Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

En av de viktigste del-planene i forretningsplanen er økonomi- og ressursplanen. Om denne planen samles til en eller to del-planer er en smaksak. Det viktigste er ressursbruken og forvaltningen som skal skape varige konkurransefortrinn blir angitt, sammen med en økonomiplan som forteller hvordan ressursbruken og verdiskapningen resulterer i kostnader og inntekter for virksomheten.

Hva er en økonomiplan?

En økonomiplan er:

En angivelse av virksomhetens kapitalstruktur og planlagt finansiering, samt hvilket kapitalbehov og ressurser virksomheten har og vil trenge i fremtiden for å realisere forretningsplanen.

Hensikten med økonomiplanen er å utarbeide pålitelige beregninger og prognoser som gjenspeiler det forventede ressursbehovet og de økonomiske resultatene ressursbruken og verdiskapningen vil skape i årene fremover. Dersom disse beregningene er velfunderte, blir de en av de aller viktigste kriteriene som selskapet kommer til å bli vurdert etter.

Dessuten kan du neste år bruke tallene til å kontrollere de budsjetterte/prognoserte resultatene og ressursbehovet ble det som var forventet, slik at man kan lære av feilene og korrigere kursen i fremtiden. De årlige budsjettene som nedfelles i økonomiplanen danner dessuten grunnlaget for beregningen av neste års budsjetter.

Sørg for at det er samsvar mellom økonomiplanen og forretningsplanen for øvrig. Har du f.eks. i markedsplanen planlagt en dyr reklamekampanje, må man finne dekning for denne i prognosene og budsjettene som finnes i økonomiplanen. Manglende overenstemmelse tyder på slurv eller på en ufullstendig forståelse av hele virksomheten – og ingen av delene er gir investorene tilliten som kreves for at de skal tørre å investere i prosjektet ditt.

På mange måter er økonomiplanen den mist fleksible delen av forretningsplanen når det gjelder måten å utforme den på. De faktiske tallene vil riktignok variere, men felles for alle planene er at de bør inneholde samme type redegjørelser og samtlige redegjørelser bør presenteres i en allment godtatt form.

Hva må inngå i økonomiplanen?

Kapitalbehov:

Økonomiplanen bør starte med å angi virksomhetens kapitalbehov i planleggingsperioden. Under kapitalbehovet skal det fremgå hvilke midler selskapet selv har, og hvor mye må lånes eller skytes inn i annen kapitalform. De som eventuelt skal låne til virksomheten er interessert i å finne ut hvordan virksomhetens egen finansiering står i forhold til de lån de skal ta opp. Opplys derfor hvor stor egenkapital virksomheten har i forhold til gjeld. Samtidig som du opplyser om hvilken finansieringskilder virksomheten kommer til å benytte seg av i fremtiden.

Å finne selskapets nøyaktige kapitalbehov er ikke bare vanskelig, men nærmest umulig. Det enkleste er å finne ut hvor mye kapital du trenger til eiendeler som maskiner, inventar og eiendom. Her har du noen stikkord for et lite nystartet selskap:

Registrering:

  • Foretaksregisteret
  • Revisor og evt. andre konsulenter
  • Advokatbistand

Eiendom:

  • Kjøp: Kjøpesum + omkostninger
  • Leie: Depositum (Min 3-6 mnd) + husleie
  • Oppussing
  • Fasadereklame
  • Alarm/andre sikkerhetstiltak

Inventar:

  • Kontormøbler
  • Resepsjons-, konferanse- og pauserom møbler
  • Lagerreoler, truck, jekke traller, paller osv.
  • Datautstyr (Hardware og software)
  • Teleutstyr (telefoner, fax, sentralbord, tlf. linjer osv)
  • Kontormaskiner (Kopimaskin, frankeringsmaskin, betalingsterminaler osv)
  • Inventar og maskiner i produksjonslokaler
  • Gardiner, tepper, belysning osv.

Rekvisita:

  • Verktøy
  • Kontor- og datarekvisita
  • Brevark, konvolutter, visittkort, brosjyrer, prislister, faktura, kreditnota, ordrebekreftelse, stempler m.m.

Maskiner:

  • Produksjonsutstyr
  • Distribusjonsbil
  • Administrasjonsbil

Driftskapital

Om det er vanskelig å beregne kapitalbehovet for anleggsmidlene, er det enda vanskeligere å beregne behovet for driftskapital og reservekapital.

Driftskapitalen går f.eks. med til å dekke:

  • Husleie og felleskostnader
  • Strøm og oppvarming
  • Markedsføring
  • Regnskap og revisjon
  • Rekruttering
  • Kontor- og datarekvisita
  • Porto
  • Drivstoff
  • Forsikring
  • Produktutvikling
  • Lønn og arbeidsgiveravgift

Hvor mye penger som trengs er et vanskelig spørsmål. Like vanskelig er det å anslå sikkert hvor lang tid man vil bruke for å gå i balanse. Dvs. i null. I den tiden som går fra du starter til du er i balanse må du finansiere driften med egne eller lånte midler. Det er viktig at det er samsvar mellom kapitalbehovet ditt og det som kommer frem i forretningsplanen forøvrig. Sørg for at du aldri motsier deg selv.

Det viktigste etter at man har kartlagt driftskostnadene er å sørge for å ha kapital i bakhånd til å møte svikt i pengeinngangen den første tiden og til å dekke uforutsette kostnader. Det er ikke lett å beregne hvor mye penger av denne typen som trengs. Men det er bedre å ha for mye enn for lite. Kommer du i en likviditetskrise under etableringen er det nærmest umulig å skaffe ny kapital. Sørg derfor for at du har tilstrekkelig med reservekapital før du starter.

Kapitaldeltakelse

Etter at du har spesifisert kapitalbehovet og hva kapitalen skal brukes til, er det nødvendig å opplyse om hvor selskapet har tenkt å skaffe den.

Generelt kan det sies at man bør unngå kompliserte kapitalstrukturer. Altfor mange deltakere eller altfor mange former for deltakelse gir tilsvarende flere muligheter for at det hele skal gå galt. En enkel plan – rett på sak er det sikreste.

Lønnsomhet og soliditet

Virksomhetens lønnsomhet og soliditet er essensielt for alle investorer, lånegivere, leverandører og en rekke andre interessenter. For å gi leserne et referansegrunnlag bør virksomhetens nøkkeltall relateres til virksomhetens 2-3 viktigste konkurrenter og bransjegjennomsnittet. 

Noen viktige nøkkeltall er:

Omsetning:
Hvor stor har omsetningen de siste tre årene vært og hva bygger disse omsetningstallene på?

Resultatgrad:
Hvor stor andel av omsetningen de tre siste årene har vært overskudd?

Dekningsdiagram:
Hvor stor dekningsgrad har virksomheten på sin omsetning, hvor ligger nullpunkt omsetningen og hvor stor risikomargin har virksomheten? Fremstill disse nøkkeltallene i et dekningsdiagram for å få en visuell fremstilling av disse kritiske nøkkeldataene.

Egenkapitalprosent:
Egenkapitalprosenten er et mål som viser hvor stor del av eiendelene som kan gå tapt før det går utover virksomhetens evne til å betjene sine forpliktelser.

Gjeldsgrad:
Gjeldsgraden uttrykker forholdet mellom gjeld og egenkapital, og forteller hvor mange kroner det er i gjeld pr. krone egenkapital. En økende gjeldsgrad svekker soliditeten.

Finansieringsgrad 1 og 2:
Finansieringsgradene viser hvordan kundens kapital er anvendt og anskaffet. Finansieringsgrad 1 beskriver i hvilken grad anleggsmidlene er langsiktig finansiert. Forholdstallet bør være mindre enn 1, slik at den langsiktige kapitalen, i tillegg til å finansiere anleggsmidlene, også finansierer den minst likvide delen av omløpsmidlene. Finansieringsgrad 2 beskriver i hvilken grad resten av eiendelene, dvs. omløpsmidlene, er finansiert med kortsiktig gjeld. Dette forholdstallet bør derfor generelt være større enn 1.

Rentedekningsgrad:
Rentedekningsgraden er et mål for både soliditet og lønnsomhet, da den forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å betale sine rentekostnader og evne til å påta seg større låneforpliktelser.

Likviditetsgrad:
Beregn virksomhetens likviditetsgrad 1 og 2.

Andre krav

Foruten ovennevnte krav kan vi generelt si at følgende opplysninger alltid må være med i en økonomiplan:

  • De antagelser som prognosene og budsjettene baserer seg på. Tall uten disse antagelsene vil ha liten mening. Først når den som leser planen har gått igjennom alle dine antagelser, vil de være i stand til å vurdere prognosene og budsjettenes holdbarhet.
  • Salgsprognoser/budsjetter, gjerne for fem år, men minst for tre. For de to første årene er det vanlig å sette opp kvartalsvise tall, mens man for 3-5 år ofte bruker halve eller hele år som enhet.
  • Beregnet kontantstrøm (likviditetsbudsjett) som de første to årene, gjerne så detaljert som mulig. Bruk de samme periodene som du brukte i salgsprognosene/budsjettene.
  • En balanse – åpningsbalanse og beregnet balanse ved årsavslutning, gjerne for fem år fremover, men minst for tre.
  • Beregnet driftsresultat, gjerne for fem år, men minst for tre.
  • Markedsføringsbudsjett, helst for de tre første årene.
  • Investeringsplaner/prognoser for de neste tre til fem årene.

Nøkkeltall

En balanse viser mer et ”snapshot” av selskapets sterke og svake sider på et visst tidspunkt, enn hvordan selskapet gjør det over tid. Vi må derfor benytte oss av en ulike nøkkeltall for å vurdere selskapet utvikling over tid. Noen av de viktigste forhåndstallene er:

1. Likviditetsgrad

2. Omløpshastigheter

  • Varelagerets omløpshastighet
  • Lagringstid
  • Omløpshastighet for kundefordringer
  • Kredittid osv.

3. Rentabilitet

4. Avkastningsgrad

Inkluder slike nøkkeltall i økonomiplanen i tillegg til ”standardinformasjonen”.

Hva er en ressursplan?

Mens økonomiplanen trekker opp virksomhetens økonomiske målsetninger i form av inntekter (verdiskapning) og kostnader (ressursbruk), angir ressursplanen hvilke ressurser virksomheten besitter, hvordan de skal benyttes i verdiskapningen for å oppnå konkurransefortrinn og hvordan de skal forvaltes for å skape strategiske konkurransefortrinn.

Når det gjelder ressursplanens innhold så skal den gi korte svar på alle de strategiske spørsmålene og oppgavene som inngår i ressursperspektivet i systemet til Systemanalytisk Verdiledelse. Jeg anbefaler derfor at du leser artikkelserien om ressursperspektivet for å skaffe deg oversikten over oppgavene og spørsmålene ressursplanen må svare på.

En sentral del av ressursplanen er å utvikle et læring- og vekstmålet for ressursforvaltningen totalt sett og for hvert av virksomhetens strategiske kjerneressurser. Ressursplanen tar med andre ord ikke bare for seg ressursperspektivet, men også hvordan virksomheten skal lære av sin ressursforvaltning og hvordan virksomheten skal bruke denne kunnskapen til å forbedre ressursutnyttelsen i fremtiden.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier