Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 24 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 11 av 26 artikler om Metode

Hermeneutikk, også kalt aktørperspektivet, er den strake motsetning av det analytiske perspektivet (positivismen), og er basert på en ren humanistisk vitenskaps forståelse. Mens positivistene vektlegger å forklare og finne sannheten, vektlegger hermeneutikken fortolkning og forståelsen gjennom refleksjon.

Begrepet hermeneutikk betyr det samme som fortolkningslære og forståelselære, og er et begrep som stammer fra 1600-tallet. Begrepet er utledet av det greske ordet ”hermeneuein” som betyr “å uttrykke, å utlegge og forklare“. Å uttrykke seg, kan sies å være en tokning eller oversettelse av indre tanker. Aristoteles skrev det språkfilosofisk verket ”Peri Hermeneias” som på latin ble til De Interpretatione. Det latinske uttrykket Interpretatione er det som ligger til grunn for alle begreper om å fortolke i det moderne europeiske språk (Krogh 2003, 216).

Hermeneutikk blir betegnet som tolkningskunst og læren om tolkning og kan videre forklares som studiet av:

  • hva forståelse er
  • hvordan vi kan oppnå forståelse

Virkeligheten ses her på som en sosial konstruksjon og manifestasjon av menneskelig intensjonalitet. Dvs. som en virkelighet som ikke lar seg objektvisere eller kvantifisere i målbare tallstørrelser, men som må forståes på bakgrunn av undersøkelses enhetenes subjektive meninger.

HELHETEN = STRUKTURER AV MENING

Hermeneutikkens ontologi er at undersøkelses enhetenes virkelighetsoppfatning er flertydig og at den om tolkes fortløpende, avhengig av hvilken situasjon de befinner seg i. Virkelighetsoppfatningen deres må derfor forståes på bakgrunn av det kontinuerlige vekselspillet som foregår mellom deres egne opplevelser og den samlede opplevelse strukturen de har tilegnet seg gjennom samvær med andre over tid (sosialiseringsprosessen).

I hermeneutikken er vi ikke opptatt av hvordan virkeligheten ser ut, men av de prosesser som har skapt den og stadig forandrer den. Målet er ikke å komme frem til beviselige sannheter, men en diagnose som kan øke aktørenes selvforståelse og dermed være til hjelp i aktørenes fremtidige handlinger. Perspektivet brukes derfor når vi ønsker å forstå et individ. Dette ved at vi prøver å sette oss inn i undersøkelses enhetens verden (se virkeligheten med undersøkelses enhetens øyne).

Hermeneutikken har en antakelse om at det finnes et dypere meningsinnhold, enn det som umiddelbart åpenbarer seg (Thagaard:2009).

«En hermeneutisk tilnærming legger vekt på at det ikke finnes en egentlig sannhet, men at fenomener kan tolkes på flere nivåer. Hermeneutikken bygger på prinsippet om at mening bare kan forstås i lys av den sammenheng det vi studerer er en del av.» (Thagaard 2009:39)

Hermeneutikk innebærer en søken etter mening uten forventninger om å finne akkurat én mening. Det er på denne måten rom for det relative og subjektive. Det er flere måter å forstå en tekst på, og forståelse er derfor en subjektiv opplevelse som ikke kan
karakteriseres som representativt for alle mennesker.


Alt må tolkes i lys av konteksten

I hermeneutikken er konteksten menneske befinner et sentralt holdepunkt, hvis man skal forstå den menneskelige atferden er man også avhengig av å forstå konteksten der den foregår. Eksempelvis så vil det å rekke opp hånden ha ulik mening om man er i et klasserom eller om man spiller fotball. I klasserommet vil det bety at man ber om ordet mens på en fotballbane kan det bety at man er åpen for en pasning.

For at man skal være i stand til å kunne forklare handlingen ved at en person rekker opp hånden, er man avhengig av å kunne gi en omfattende beskrivelse av hva som skjer. Antropologen Clifford Geertzs kaller dette for tykke beskrivelser. Han har som krav, at skal man forstå konteksten, er man avhengig av å gi en beskrivelse som er så grundig og detaljert at en utenforstående kan forstå hva som har foregått. Den som gir denne beskrivelsen, en forsker for eksempel, er heller ikke unntatt den konteksten han er i. Forskerens bakgrunn og forhistorie vil prege hvordan han beskriver det han ser. I motsetning til positivismen som hadde troen på den uavhengige og objektive forskeren er hermeneutikken fundamentert i at forskeren tolker verden ut i fra sin forforståelse (Nyeng, 2012, s. 50).

Hermeneutikk som forskningsstrategi og metode

Hermeneutikken har sin opprinnelse fra fortolkning av tekster. Et hermeneutisk perspektiv kan handle om å «lese» kultur som tekst, der man har som mål å oppnå en forståelse av teksten som er gyldig. Intervjutekster og fortolkningen av disse, kan ses på som en dialog mellom tekst og forsker. Forskeren fokuserer da på meningen i teksten. Når forskeren studerer handling som tekst, innebærer det at handlingen tillegges en mening. Bak handlingene kan det være en underliggende kultur, som man da får kunnskap om (Thagaard 2009).

Det empiriske materialet tolkes i lys av konteksten det opptrer i, og ikke utelukkende som solitære observasjoner. I denne konteksten opptrer også forskeren som er preget av sin bakgrunn og forforståelse, og er aldri en nøytral og objektiv observatør.

I hermeneutikken benytter vi oss utelukkende av kvalitative metoder, basert på en induktiv tilnærming.

En kritikk mot hermeneutikken kan være at den kan bli for relativ, og at det ikke kan være mulig å gi en sann og riktig tolkning av et fenomen. På dette svarer hermeneutikken at det ikke finnes og behøves en sann tolkning, fordi et fenomen vil bli gitt ulike meninger ut ifra ulike forståelseshorisonter.

Aletisk og objektiverende hermeneutikk

Alvesson og Sköldberg (2008) legger i boken Tolkning och reflektion frem to begreper; aletisk og objektiverende hermeneutikk. Aletisk betyr at fokus rettes mot teksten slik den oppfattes nå, mens objektiverende betyr å rette fokus på å rekonstruere.

Målet med å anvende hermeneutikk i praksis er ikke å komme frem til den endelige sannhet, men å finne rimelige tolkningsresultater på basis av tekster.

Objektiverende hermeneutikk (del-helhet)

Intensjonen med å benytte objektiverende hermeneutikk er å søke den opprinnelige mening hos den eller de som har skapt det som det forskes på. Dette gjøres ved å etablere en spiral fremfor å tenke del-helhet i en sirkel.

Tolkningen begynner i en del og settes sammen med helheten. Når dette skjer får men en ny belysning av objektet og man går deretter tilbake til den delen som var starten for studiet. Dette kalles den objektiverte hermeneutikks-spiral.

Betti, som regnes som nåtidens fremste forsker på denne retningen av stilte frem fire hovedkriterier eller ”kanoner” for hvordan hermeneutikken skulle praktiseres. De to første omhandler undersøkelsens objekt og de to siste omhandler subjektet (Alvesson og Sköldberg 2008, 215).

Første kanon: Objektets hermeneutiske autonomi: Den eller det som skal forstås må forstås ut i fra seg selv.

Andre kanon: Meningens koherens (totalitetsprinsippet): I hver del avspeiler det seg en gjennomgående helhet av meninger.

Tredje kanon: Forståelsenes aktualitet. Det som forsker vil alltid ha sine egne referanserammer med seg inn i tolkningen og vil derfor bare være relativt objektiv. Den bevissthet forskeren har om sin egen forforståelse er med bakgrunn i dette av betydning.

Fjerde kanon: Den hermenautiske meningskorrespondensen. Forskeren setter seg inn i de mentale prosessene som var bakgrunnen for det som senere objektiviseres. Denne innlevelsen korrespondere med begrepet empati.

Aletisk hermenutikk (forforståelse-forståelse)

Aletisk kommer fra gresk (aletheia) og betyr å åpenbare noe skjult. De fordommer som forskeren har, er potensielt mange og det vil være omfattende å utrede alle. Ved å fokusere på forforståelse vil den horisont vi har som er under stadig endring kunne møte forfatterens horisont i en samlet forståelse. Det er denne forståelsen som kommer inn i den sirkulære bevegelsen mellom forståelse og forforståelse. Aletisk hermeneutikk fokuserer på følgende tyngdepunkt.

Den eksistensielle hermeneutikk: Menneskets plass i verden må studeres da dets plass i seg selv utgjør en mulighet. Denne muligheten rommes i ideene om at kunnskap er intuitiv, det levde liv ligger til grunn for all kunnskap og at all forståelse er påvirket av følelser.

Den poetiske hermeneutikk: Metaforer og narrasjoner er knyttet til en egen poetisk sfære og til begrepene metaforer og rotmetaforer. Ricoeur beskriver denne forforståelsen som fortolkning. Både metafor og intriger utgjør en akt av det han kaller en ”produktiv fantasi”.

Mistankens Hermeneutikk: I tekster kan mye finnes bak myter og fasader. I mistankens hermeneutikk fremstår det skjulte som noe skammelig og derfor bortfortrengt, f.eks i forma v økonomisk interesse, seksualitet eller makt. (Alvesson og Sköldberg 2008, 201). Teksten må derfor leses og fortolkes kritisk.

De ulike perspektivene forklart over er delvis motstridene. Etter Gadamers oppfatning kan disse imidlertid sammenfattes ved at sirkelen forforståelse og forståelse sees som utvikling av sirkelens del-helhet. De som er den innerste sirkel utvides til en integrert maksimal modell. Den ytre sirkel har 9 verktøy som hentes fra objektivert og aletisk hermeneutikk. (Alvesson og Sköldberg 2008, 271). Dette er:

  1. kildekritikk
  2. empati
  3. interpolering
  4. eksistensielle forståelse
  5. poesi
  6. banke på teksten
  7. sammensmelting av horisonter
  8. tekstens skulte grunnspørsmål
  9. mistankens hermeneutikk

Når verktøyene anvendes beveger man seg med pilenes retning (se figuren under) og velger det verktøy som passer for den enkelte tolkning.

Kilder:

  • Alvesson, Mats og Kaj Sköldberg. 2008. Tolkning och reflektion. 2. opplag. Lund: Lunde: Studentlitteratur.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PositivismeDen hermeneutiske spiral >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PositivismeDen hermeneutiske spiral >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studie
  • Begrep, term og definisjon
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet)
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Etiske retningslinjer for forskning