Lightspeed webhotell

Hermeneutikk, også kalt aktørperspektivet, er den strake motsetning av det analytiske perspektivet (positivismen), og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse. Mens positivistene vektlegger å forklare og finne sannheten, vektlegger hermeneutikken fortolkning og forståelsen gjennom refleksjon.

Begrepet hermeneutikk betyr det samme som fortolkningslære og forståelselære, og er et begrep som stammer fra 1600-tallet. Begrepet er utledet av det greske ordet ”hermeneuein” som betyr “å uttrykke, å utlegge og forklare“. Å uttrykke seg, kan sies å være en tokning eller oversettelse av indre tanker. Aristoteles skrev det språkfilosofisk verket ”Peri Hermeneias” som på latin ble til De Interpretatione. Det latinske uttrykket Interpretatione er det som ligger til grunn for alle begreper om å fortolke i det moderne europeiske språk (Krogh 2003, 216).

Hermeneutikk blir betegnet som tolkningskunst og læren om tolkning og kan videre forklares som studiet av:

  • hva forståelse er
  • hvordan vi kan oppnå forståelse

Virkeligheten ses her på som en sosial konstruksjon og manifestasjon av menneskelig intensjonalitet. Dvs. som en virkelighet som ikke lar seg objektvisere eller kvantifisere i målbare tallstørrelser, men som må forståes på bakgrunn av undersøkelses enhetenes subjektive meninger.

HELHETEN = STRUKTURER AV MENING

Hermeneutikkens ontologi er at undersøkelses enhetenes virkelighetsoppfatning er flertydig og at den om tolkes fortløpende, avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i. Virkelighetsoppfatningen deres må derfor forståes på bakgrunn av det kontinuerlige vekselspillet som foregår mellom deres egne opplevelser og den samlede opplevelse strukturen de har tilegnet seg gjennom samvær med andre over tid (sosialiseringsprosessen).

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg