Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 15 av 31 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Bedriftens samfunnsansvar

For å bekjempe fattigdommen i verden må alle bedrifter ta et samfunnsansvar. Ikke bare for å bekjempe den eksisterende fattigdommen, men også for å unngå at fattigdom oppstår.

Når vi snakker om å ta samfunnsansvar mener vi at alle bedrifter må ta et større ansvar for fattigdommen de opplever i sin hverdag enn det lovverket pålegger dem å gjøre. Hvilket samfunnsansvar bedriften bør ta for å bekjempe fattigdom er avhengig av bedriftens størrelse, hva bedriften holder på, hvor den operer og hvilken fattigdom som finnes rundt denne virksomheten.


Bedrifter som opererer i utviklingsland

For bedrifter som opererer i utviklingsland med absolutt fattigdom er det viktig at bedriften oppfyller følgende lovmessige og moralske krav for å bidra til en reduksjon av den absolutte fattigdommen i området de opererer i:

Arbeidsstyrke og lønn

  • Barnearbeid forekommer ikke. Barn skal gå på skolen ikke jobbe tilnærmet gratis på en farlig arbeidsplass for voksne.
  • Kvinner oppfordres til å søke jobb og betales på lik måte som menn. Ved at familien får en ekstra inntektskilde reduseres familiens fattigdom og antall barn går ned siden begge er i arbeid og avhengig av lønnen.
  • Den dårligst betalte i arbeidsstyrken får vesentlig bedre betalt en landets minstelønn.

Ressursutnyttelse og forurensing

  • Bedriften overforbruker ingen ressurser, men baserer sin virksomhet på bærekraftig utvikling
  • Bedriften slipper ikke gasser, tungmetaller eller gifter ut i naturen (vann, land og luft)
  • Bedriften legger ikke beslag på lokalbefolkningens vannkilde

Sykdomsbekjempelse

  • Alle ansatte har tilgang til gratis legehjelp og får gratis vaksinasjon, da ingen syke personer kan jobbe. Tilbudet bør ikke bare omfatte bedriftens ansatte, men også deres familie eller hele landsbyen de er en del av (hvis vi snakker om et fattig utviklingsland)

Familieplanlegging og prevensjon

  • Gi de ansatte og lokalbefolkningen opplæring i viktigheten av familieplanlegging for å redusere fødselsraten i området.
  • Gi de ansatte prevensjonsmidler

Å oppfylle minimuskravene over er bare et minstekrav. Enhver bedrift bør prøve å legge lista litt høyere enn dette.

Bedrifter som ikke opererer i utviklingsland

Selv om det er enklest å hjelpe de absolutt fattigste for bedrifter som opererer i utviklingsland med mange som er absolutt fattig, kan også bedrifter som kun operer i Norge hjelpe til med å bekjempe fattigdommen i verden.

Den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på er å skape arbeidsplasser, og selv om bedriften i seg selv ikke kan bidra til å skape flere arbeidsplasser eller forbedre infrastrukturen de er avhengig av finnes det allikevel mange muligheter for samfunnsbeviste bedrifter i Norge. F.eks. kan bedriften bidra med et fast beløp til en organisasjon som driver gode utviklingsprosjekter for fattige.

Andre måter å hjelpe dem på er å kjøpe produktene deres. Ved å kjøpe deres produkter istedenfor produkter fra et industriland sikrer du til økt etterspørsel etter deres produkter, noe som igjen skaper flere lokale arbeidsplasser for å ta unna denne økte etterspørselen.

Regjeringen sier av det på verdensbasis er behov for å skape minst 40 millioner nye arbeidsplasser i året. Lykkes vi ikke med å skape vekst og sysselsetting i utviklingsland, skaper vi en grobunn for økt fattigdom og ustabilitet. Dette er særlig viktig i Afrika og Midtøsten, hvor ungdomskullene er store.

Bekjempelse av relativ fattigdom

Det finnes mange former for fattigdom og man trenger ikke å være absolutt fattig for å trenge hjelp. Hvis du ser rundt deg i det norske samfunnet så finnes det mange som er relativt fattige der. De trenger også hjelp for å føle at de har et fullverdig liv. Vi tenker da ikke bare på fattige enkeltpersoner, men også fattige foreninger og organisasjoner som gjør samfunnsnyttig arbeid som ikke blir belønnet av noen. Overalt finner vi f.eks. idrettslag som mangler penger til drakter og nødvendig utstyr. Hvorfor ikke hjelpe dem med gratis nye drakter, mot å få logoen til bedriften trykt på brystet på draktene. På den måten får bedriften profilert seg ovenfor andre idrettslag i samme nærmiljø som de konkurrerer mot.

Hvordan kan bedriften få noe verdifullt tilbake?

Som vi påpekte i vår innledende artikkel om bedriftens samfunnsansvar så går samfunnsansvar IKKE ut på at bedriften skal drive med sponsing og ren veldedighet. Skal bedriften bruke penger på å hjelpe å bekjempe fattigdommen for noen, må bedriften få noe av tilsvarende verdi tilbake for at dette skal være en god strategi for bedriften. Dette trenger ikke bare være noe vi enkelt kan måle i penger, da det er mange andre ting som har verdi for en bedrift.

Å få gratis reklameplass på draktene til et idrettslag som takk for at bedriften kjøper nye drakter til idrettslaget er ett eksempel på å få noe tilbake. Andre ganger kan bedriften kanskje få tilbake gratis arbeidskraft ved at idrettslaget eller dem man måtte hjelpe deler ut reklame eller gir en annen form for fysisk hjelp med noe bedriften trenger å få gjort.

Det største potensialet ligger imidlertid i slike gjensidige tjenester, men i å utnytte hva bedriften gjør for å bekjempe fattigdommen i bedriftens markedsføring, eller rettere sagt i markedskommunikasjonen til bedriften. Ved å fortelle eksisterende og potensielle kunder hva bedriften gjør for å bekjempe fattigdommen i verden viser bedriften hva de står for til sine kunder og kan dermed forbedre sitt omdømme (brand image) voldsomt. Dette kan bedriften gjøre ved å fortelle om innsatsen på sine nettsider, i reklamen og sosiale medier. Mange har hatt enorm suksess ved å dele små videosnutter på Facebook og andre sosiale medier hvor de har laget korte videosnutter eller bare lagt ut bilder av hva de har gjort for ulike fattige grupper.

Å sette pris på slik merkevarebygging er ekstremt vanskelig, men du trenger ikke mye fantasi for å forstå at hvis et innlegg på Facebook blir delt 10.000 ganger og oppnår 1 million likes så har bedriften fått en enorm oppmerksomhet ovenfor en mengde potensielle kunder og interessenter, hvor de har vist dem at gjennom video eller bilder hva de konkret gjør for å hjelpe med å bekjempe absolutt eller relativ fattigdom. En oppmerksomhet som skaper positive assosiasjoner i bevisstheten til disse menneskene som skiller bedriften fra sine konkurrenter på en positiv måte. F.eks. kan vi si at “vi bruker x% eller “x kroner” av overskuddet vårt hvert år på å bekjempe fattigdommen i verden” for å få oppmerksomhet for vårt merke.

Hvis du gjør regnestykke vil du fort se at samfunnsinnsatsen bedriften gjør for nærmiljøet ofte ikke trenger å øke omdømme til virksomheten så mye for at bedriften begynner å tjene på samfunnsinnsatsen. Hvis en bilforhandler f.eks. bruker 50 000 kroner på å hjelpe bygda idrettslag, så trenger denne samfunnsinnsatsen bare å resultere i at de får solgt 1 ekstra bil hvis bilen koster 500 000 kroner og gir forhandleren minst 10% avanse (netto fortjeneste).

Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Fattigdom og fattigdomsbekjempelseDen tredelte bunnlinjen – people, planet, profit >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Miljøproblemer
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Plastikk i natur og hav : Omfang, konsekvenser og tiltak
  • Klimaendringer
  • Global oppvarming (drivhuseffekt)
  • Konsekvensene av global oppvarming
  • Tiltak mot global oppvarming
  • Bærekraftig utvikling
  • Jordens befolkning skaper miljøproblemer
  • Miljøproblemene skaper økt fattigdom og økte forskjeller
  • Fattigdom og fattigdomsbekjempelse
  • Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelse
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift