agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 22 artikler om Markeder

samfunnsutviklingen

I de siste århundrene har vi utviklet oss fra å være et pre-industrielt samfunn hvor verdiskapningen skjedde i primærnæringene (jordbruk og fiske) til å bli et industrialisert samfunn hvor verdiskapningen ble flyttet over til sekundærnæringene (industrien).  Og videre til dagens postindustrialisert samfunn hvor tertiærnæringene (tjenester) står for størsteparten av verdiskapningen.

“Primær”, “sekundær” og “tertiær” kommer fra latin og betyr “første”, “andre” og “tredje”. Begrepene primær-, sekundær- og tertiærnæringer er en måte å dele næringslivet inn på etter hvilket stadium i den evolusjonære utviklingen de tilhører.

Annonse

Primærnæringer

Primærnæringer er næringer som går ut på å utvinne naturressurser som vi kan bruke som råvarer i en foredlingsprosess (sekundærnæringene). Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og mineralutvinning.

Før den industrielle revolusjon, som tok til i England i det 18. århundre, var primærnæringene kilden til verdiskapningen i samfunnet og den dominerende økonomisk faktoren. Etter dem industrielle revolusjonen som skapte en massiv urbanisering av samfunnet for å kunne bygge fabrikker med masse ansatte som kunne masseprodusere sluttproduktene, de såkalte sekundærnæringene, har primærnæringenes andel av brutto nasjonalprodukt gått stadig nedover. Fra å være den dominerende kilden til økonomisk vekst, til å bli en liten ubetydelig faktor i det store bildet.

Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapingen i Norge innenfor jordbruk, fiske og fangst. På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde primærnæringene ca. 25 % av all verdiskaping i Norge. I dag utgjør bare 2 % av verdiskapingen det som produseres i disse næringene og kun 4% av arbeidsstyrken arbeider innen primærnæringene. Det er nå mer enn dobbelt så mange butikkansatte som det er bønder og fiskere (SSB, 2015).

Selv om primærnæringene forsatt sysselsetter 4% av befolkningen, er primærnæringene en lavprofittsnæring som ikke gir samfunnet en signifikant økonomisk vekst.

Sekundærnæringer

Råvarene primærnæringene utvinner leveres videre til industrien og håndverkere som foredler disse råvarene til en mengde sluttprodukter vi alle bruker i våre daglige liv.

Disse næringene som foredler råvarene til halvfabrikata og ferdigprodukter kaller vi for sekundærnæringer og var frem til digitaliseringen av samfunnet den viktigste kilden til økonomisk vekst.

Olje- og gassutvikling står for hele 26 % av verdiskapingen, men sysselsetter bare 1 % av arbeidsstyrken. Totalt står sekundærnæringene for ca. 41 % av verdiskapingen, og ca. 20 % av de sysselsatte arbeider i disse næringene (SSB, 2015).

Annonse

Tertiærnæringer

Halv-fabrikatene og ferdigproduktene sekundærnæringene produserer må markedsføres, administreres, distribueres, selges og vedlikeholdes. 

Transport, handelsbedrifter, banker og butikker er med i denne prosessen, og kalles tertiærnæringer. De produserer tjenester, og blir også kalt servicenæringer. Også skoler, sykehus og offentlige etater produserer tjenester og er med i tertiærnæringene.

76 % av de sysselsatte arbeider i tertiærnæringene, og disse næringene står for ca. 58 % av verdiskapingen (SSB, 2015).

Kvartærnæringer

Kvartærnæringer er et nytt begrep. Tanken er at næringer som produserer tjenester som har med kunnskap og informasjon å gjøre, skal skilles ut fra tertiærnæringene, blant annet fordi de vokser fort. Yrker som har med IT, forskning, informasjonsformidling (f.eks. media) vil etter denne definisjonen falle inn under kvartærnæringene.

Begrepet kvartærnæringer brukes ennå ikke offisielt av SSB og andre offentlige etater som fortsatt regner disse næringene som tertiærnæringer.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Markeder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << MarkedMarkedskartlegging >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Marked
  • Primær-, sekundær- og tertiærnæring
  • Markedskartlegging
  • Markedet for produksjonsfaktorer
  • Markedet for varer og tjenester
  • Forbrukermarkedet og bedriftsmarkedet
  • Homogene og hetrogene produkter (marked)
  • Markedsdefinisjon og markedsposisjon
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Tosidig / flersidig marked
  • Tosidige online-markeder
  • Nettverkseffekter (nettverkseksternaliteter)
  • Markedsstrukturer i tosidige markeder
  • Potensielle fallgruver ved analyse av tosidige markeder
  • Markedets livssyklus
  • Markedssynergier
  • Markedsendringer