agenturer.no

Hva er arv og arving?

Arv er det å motta formuesgoder fra noen som har dødd. Formuesgodene man mottar etter den avdøde kalles arven og kan være eiendom, aksjer, penger eller andre formuesgoder. Hvilke arveregler som gjelder reguleres av arveretten, hvor arveloven danner grunnlaget for regelverket og praksisen på området. 


Hvorfor er arven viktig?

Siden arven vi mottar er den viktigste faktoren for fremtidig økonomisk velstand, og gir opphav til vedvarende sosioøkonomiske forskjeller og sosiale klasser, er fremtidig arv noe alle tenker mye på.

To arvetyper

Det finnes mange former for arv. Et grovskille som benyttes i norsk arverett er skillet mellom:

  1. Testamentarv
  2. Legalarv

Testamentarv

Testamentarv er arv vi mottar etter en avdød person fordi denne personen har testamentert en eller flere formuesgoder til oss gjennom sitt testament.

Et testament er et dokument man skriver mens man er i livet og som angir hvordan arven skal fordeles etter ens død og hvilke betingelser som skal være knyttet til arven. Dette er den eneste måten man kan bestemme at bestemte formuesgoder skal gå til bestemte personer eller formål etter at man er død. Det er også den eneste måten man kan unngå konflikter knyttet til fordelingen av arven etter ens død. Det er derfor å anbefale at alle skriver et testamente. 

Du kan testamentere bort hva du vil, til hvem du vil, så lenge testamentet ikke strider mot legalarvens bestemmelser. Strider testamentet mot legalarvens bestemmelser går legalarvens bestemmelser foran testamentet.

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Hvis avdøde hadde både ektefelle og barn er det 1/12 som kan testamenteres.

Legalarv

Finnes det ingen testament etter den avdøde legges arvelovens bestemmelser til grunn når arven skal fordeles. Arv du mottar fordi loven gir deg denne retten til formuesgodet kalles legalarv.


Arvinger

Arvinger er dem som har rett på å motta en arv i følge et testament eller arveloven.

I Norge er ektefelle og barna de nærmeste arvingene. Har man ikke ektefelle eller barn går arven til slektninger lenger ut i slektstreet. Har man verken ektefelle eller barn står man fritt til å testamentere bort hele arven til andre utenfor slekten.

Hvis det heller ikke finnes slike arvinger, arver besteforeldrene og deres etterkommere, men fjernere slektninger enn kusiner og fettere arver ikke, se § 3. Dersom arvelateren også har ektefelle, arver ektefellen etter reglene i kapittel II. Samboere kan også arve hverandre, men bare hvis de har felles barn, se § 28 b.

Dersom avdøde ikke har opprettet et testament vil arven etter den avdøde fordeles etter arverekkefølgen i arveloven. Arvelovens arverekkefølge er delt i tre klasser:

  • Arveklasse 1  –  Ektefelle, samboer og livsarvinger (avdødes barn) eller deres barn. De arver alt først. 
  • Arveklasse 2 – Hvis det ikke finnes slike direkte etterkommere etter avdøde, arver foreldrene og deres etterkommere, dvs. søsken og deres barn (nieser og nevøer).
  • Arveklasse 3 – Er avdødes besteforeldre eller besteforeldrenes barn osv. (dvs. tanter og onkler, og deres barn). Barn av kusiner og fettere arver ikke. Oldeforeldre og tremenninger har heller ikke arverett. 

Pliktdelarven = barnas rettigheter

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg