Som vi husker fra min innledende artikkel defineres persepsjon som:
“De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt”
I forrige artikkel beskrev jeg hvordan vi velger ut de stimuli vi lar oss eksponere for. Jeg skal nå se litt nærmere på hvordan vi organiserer disse stimuli.
Innholdsfortegnelse
Perseptuell organisering
Når vi mottar sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover. De fem gestaltlovene kalles innen psykologien også for perseptuell organisering.
Prinsippene om perseptuell organisering (de fem gestaltlover) er:
1. Prinsippet om figur og bakgrunn
Dette er den mest grunnleggende av alle de “lovmessigheter” som styrer persepsjon. Uvilkårlig er det noe som står i forgrunnen, en figur, og noe annen mer diffust som ligger rundt og bak interessesentrum. Loven går ut på at når vi ser en avgrenset form, vil vi automatisk prøve å se stimuliet som en figur mot en bakgrunn. Hva som er bakgrunn og hva som er figur, er i imidlertid et subjektivt spørsmål.
2. Nærhetsprinsippet
Se på illustrasjonen til venstre. Her er det åtte linjer som står hver for seg, men antakelig oppfatter du dem som fire linjepar.
Årsaken til dette ligger i at hjernen din automatisk vil prøve å ordner dem i grupper. Elementer som står nær hverandre, oppfatter vi gjerne som samhørende.