Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 20 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling

Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.

Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Selv om en vare kan ha en høy bruksverdi (f.eks. vann), er det varens bytteverdi som bestemmer prisen.

Det eneste to varer som byttes har felles er det arbeidet som har gått med på å produsere dem. Marx sier derfor at alle varene har en felles substansarbeidskraften. Arbeidskraften er den eneste sosiale kostnaden man har ved produksjon av en handelsvare.

Arbeidskraftens verdi kan imidlertid ikke måles i lønnsstørrelser, men i forskjellene på det fysiske resultatet. Dette fordi like arbeidstimer kan gi forskjellige resultat, da grobunnens kvaliteter varierer.

 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Materialistisk historieoppfatningMarx verditeori – en arbeidsverditeori >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( 1723 – 1790 )
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873) – klassisk økonom
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • William Stanley Jevons (1835 – 1882) – Nyklassisk økonom
  • Carl Menger (1840 – 1921) – Nyklassisk økonom
  • Léon Walras (1834 – 1910) – Nyklassisk økonom
  • Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Konsumentteori
  • Produksjonsteori
  • Partiell likevekt
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi