Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 24 artikler om Moral & etikk

    Denne artikkelen er del 17 av 32 artikler om Verdibasert ledelse

navigasjonshjulet-moral-etikk

Etikk og moral er to begreper som til daglig brukes om hverandre (Christoffersen 2005:14). Usikkerheten i språkbruken viser seg når man for sikkerhets skyld sier «etisk og moralsk». I akademiske miljøer brukes ordet etikk om teoriene som forklarer hva som er riktig eller galt, godt eller ondt, mens begrepet moral brukes for å forklare praktisk bruk av etikken (Hygen -82).

moral-etikk

Såvel etikk som moral dreier de seg om hva som er riktig eller galt, godt eller ondt. Begge begrepene har opprinnelig den samme betydningen som er skikk, bruk eller sedvane. Innen ledelse, salg, markedsføring og i konflikter som innbefatter kjøpslåing og forhandlinger blir man stadig mer opptatt av hvilke moralske og etiske retningslinjer man bør følge. Hva er moralsk riktig?


Hva er moral?

Men hva er egentlig moral? Selve ordet kommer fra det latinske adjektivet moralis, som betyr «det som har med sed og skikk (mores) å gjøre».

Begrepet moral bruker vi for å prøver å forklare hvilke atferdsvaner som er «den riktige», «den akseptable» og «den rette». Uten et moralsk grunnlag og visse begreper om hva som er riktig og galt kan ikke et samfunn eller en organisasjon bestå. (Hygen – «Etikk» 1982).

Moral dreier seg først og fremst om hva vi gjør, altså om handlingen. Når vi omtaler en handling som moralsk, betyr det at den stemmer overens med det som vi mener er rett eller riktig ut fra de kriterier vi har valgt. Når vi gjør en moralsk vurdering spør vi om noe er riktig eller galt.

Hva er etikk?

Etikken er moralens teori. Ordet etikk kommer av det greske adjektivet ethikós (sedelig), som svarer til det latinske moralis.

Etikk dreier seg om de reglene og de kjennetegnene vi bruker når vi skal gjøre moralske vurderinger. Noe som gjør at etikken først og fremst kommer til kjenne gjennom det vi tenker.

Etikk går ut på å ta stilling til om de reglene eller kjennetegnene vi bruker er riktige eller gale. Etikken er grunnlaget for de moralske vurderingene som vi er interessert i. Det er i etikken at vi spør hvorfor noe er riktig eller galt og om de reglene vi har kan begrunnes.

I nyere litteratur defineres etikk som: Læren om moral eller refleksjon over moral (Johansen og Vetlesen 2005, side 108).

Etikk er den norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger, og kan defineres som:

«læren om rett og galt»

Etikk er å ta stilling. Det er å reflektere og tenke igjennom sine handlinger i forhold til andre mennesker. Dette kalles også moralfilosofi, og er den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som:

«hva er godt», «hva er det rette», «hvordan bør man oppføre seg»

Gjennomtenkning omkring handlingene skal sette oss bedre i stand til å utøve dømmekraft i situasjoner knyttet til andre slik at vi kommer frem til et best mulig valg. Det er derfor vi studerer moral og etikk som et fagområde og vektlegger de i vår utførelse av lederskap.

Hvilke typer etikk finnes?

Det finnes ulike etiske teorier som vektlegger ulike ting når «det som er rett» skal bedømmes.

Etikken kan grovt sett deles inn i fire grener:

Meta etikk: Her drøfter man selve tankestrukturene bak den konkrete etiske refleksjon. Meta etikk er derfor filosofisk og opptatt av moralens grunnlagsproblem. Hvorfor skal vi være moralske? Her ser man på filosofiske spørsmål som hvorfor vi sier og gjør som vi gjør? Metaetikken tar ikke stilling til hva man bør gjøre, den er opptatt av spørsmål som hva er: god, dårlig, rett mv

Normativ etikk: Teorien om hvordan menneske bør handle og leve, og om

Den normative etikken derimot, er opptatt av hvordan man bør handle eller leve og hvilke oppfatninger om hva som er rett eller riktig, man bør ha.  Prøver å gi svar på hvilken oppfatning mennesker bør ha om hva som er rett og galt. Argumenterer for de valg vi tar. Ser på hvilke konsekvenser ting eller handlinger kan ha. Følger vi moralske regler og normer om hva som er det rette?

Deskriptiv etikk: Den deskriptive etikken dreier seg om å beskrive oppfatningen om hva som er galt eller riktig hos en gruppe, i et samfunn eller hos et individ. Man tar ikke stilling til hva som er galt eller riktig. Denne type etikk er kun opptatt av hvordan tingene er, den er ikke opptatt av hvordan tingene burde være. Sammenlikner rett og galt i ulike folkegrupper, studerer hvorfor vi mener forskjellige ting. Argumentasjon for valgene vi tar.

 Anvendt etikk: Refleksjoner rundt hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak. F.eks holdning til abort, innvandring eller prostitusjon.

 

Sammenhengen mellom normativ og deskriptiv etikk

 

Det kan ofte være glidende eller uklare overganger mellom disse områdene. I tillegg regnes ofte politisk filosofi og rettsfilosofi som en del av etikken, og problemstillinger fra disse diskuteres som regel i en av etikkens fire underområder.

Kohlbergs teori om moralsk utvikling

Kohlberg presenterte på 1960- tallet en stadieteori om forløpet i den moralske utviklingen hos barn. At teorien er en stadieteori vil si at utviklingen løper i trappetrinn hvor hvert trinn har sine karakteristiske egenskaper. Hvert trinn er kvalitativt forskjellig fra det foregående, og det representerer et mer omfattende system av kognitiv organisering enn det foregående trinnet. Stadiene kommer i en bestemt rekkefølge, og ingen stadier kan hoppes over. Hvert stadium kan knyttes til en gjennomsnittlig aldersperiode hos en gruppe barn.

Kohlberg intervjuet barn i 10- 16 – årsalderen om hvordan de ville løse moralske dilemmaer. Et eksempel på et slikt dilemma er: “En manns kone er dødssyk, men kan hjelpes av kostbare medisiner. Apotekeren vil ikke gi mannen medisiner med mindre han betaler. Men mannen kan ikke betale, og i stedet bryter han seg inn i apoteket og stjeler medisiner.” (midtsund.net)

Kohlberg identifiserte på grunnlag av sin forskning tre nivåer i utviklingen. På hvert nivå er det to stadier slik at det totalt blir seks stadier (midtsund.net):

Stadium 1. Lydighet basert på frykt for straff. 

Handlingens “moral” vurderes etter de fysiske konsekvensene, uavhengig av intensjonen bak handlingen. Redsel for straff er en viktig drivkraft. Barnet underkaster seg autoriteter som har makt, men er ikke i stand til å fatte det bakenforliggende moralske resonnementet hos den som eventuelt straffer.

Stadium 2. Naiv egoisme. 

Interessen for andre personer våkner, men er bare rettet den ene veien: Barnet ser den andre som et instrument eller en “tjener” for å oppnå fordeler selv. Det er rettferdig som kan løse egne problemer. Her fungerer prinsippet “først meg selv og så meg selv, og så min neste hvis det tjener meg til beste”. Dette stadiet er også preget av “øye for øye, tann for tann” -tenkning:” Jeg slo ham fordi han slo meg først”.

Stadium 3. “Snill gutt/snill pike” -orientering.

Barnet handler slik at det skal vinne andres anerkjennelse ved å glede og hjelpe dem, ved å være “snill”. Det er nå blitt en toveis-tenkning i forholdet til andre: “Vi er snille mot hverandre”. Vi finner en konform tilpasning til stereotype forestillinger om hva som er “vanlig oppførsel”. Nå kan barnet se intensjonen bak handlinger: “Han mener det godt”.

Stadium 4. “Lov og orden “- orientering.

Riktig oppførsel er å gjøre sin plikt, vise respekt for autoriteter og bidra til å opprettholde ro og orden. det er en orientering mot faste autoriteter og faste lover og regler.

Stadium 5. Orientering mot sosial overenskomst. 

Det er nå en klar tendens til å definere moralske verdier som noe “i seg selv” atskilt fra de grupper eller autoriteter som er bærere av dem. Hva som er rett og galt defineres som det flertallet i samfunnet bestemmer. Det er ingen absolutte normer og verdier. Lovene kan endres hvis det kan tjene mer overordnede verdier.

Stadium 6.Orientering mot universelle etiske prinsipper. 

Rett og galt defineres ut fra egen samvittighet basert på ideer om overordnede verdier eller etiske prinsipper som må være gyldige for alle mennesker. Menneskerettighetene er eksempel på slike overordnede etiske prinsipper. Rettferdighet, likhet og menneskeverdets ukrenkelighet er kanskje de viktigste. Rett blir noe abstrakt og etisk, ikke noe konkret og moralsk.

Hvordan avgjøre om en handling er moralsk?

For Lax og Sebenius (1986) har laget et sett spørsmål som de anbefaler at vi benytter oss av for å avgjøre om en handling er moralsk eller ikke:

  • Følger du regler som er innforstått og akseptert? (I poker er det f.eks. innforstått at det å bløffe er en del av spillet).
  • Føler du deg vel om du må diskutere og forsvare handlingen din? Kunne du tenke deg at dine kolleger og venner fikk vite om den? Din ektefelle, dine barn eller foreldre? Ville du føle deg vel hvis den var omtalt på førstesiden av en større avis?
  • Kunne du tenke deg at noen gjorde det samme mot deg? Mot et medlem av familien din?
  • Hva om alle handlet slik ? Ville det samfunnet vi da fikk, være ønskverdig.
  • Finnes det alternativer som hviler på et fastere etisk grunnlag.

Selv om disse spørsmålene ikke gir noe etisk rammeverk, uttrykker de flere viktige prinsipper for moralske vurderinger (Bolman/Deal-94).

Moralske og etiske problem

Hvordan skiller man mellom etiske og moralske problem?

Etiske problem dreier seg om å forsøke å finne ut hvordan man skal handle. Eller hvordan man skal handle riktig i en spesiell situasjon. 

Etiske problem kjennetegnes ved at vi ikke har klar eller selvinnlysende løsning på problemet (Henriksen 2006:158).

Når det gjelder et moralsk problem så dreier det seg om en situasjon hvor vi vet hva som er rett, men hvor vi likevel ikke handler i tråd med det vi vet er rett. Som et eksempel på et moralsk problem kan være det dilemma vi bli satt i dersom ekspeditøren i matbutikk gir oss tilbake for mange vekslepenger. Da vet vi nemlig hva som er det riktige, og hva vi bør gjøre.

Kilder:

  • http://midtsund.net/Hjemmeside/pedagogikk/oppslagsverk/kohlbergs_teori_om_moralsk_utvik.htm
Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Etisk ledelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme (nytteetikk)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk ( område etikk )
  • Dydsetikk
  • Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Du leser nå artikkelserien: Verdibasert ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sosiale og moralske normerHvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”? >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdibasert ledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Verdibasert ledelse i et organisasjons og profesjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et refleksjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et kulturperspektiv
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Kulturbærere
  • Referansegruppe
  • Sosialiseringsprosessen – et kraftig styrings- og læringsverktøy
  • Arbeidsmodell for verdibasert ledelse
  • Hvordan endre verdiene i organisasjonen?
  • Lederens rolle i verdibasert ledelse
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Medledelse
  • Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap