Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 5 av 42 artikler om Historisk utvikling på ledelse

black and red train on rail tracks
Photo by Eugenia Romanova

Et paradigmeskifte

Den første industrielle revolusjonen som startet på sluttet av 1700-tallet var et viktig vendepunkt i ledelseteorienes  historie. Perioden preges av store omveltninger og massive endringer i måten folk levde og arbeidet på. Før denne tiden levde de fleste av jordbruk og fiske, og de bodde i et bygdesamfunn.

Paradigmeskifte gjorde det mulig for bedrifter å vokse fra å være en liten bedrift med noen få ansatte til å bli en kjempestor bedrift med mange tusen ansatte i løpet av kort tid. Dette ved at den industrielle revolusjonen gav oss nye teknologier som tillot bedriften å operere mer effektivt og øke produksjonen dramatisk. Økt produksjon betydde lavere priser. Noe som økte etterspørselen som igjen krevde flere ansatte. Dampkraft gav oss dampskip og jernbanen som gjorde det enklere, raskere og rimeligere å frakte folk, råvarer og ferdigproduktene. Fabrikker vokste opp og etter hvert fikk vi også samlebånd prinsippet som gjorde det mulig å masseprodusere produkter til brøkdelen av kostnaden.


Skapte behov for nye ledelsesteorier

Bedrifter som en gang hadde et par dusin ansatte vokste nå til gigantiske selskaper. Resultatet ble at det ikke lenger var mulig for en leder å kjenne hver og en av sine ansatte. Dette skapte behov for nye ledelseteorier som fortalt oss hvordan vi skulle organisere den industrielle bedriften og motivere et stort antall ansatte til å prestere på et nivå som gjorde at bedriften når sine mål.

Siden dette var en helt ny situasjon for næringslivet, ble forskning, observasjoner, eksperimenter og prøving og feiling brukt for å finne nye og bedre måter å administrere ansatte på.

Fabrikkene trengte arbeidere som på sin side krevde retning og organisering. Etter hvert som disse anleggene ble mer omfattende og produktive, ble behovet for styring og koordinering en vesentlig faktor.

Great Man-teorien

Great Man-teorien til Thomas Carlyle kom i 1840 og regnes som den første reelle ledelsesteorien, i den forstand at den beskriver hva som er en god leder.

Carlyle beskrev hvordan helter eller innflytelsesrike personer, grunnet deres karisma, intelligens, visdom eller maktbruk har påvirket og påvirker historien (Princeton). Carlyle beskriver mennesker som er blitt velsignet med en ekstraordinær personlighet. Han sier at denne personligheten er medfødt, av den grunn kalles teorien “great man-teory“. Gode ledere er laget av et medfødt materiale som ikke kan læres er kort versjonen av denne teorien.

Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling på ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sun Tzu sin ledelsesteoriGreat Man teorien >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før den industrielle revolusjon
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Ledelseteorier på 1800 – tallet
  • Great Man teorien
  • Ledelseteorier mellom år 1900 – 1930: Den klassiske læren
  • Fayolisme : Administrasjonteorien til Fayol
  • Scientic Managment (Vitenskapelig ledelse)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – 1940 tallet
  • Human Relation Bevegelsen
  • Generell systemteori
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Teori X og Teori Y
  • Herzbergs to-faktorteori
  • Ledelsesrutenettet
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean Thinking – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Process Reengineering (omstrukturering av forretningsprosesser)
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Symbolsk ledelse (den symbolske rammmen)
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Holistisk systemledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?