Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Sosialisering er:

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet de inngår i.

Denne prosessen kaller vi for sosialiseringsprosessen, og er et uttrykk for all den sosiale læring vi har gått igjennom siden fødselen for å lære oss å passe inn og fungere i det samfunnet og de sosiale gruppene vi er en del av.

Med sosial læring menes:

Den læringen vi gjør oss gjennom samvær med andre mennesker om hvilke kulturelle mønstre og sosiale normer de forventer vi skal følge i ulike sosiale roller for å bli sosialt akseptert i den kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene og referansegruppene vi inngår i.

Sosialiseringsprosessens formål er å bidra til utvikling av:

  • Psykisk kompetanse: følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk.
  • Sosial kompetanse: samhandlings- og kommunikasjonevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningferdigheter m.m
  • Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer.

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi å skille mellom hva som er riktig og galt (moralsk og etisk riktig). Vi lærer å blir «gode samfunnsborgere».

Sosialiseringsprosessens fire stadier

En person går gjennom fire ulike stadier i sosialiseringsprosessen:

  1. Imitasjon – etterligning av andres atferd og holdninger.
  2. Identifisering – gjøre andres holdninger til sine egne.
  3. Internalisering – når en holdning som kommer fra andre oppleves som din egen.
  4. Integrering – holdninger er forankret som en grunnleggende personlig verdi.

Sosiale normer

Regler som forteller om hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner kalles normer! En del normer er uskrevne normer som vi kan automatisk, som hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med familien (skikk og bruk). F.eks. rydd inn tallerkenen når du er ferdig med maten.? Dette kalles uformelle normer.

Andre normer er skrevet ned, så de nytter det ikke å lure seg unna. F.eks. “ikke bryte skolens regelverk” , “det er ikke lov å bruke narkotika” osv. Dette er formelle normer.

Normene, uavhengig av om de er uskrevne eller skrevne normer, blir automatisk en del av oss etterhvert som vi vokser opp. Vi sier da at de har blitt internaliserte.

Sosial kontroll

Internaliserte normer er normer som er blitt en naturlig del av oss, og som vi følger uten at vi er klar over det for å ikke bryte de sosiale normene som gjelder i den aktuelle situasjonen, og for den aktuelle sosiale rollen. Dersom vi bryter normene, blir vi møtt med reaksjoner, kalt sanksjoner. Sanksjoner kan være positive eller negative. Fengselsstraff er et eksempel på en negativ sanksjon. Den kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet for å etterleve normene som gjelder til de ulike sosiale rollene og sosiale klassene kaller vi for sosial kontroll. Vi bruker sanksjoner når det utøves sosial kontroll, altså straff og belønning

Bygger på sosial læringsteori

Teoriene om sosialiseringsprosessen bygger på teoriene innen sosial læringsteori som prøver å forklare hvordan vår personlighet blir formet gradvis gjennom sosial læring siden vi blir født.

Læringen skjer fra fødselen ved at barnet blir belønnet og straffet for ulike handlinger og væremåter, og ved at barnet observerer andre som blir belønnet og straffet for det de gjør. Ubevisst overtar barnet innstillinger fra den nærmeste familiekretsen, særlig fra familien. Senere får det sosiale miljøet som omgir den enkelte stadig større innflytelse på hvilke holdninger og atferd den enkelte utviser.

I følge sosial læringsteori blir vår atferd i stor grad bestemt av hvilke forventninger vi tror omgivelsene og andre har til oss. Atferden vår vil derfor variere fra situasjon til situasjon.

Selv om vi aldri slutter å lære av tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene hver gang vi sier eller gjør noe,  er læringsbetingelsene de 4 første årene av menneskets liv spesielt viktig for utformingen av vår personlighet og atferd i følge sosial læringsteori.

Primærsosialisering og sekundærsosialisering

En skiller gjerne mellom tre typer sosialisering:

  • Primærsosialisering – Den primære sosialiseringen foregår tidlig i livet sammen med mennesker som står oss nært. Det vil si foreldrene og familien vår. Denne form for sosialisering har størst betydning tidlig i våre liv og danner i stor grad vår personlighet.
  • Sekundærsosialisering – Den sekundære sosialiseringen foregår utenfor hjemmet. For eksempel på skolen, blant venner, i idrettslaget og på fritidsklubber. Denne tar mer over etter hvert som barnet blir eldre, og bygger videre på vår primærsosialisering. Sekundærsosialiseringen lærer oss hvilke sosiale roller som finnes og hvilke rolleforventninger vi må leve opp til for å bli sosialt akseptert av omgivelsene. Det vil kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene, referansegruppene og vennekretsen vi ønsker å bli sosialt akseptert i.
  • Tertiærsosialisering – Sosial påvirkning fra massemedia. F.eks. film, sosiale medier, aviser og reklame.

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg