Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 23 artikler om Personlig økonomi


Hva er arv og arving?

Arv er det å motta formuesgoder fra noen som har dødd. Formuesgodene man mottar etter den avdøde kalles arven og kan være eiendom, aksjer, penger eller andre formuesgoder. Hvilke arveregler som gjelder reguleres av arveretten, hvor arveloven danner grunnlaget for regelverket og praksisen på området. 

Hvorfor er arven viktig?

Siden arven vi mottar er den viktigste faktoren for fremtidig økonomisk velstand, og gir opphav til vedvarende sosioøkonomiske forskjeller og sosiale klasser, er fremtidig arv noe alle tenker mye på.

To arvetyper

Det finnes mange former for arv. Et grovskille som benyttes i norsk arverett er skillet mellom:

  1. Testamentarv
  2. Legalarv

Testamentarv

Testamentarv er arv vi mottar etter en avdød person fordi denne personen har testamentert en eller flere formuesgoder til oss gjennom sitt testament.

Et testament er et dokument man skriver mens man er i livet og som angir hvordan arven skal fordeles etter ens død og hvilke betingelser som skal være knyttet til arven. Dette er den eneste måten man kan bestemme at bestemte formuesgoder skal gå til bestemte personer eller formål etter at man er død. Det er også den eneste måten man kan unngå konflikter knyttet til fordelingen av arven etter ens død. Det er derfor å anbefale at alle skriver et testamente. 

Du kan testamentere bort hva du vil, til hvem du vil, så lenge testamentet ikke strider mot legalarvens bestemmelser. Strider testamentet mot legalarvens bestemmelser går legalarvens bestemmelser foran testamentet.

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Hvis avdøde hadde både ektefelle og barn er det 1/12 som kan testamenteres.

Legalarv

Finnes det ingen testament etter den avdøde legges arvelovens bestemmelser til grunn når arven skal fordeles. Arv du mottar fordi loven gir deg denne retten til formuesgodet kalles legalarv.

Arvinger

Arvinger er dem som har rett på å motta en arv i følge et testament eller arveloven.

I Norge er ektefelle og barna de nærmeste arvingene. Har man ikke ektefelle eller barn går arven til slektninger lenger ut i slektstreet. Har man verken ektefelle eller barn står man fritt til å testamentere bort hele arven til andre utenfor slekten.

Hvis det heller ikke finnes slike arvinger, arver besteforeldrene og deres etterkommere, men fjernere slektninger enn kusiner og fettere arver ikke, se § 3. Dersom arvelateren også har ektefelle, arver ektefellen etter reglene i kapittel II. Samboere kan også arve hverandre, men bare hvis de har felles barn, se § 28 b.

Dersom avdøde ikke har opprettet et testament vil arven etter den avdøde fordeles etter arverekkefølgen i arveloven. Arvelovens arverekkefølge er delt i tre klasser:

  • Arveklasse 1  –  Ektefelle, samboer og livsarvinger (avdødes barn) eller deres barn. De arver alt først. 
  • Arveklasse 2 – Hvis det ikke finnes slike direkte etterkommere etter avdøde, arver foreldrene og deres etterkommere, dvs. søsken og deres barn (nieser og nevøer).
  • Arveklasse 3 – Er avdødes besteforeldre eller besteforeldrenes barn osv. (dvs. tanter og onkler, og deres barn). Barn av kusiner og fettere arver ikke. Oldeforeldre og tremenninger har heller ikke arverett. 

Pliktdelarven = barnas rettigheter

Hvis mor eller far ikke har opprettet et testament, arver barna alt foreldrene etterlater seg. Dør en av barna går deres andel til deres egne barn (barnebarna til den avdøde).

Mor eller far kan imidlertid begrense arven til barna ved å opprette et testament. Gjøres dette kommer de såkalte pliktdelsreglene i arveloven inn. Regler som skal beskytte barna mot testamentariske disposisjoner. Utgangspunktet er at 2/3-deler av nettoformuen skal gå til livsarvingene (barna). Dette kalles pliktdelsarv. Her er det ikke lov å forskjellsbehandle barne. Alle barn skal ha like stor andel av arven.

Den siste 1/3-delen kan foreldrene testamentere bort til andre og kalles friarven. Har man både ektefelle og barn kan man i praksis maksimalt testamentere bort 1/12 del av formuen.

Snakker vi om store økonomiske verdier kan foreldrene begrense pliktdelsarven til hvert barn til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (dvs. rundt 1,5 millioner kroner pr. mai 2019).

Eksempel: Far er skilt og etterlater seg to barn. Etterlater far seg tre millioner kroner, utgjør pliktdelsarven (2/3) 3 millioner kroner. Hvert barn arver således 1,5 million kroner hver, hvis far i testament har disponert friarven. Far må dermed etterlate seg mer enn tre millioner kroner for at begrensningen av pliktdelsarven til 15 grunnbeløpet i folketrygden får betydning. Etterlater far seg mindre enn fem millioner kroner, har barna alltid krav på to tredjedeler av arven. Etterlater far mer enn 3 millioner kroner i eksemplet over kan far testamentere bort resten. F.eks. gjennom å forskjellsbehandle sine barn eller gi pengene til andre. 

Ektefelles og samboers arverett

Ektefeller arver 1/4-del av boet. Ektefeller har også en minste arverett, der størrelsen avhenger av om man har felles barn eller ikke. Har ekteparet felles barn har ektefellen krav på 6 G. Har de ikke felles barn har de, reduseres minstekravet til 4 G. Denne minsteretten går foran pliktdelsarven til barn.

Arvereglene avgjøres også om ekteparet har felleseie eller særeie. Har ekteparet felleseie er det den gjenlevende ektefellen som alene bestemmer hvordan det skal ordnes med den avdøde ektefellens dødsbo. Har ekteparet særeie har den gjenlevende ektefellen ingen arverett på formuesgjenstandene som inngår i særeiet.

Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten. Samboere med felles barn, eller med minst 5 års samboerskap har en minste arverett på 4 G.

Offentlig skifte

Hvis arvingene ikke ønsker å ta ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan de be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne.

Skiftet og uskiftet bo

Når en ektefelle dør kan den gjenlevende ektefellen velge om dødsboet straks skal skiftes – deles – mellom arvingene, eller om man vil beholde alt i et såkalt “uskiftet bo”.

Uskiftet bo betyr at den gjenlevende ektefellen kan utsette skifteoppgjøret, og disponere over felleseiet, nesten som om de er eieren.

Samboere med felles barn har også rett til å sitte i uskiftet bo. Dette gjelder for felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som de brukte sammen. Samboeren kan også ta over andre eiendeler dersom dette er fastsatt i testamente, eller arvingene samtykker.

Uten felles barn har ikke samboere rett til å sitte i uskiftet bo.

Er den gjenlevende ektefellen ikke mor/far til den avdødes barn (livsarvinger) kan ektefellen ikke sitte i uskiftet bo hvis boet er større enn deres minstekrav, uten samtykke fra livsarvingene.

Satt den avdøde ektefellen selv i et uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, blir vanligvis halvparten av den avdødes bo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen. Denne delen går til den tidligere ektefelles arvinger. Den andre halvparten anses som arv fra den avdøde og går til den avdødes arvinger. I slike tilfeller må boet skiftes like etter ektefellens død.

Hvis den gjenlevende inngår et nytt ekteskap, faller retten til å sitte i uskiftet bo bort, med mindre de får samtykke fra arvingene til å fortsatt sitte i uskiftet bo.

Sitter man i et uskiftet bo er det visse begrensninger for hva man kan foreta seg. For eksempel kan den gjenlevende ikke kan gi bort fast eiendom uten samtykke fra alle arvingene etter den avdøde.

Den gjenlevende kan heller ikke sløse bort midlene, eller gi bort gaver som ikke står i forhold til boet. Imidlertid skal det mye til for å bli rammes av dette.

Ønsker man å sitte i et uskiftet bo må skjemaet for å sitte i uskiftet bo sendes inn til skifteretten innen 60 dager etter dødsfallet.

Ingen har krav på å motta en arv

Arveloven sin hovedregler betyr imidlertid ikke at ektefelle og barn har krav på å arve. Ingen har plikt til å etterlate seg noe verken til barn eller ektefelle. Så lenge man er i live, står man fritt til å gjøre hva man vil med de verdiene man selv eier. F.eks. kan man gi bort eiendeler til hvem man vil eller så kan man velge å bruke opp alle verdiene før man dør. Her finnes det imidlertid noen få unntaksregler, f.eks. hvis det foreligger grunnlag for umyndiggjørelse, men dette er så spesielle regler at vi unnlater å komme inn på dem her.

Gjeld

Arvingene arver også den avdødes gjeld, men heldigvis er ingen pliktige til å motta en arv etter noen. 

Etterlater far eller mor seg nettogjeld kan barna fraskrive seg retten til fars- eller morsarv for å unngå å overta gjelden foreldrene har bygd opp.

Før man bestemmer seg om man ønsker å motta en arv eller ikke er det avgjørende at man skaffer seg en fullstendig oversikt over den avdødes gjeld. For å gjøre dette må man utstede en proklama. Et proklama er en oppfordring til avdødes kreditorer om å melde sitt krav innen en frist. Kravene som ikke er meldt innenfor fristen, faller bort.

Det er likevel enkelte krav som ikke faller bort ved proklama. Pantekrav, altså krav med pant i dødsboets midler, er et eksempel. Det samme gjelder det offentliges refusjonskrav og skattekrav. Normalt vil det være lett å skaffe seg oversikt over slike krav.

Forskudd på arv

Forskudd på arv er en gave som skal utlignes ved et fremtidig arveoppgjør. Det vil si at giveren mener at ubalansen mellom arvingene skal fjernes ved arveoppgjøret. Da må altså øvrige arvinger få tilsvarende mer. 

Forskudd på arv gis ofte for å hjelpe barna inn på boligmarkedet eller når man ønsker å trekke seg ut av en familiebedrift, også kalt generasjonsskifte

Når man skal gi forskudd på arv er det viktig at man tenker gjennom om beløpet skal være en ren gave, eller et arveforskudd. Her gjelder det å være tydelig, slik at misforståelser ikke kan oppstå senere. Lag en erklæring om at “Person A” har fått 200 000 kroner. Beløpet skal avkortes når jeg faller fra, eller lignende. Det er ingen formkrav til en slik erklæring.

En av fordelene ved å gi arv på forskudd, er at du i større grad kan bestemme til hva og hvem arven går. På den andre siden kan forskudd på arv også skape store familiekonflikter. Spesielt hvis en arving får større større verdier enn andre arvinger.

Du kan heller ikke alltid gi arveforskuddet til hvem du vil, når du vil, uten å ta hensyn til arvereglene og andre arvinger. Sett deg derfor godt inn i arvereglene før du gir en livsarving forskudd på arv. For å unngå fremtidige konflikter er det viktig at foreldrene involver barna i hva den enkelte har fått, og hvorfor, slik at barna forstår hvordan dere har tenkt. 

Tenk også igjennom om beløpet som gis som forskudd på arv skal indeksreguleres på en eller annen måte. Er ikke en form for indeksregulering avtalt på forhånd indeksreguleres beløpet ikke. Dette kan få stor betydning når arven senere skal fordeles mellom de øvrige arvingene. Spesielt hvis verdien som ble overført har økt betydelig siden forskudd på arv ble gitt.

Kilder:

  • https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/innsikt/arv/arv-etter-foreldre/
  • https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-107-l-20172018/id2604951/sec1
  • https://www.help.no/Fagomraader/Arv/Juridiske-artikler/forskudd-paa-arv
  • https://www.advokatenhjelperdeg.no/emne/forskudd-pa-arv/
  • https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1972-03-03-5
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Personlig økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Døden: Hva skjer med din familie når du går bort?Testament >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Personlig økonomi – grunnmuren for din økonomiske fremtid
  • Når er du gammel nok til å styre egen økonomi?
  • Utdanning – grunnlaget for din økonomiske fremtid
  • Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?
  • Studielån og stipend
  • Personlig budsjett og regnskap
  • Sparing
  • Lån
  • Derfor er mikrolån den dyreste typen lån du kan ta opp
  • Forsikring: Hvilke trenger du?
  • Reiseforsikring
  • Parforhold og samboeravtale
  • Uførhet (uføretrygd og uføreforsikring)
  • Døden: Hva skjer med din familie når du går bort?
  • Arv og arveregler
  • Testament
  • Generasjonsskifte
  • Generasjonsskifte strategier
  • Barnepensjon
  • Gjenlevendepensjon
  • 10 fakta om kredittkort
  • Betydningen av god likviditet for selskaper og privatpersoner
  • Slik får du stipendet til å vare