Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 29 av 50 artikler om Innovasjonsledelse

    Denne artikkelen er del 15 av 21 artikler om Psyko-sosial påvirkning

    Denne artikkelen er del 3 av 11 artikler om Tankene


Hva er kreativitet?

Ordet kreativitet kommer fra det latinske ordet creare som betyr «å lage» eller «å skape». Adjektivet kreativ kan brukes om personer, det vil si skapende mennesker der kreativitet er en fremtredende egenskap ved personligheten deres, eller om løsninger og ting som er nyskapende, originale eller overraskende.

Kreativitet er opprinnelsen til innovasjon. Kreativitet er derfor nødvendig for å kunne komme opp med, skape og lage originale nye idéer, prosesser og forbedringer.

En måte å definere kreativitet på er:

Kreativitet er evnen til å skape nye og nyttige resultater

Hippel (2005) sier at kreativitet er:

“et sett holdninger, egenskaper i forhold til endring og forandring, og at det dreier seg om viljen til å leke med nye idéer og muligheter”.

Amabile (1988, 126) fokuserer på ide dimensjonen istedenfor personlighetstrekk og sier at kreativitet er:

«… en produksjon av nye og nyttige ideer av en person eller en liten gruppe mennesker som arbeider sammen».

Kreativitet kan også defineres på andre måter, via kreativ prosess eller kreativ opplevelse:

  • Kreativitet er å være i en skapende prosess
  • Kreativitet er det som gir skaperglede eller tilfredsstillelsen ved å ha løst en oppgave

Kreativitet har derfor både med resultat, prosess og opplevelse å gjøre.

Kreativitet dreier seg om å gjøre ting bedre, annerledes, komme med nyheter og løsninger på problemer. Noe som krever en sterk kreativ motivasjon. En motivasjon som skapes når (Drucker, 1985):

«People become more creative when they feel motivated primarily by the interest, satisfaction, and challenge of the situation».

En annen måte å definere kreativitet på er:

evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting

Ut i fra disse definisjonene kan vi si at å være kreativ vil si å ha skapende evne. Med dette menes å ha evnen til å:

  • komme opp med nye ideer
  • tenke utradisjonelt (“out of the box”)
  • komme opp med nye ideer og løsninger på gamle problemer
  • finne og lage noe nytt.

Kreativitet henger sammen med trangen til å utforske og løse problemer. Oppfinnere er derfor typiske kreative mennesker. Thomas A. Edison fikk f.eks. registrert hele 1093 patenter i USA i løpet av sitt liv, mens Leonardo da Vinci sine verker i dag anses som klassiske eksempler på ekstrem kreativitet innenfor vitenskapen og kunsten.

Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse.

Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. I følge Erik Lerdahl (2007) er kreativitet forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer.

Kreative mennesker er nysgjerrige og de har særlig sans for lek, idéer og fantasi, samtidig som de har en trang til å utforske og løse problemer på nye måter.

De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke like regelstyrt som mer konservative mennesker. Kreative personer har en økt følsomhet for alle typer inntrykk og innfall, og statistikk viser at de som gruppe kan være litt mer utsatt for bekymringer og psykiske lidelser enn det som er vanlig i befolkninga ellers.

En effektiv metode for å skape kreativ involvering av medarbeiderne og brukerne i en innovasjonsprosess er å lage kreative utviklingsgrupper.

Kan være medfødt, men kan også læres

Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder (Lerdahl 2007).

Den enkleste måten å øke kreativiteten på, er å gjennomføre noen få og enkle prinsipper. Disse prinsippene er i teorien enkle, men kan være vanskelige å gjennomføre i praksis.

De viktigste prinsippene i kreativitet er:

  1. Utsett vurdering
  2. Finn det positive
  3. Utsett valg
  4. Bruk mer av hjernen
  5. Del opp og sett sammen

Les mer om de viktigste prinsipper i kreativitet eller om hvordan du går frem for å skape en kreativ utviklingsgruppe.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Innovasjonsledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << “Hit spots”Kreativ utviklingsgruppe >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonsleder
  • Intraprenør og Intraprenørskapsprosessen
  • Risiko ved innovasjon
  • Innovasjonsplan
  • Innovasjonsmål og innovasjonseffekter
  • Innovasjonsstrategi
  • Make-or-buy strategi for innovasjon
  • Offensiv eller defensiv innovasjonsstrategi
  • Blått hav-strategi / Rødt hav-strategi
  • Pioner (first to marked), etterfølger eller kopiering strategi
  • Innovasjonsretning og styrke
  • Organisasjonsutvikling
  • Produktutvikling
  • Tjenestedesign / Service Design
  • Åpen eller lukket innovasjonsprosess
  • Lukket innovasjonsprosess
  • FoU (Forskning og Utvikling)
  • Ledelsestyrt innovasjon
  • Medarbeiderdrevet innovasjon
  • Innovasjonskultur
  • Kjennetegnene til en innovasjonskultur
  • Innovativ organisasjonsstruktur
  • Incitament for å skape innovasjon
  • Kunnskapsdrevet innovasjon
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Arenaer for medarbeiderdrevet innovasjon
  • “Hit spots”
  • Kreativitet
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • Divergent, konvergent og lateral tenkning
  • Åpen innovasjonsprosess
  • Brukerdrevet innovasjon
  • Behovsdrevet innovasjon
  • Co-creation (samskaping)
  • DART modellen og rammeverk for co-creation
  • 4 strategier for brukerdrevet og co-creation innovasjon
  • Plattformer for brukerdrevet innovasjon og co-creation
  • Say, Do and Make metoden for co-creation
  • AT-ONE
  • ZMET (Zaltman metaphor elicitation technique)
  • Empathic Design og CuDit Eksperiment
  • Design Thinking (Designtenking)
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Lean – Startup
  • Hvordan håndtere disruptiv innovasjon?
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Lanseringsstrategi
  • Spin-off
  • Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Emosjoner (følelser)Vaner >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Hva styrer våre beslutninger og atferd?
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen og nervesystemet
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap
  • Motiv og motivasjon
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen
  • Du leser nå artikkelserien: Tankene

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Det kognitive kartetDivergent, konvergent og lateral tenkning >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Tanker (tenking)
  • Det kognitive kartet
  • Kreativitet
  • Divergent, konvergent og lateral tenkning
  • Perioder i den tankemessige utviklingen
  • Tankenes utvikling – Den sansemotoriske perioden (0–2 år)
  • Tankenes utvikling – Den preoperasjonelle perioden (2–6 år)
  • Tankenes utvikling – Den konkretoperasjonelle perioden (6–12 år)
  • Tankenes utvikling – Den formaloperasjonelle perioden (fra ca. 12 år)
  • Ibn Khaldun sine tankestadier
  • Intelligens (IQ)