Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 7 av 19 artikler om Språklige virkemidler

Lesetid (240 ord/min): 2 minutter

Gjentagelse er et sterkt språklig virkemiddel innen retorikken som er mye brukt, både av selgere og politikere. Det er også et av de første språklige virkemidlene vi lærer oss når vi lærer å snakke. Tenk bare på barnerim og barneregler så skjønner du hva vi mener. 

Det finnes mange typer gjentagelser. Vi kan gjenta ord, fraser, setninger, rytmer, ytringer eller handlinger. Gjentagelsene trenger ikke å være helt like. De kan også variere noe, avhengig av hva som er formålet med gjentagelsen.

Gjentagelse understreker hva som er viktig

Gjentagelser brukes ofte for å understreke hva som er viktig i et budskap (tekst). Jo oftere vi ser, hører eller gjør noe, dess bedre husker vi dette. Formålet med gjentakelser er nettopp å få oss til å huske visse ord, setninger eller avsnitt. Tenk etter: – Hva er det første du husker når du hører en sang du liker flere ganger? Jo, normalt er det refrenget og strofer som blir gjentatt flere ganger i løpet av sangen.

Gjentakelse binder sammen

Rim, regler og andre former for gjentakelser skaper også en sammenheng i teksten. Når vi hører strofer i en tekst som har samme oppbygning og rimmønster, forstår vi at de hører sammen.

Gjentakelse forsterker

Gjentakelser forsterker og framhever også det vi sier. Småbarn vet å utnytte dette i sin kommunikasjon med voksne:

“Jeg vil ha is, pappa! Is! Iiiis!”

Alle gode retorikere vet å utnytte denne effekten. 

Gjentakelse øker spenningen

Gjentakelser øker også spenningen i teksten og er derfor mye brukt i eventyr. Helten eller heltinna må ofte løse flere oppgaver etter hverandre − gjerne tre − før det kan bli en lykkelig slutt. Spenninga øker, både fordi oppgavene gjerne blir vanskeligere for hver gang, og fordi leseren eller tilhøreren må vente lenger på å få vite slutten.

Ofte er det slik at flere personer skal prøve seg på de samme oppgavene, som for eksempel Askeladden og de to brødrene hans. Men bare sistemann ut, Askeladden, lykkes. Her blir gjentakelsen brukt for å vise motsetningen mellom helten og de andre. Nettopp fordi brødrene mislykkes, framstår Askeladden som en enda større helt (NDLA).

Kilder:

  • https://ndla.no/subjects/subject:19/topic:1:195257/topic:1:2845/resource:1:1734
Du leser nå artikkelserien: Språklige virkemidler

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Allusjon og intertekstHumor >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Språklige virkemidler
  • Stereotypier
  • Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbilde
  • Ordvalg
  • Slang og sjargong
  • Allusjon og intertekst
  • Gjentakelse
  • Humor
  • Ironi og sarkasme
  • Klisjé
  • Metafor
  • Sammenligning
  • Kontrast
  • Personifikasjon
  • Rim
  • Allegori, besjeling, eufemisme og dysfemisme
  • Eventyr
  • Historiefortelling
  • Myte
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.