseptuell organisering – Når du lytter til en samtale på en støyende fest, kan hjernen din fokusere på stemmen til personen du snakker med og filtrere bort bakgrunnsstøy.
  • Taktil perseptuell organisering – Når du kjenner en gjenstand med hendene, kan hjernen din integrere informasjon om form, tekstur og temperatur for å gjenkjenne gjenstanden.

Hvilken betydning og funksjon har perseptuell organisering?

  • Effektiv informasjonsbehandling – Perseptuell organisering lar oss raskt og effektivt behandle store mengder sensorisk informasjon og fokusere på det som er viktig.
  • Navigasjon og interaksjon – Evnen til å organisere persepsjon er avgjørende for å navigere i omgivelsene og samhandle med objekter og mennesker på en meningsfull måte.
  • Læring og tilpasning – Perseptuell organisering spiller en rolle i læringsprosesser ved å hjelpe oss med å gjenkjenne mønstre og sammenhenger i ny informasjon.

Utfordringer i perseptuell organisering

  • Optiske illusjoner – Optiske illusjoner utnytter svakheter eller særegenheter i perseptuell organisering, og demonstrerer hvordan hjernen kan tolke visuell informasjon feilaktig.
  • Sanseforstyrrelser – Personer med visse nevrologiske eller psykologiske tilstander kan ha vansker med perseptuell organisering, noe som påvirker deres evne til å forstå og navigere i verden.
Du leser nå artikkelserien: Persepsjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?Gestalt teoriene >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
  • Psykiske forsvarsmekanismer
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykk?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell og selektiv tolkning – Hvordan vi tolker sanseinntrykk
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Behov, motiver og verdier
  • Persuasion Knowledge Model (overtalelseskunnskapsmodellen)
  • Attribusjonsteori
  • USP – Uniqe Selling Point (Unikt Salgs Poeng)
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.