Religion (betydning for kultur og atferd)

Mens jeg i forrige artikkel så på hva religion er, religionens opprinnelse og hva som er formålet med den, skal jeg i denne artikkelen ta for meg religionens betydning for kulturen og menneskers atferd generelt.

Religionen er en viktig del av kulturen

Religion er ikke bare individuell, den er også et sosialt fenomen. Folk er religiøse sammen. Religionene dekker dermed et viktig psykologisk behov for alle mennesker. Nemlig det sosiale behovet for tilhørighet.

Dette viser seg i konkrete handlinger ved at mennesker møtes jevnlig til gudstjenester, bønnemøter, meditasjon og ofringer. De aktivt troende møtes til slike stunder daglig eller ukentlig, mens de som ikke er så aktivt troende gjerne nøyer seg med å bruker religionen til å markere livsfaser. For eksempel:

• vi døper barnet ved fødsel
• vi blir konformert for å markere at vi er blitt voksne
• vi gifter oss i kirka for å love evig troskap til vår utvalgte partner
• vi begraver våre kjære i kirken for å ta farvel med dem.

I alle religioner finnes slike overgangsritualer som gir både tilhørighet og en større ramme å forstå sine liv innenfor.

Selv om vi kanskje aldri tenker over det er hele det norske samfunnet bygd opp rundt det vi alltid har ansett som god kristen atferd og moral, ut i fra et Luthersk syn. Dette fordi det er disse verdiene, normene og religiøse levereglene som har gått i arv fra generasjon til generasjon i Norge. Det er disse verdiene, normene og moralske reglene vi selv har lært av våre foreldre og besteforeldre.

De ti bud og andre kristne læreregler utgjør derfor grunnlaget for den moralske og etiske oppfatning til alle nordmenn, og denne læren gjennomsyrer derfor måten Norges lover og regler har blitt utformet, hvordan de håndheves og hvordan de blir tolket idag. Det går derfor ikke an å vurdere en kultur uten å se den i lys av den dominerende religionen i denne kulturen. 

Selv om det er stor forskjell på de ulike religionene tilbyr de alle et fellesskap til de troende. Et fellesskap som skapes av et sett felles religiøse verdier, normer, regler og ritualer som igjen over tid skaper den større kulturen som såvel religionen og de troende også er en del av. I Norge har vi f.eks. adoptert alle de kristne høytidene: – jul, påske og pinse, som en del av kulturen vår og disse høytidene praktiseres av alle, ikke bare de troende. Det samme gjelder påbudet om “å holde hviledagen hellig“. I Norge er det derfor ikke lov å jobbe på søndager, med mindre det er helt nødvendig arbeid for å holde samfunnets grunnfunksjoner i gang.

Over tid overføres så dette fellesskapet fra generasjon til generasjon, hvor de religiøse og kulturelle verdiene, normene, artifaktene og symbolene blir stadig mer smeltet sammen til en felles uforklarlig enhet som gjør nordmenn til nordmenn, arabere til arabere, thaiere til thailendere osv.

På denne måten blir religionen en viktig del av historien og kulturen til mange land og folkeslag. Vi sier derfor idag at religionene vi tror på er blitt viktige tradisjons- og kulturbærere fordi religionen rommer det grunnleggende helhetssynet på verden og mennesket som gjelder i kulturen.

Religionens normer bidrar til å forme hvordan troende ser på verden. Vårt syn på verden har innvirkning på våre handlinger, og religion kan dermed være en faktor med sterk innflytelse på hvordan vi organiserer våre samfunn. Religionens klassifiseringssystemer innebærer med andre ord en systematisering av rett og galt, som i sin konsekvens vil være avgjørende for hvordan vi lever våre liv, så vel som for de grunnleggende normene for samfunnet.

Vi kan dermed si at religion har en viktig oppgave i å opprettholde samfunnet og kulturen religionen er en del av gjennom å tilby medlemmene av den felles mening, felles verdier og felles sosiale arenaer. Samtidig som religionen viderefører de grunnleggende verdiene i samfunnet fra en generasjon til neste.

Et resultat av sosialisering, læring og modning

Det vi med sikkerhet kan si er at religionens betydning på vår atferd ofte kan være stor, avhengig av hvor religiøs vi er. Er vi gode kristne som går i kirken hver søndag vil vi mest sannsynlig også følge de 10 bud og bruke disse budene som en guide for hva som er akseptabel atferd og ikke. Det samme gjelder de andre påleggene og veiledningene som bibelens nye testament gir. Er vi muslimer vil vi mest sannsynlig følge koranens pålegg og veiledninger. 

Årsaken til at vi velger å gjøre dette ligger i at ingen er født inn i en bestemt religion. Religion er noe vi lærer oss via sosialiseringsprosessen vi går igjennom fra vi blir født og i denne sammenheng har den primære sosialiseringen stor betydning. Det vil si lærdommen vi får fra våre foreldre, søsken og andre nære familiemedlemmer. Deretter kommer sekundærsosialiseringen vi får fra venner, skolen og den nære omgangskrets. 

Hvordan vi velger å bruke det vi har lært om vår religion i vår hverdag avgjøres av vår livslange modningsprosess som lærer oss å tolke og bruke vår religiøse lærdom på vår egen måte. Vi kan dermed si at vår sosialisering, læring og modning avgjør hvor religiøse vi er og hvordan vi lar religionen påvirke vår atferd.

En personlig tro som styrer vår atferd

Religion er en personlig tro som styrer vår atferd i større eller mindre grad. I hvilken grad er avhengig av hvor religiøse vi er og hvilken religion vi tror på.

Jo sterkere en person er i troen på sin religion, jo sterkere vil religionens trossetninger styre vedkommendes holdninger og atferd. Ikke sjelden hører vi om religiøse personer som har sprengt seg selv i lufta eller gjort lignende selvmords handlinger i guds navn. Dette er personer som er sterke i troen på sin religion og som i stor grad lar religionen sin legge føringer for deres holdninger og atferd. Motsatt er det for dem som sier at de f.eks. er kristne, men som aldri går i kirken eller ber en bønn. De er svake i sin tro og lar ikke religionen de tror på prege deres holdninger og atferd.

Ut i fra dette kan vi slå fast at for å avgjøre i hvilken grad en religion vil prege en persons holdninger og atferd, må vi vite hvor religiøse de er. Det vil si vite hvor sterke de er i sin religiøse tro.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at religionen styrer vår atferd på mange måter vi selv ikke er klar over. Rett og slett fordi vi er født inn i denne kulturen og har blitt sosialisert i den til å lære de felles verdiene, normene og artifaktene som gjelder for den.

Dette kommer lett til syne når f.eks. en muslim kommer til Norge for å leve her. De kan ofte ha problemer med å forstå den norske væremåten som bygger på med vektlegging av kjernefamilien, enkeltindividet og et liv bestående av mange frie valgmuligheter. Dette kommer ofte i konflikt med muslimenes egne verdier og normer som legger vekt på vekt på lojalitet til storfamilien og klare regler for oppførsel.