Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 5 av 16 artikler om Feilkilder

    Denne artikkelen er del 7 av 23 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 6 av 32 artikler om Kunnskap

    Denne artikkelen er del 11 av 43 artikler om Læring

Konstruktivismen tar utgangspunkt i teorier om at kunnskap er noe som er inne i den enkeltes hode. Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi allerede har. Læring skjer gjennom individets aktivitet.


Hva er konstruktivisme?

Konstruktivismen er både en læringsteori og kunnskapsteori som omhandler (Grøttjord, 2012):

“hvordan vi mennesker kommer fram til kunnskap om verden”.

Konstruktivisme som læringsteori omhandler:

“hvordan tenkning endres hos mennesker”.

Konstruktivisme er en tenkemåte som tematiserer tenkning og kunnskap som personlige oppfatninger og tenkemåter, og en samfunnsfilosofi hvor den sosiopolitiske verden bare er tilgjengelige når de har blitt kategoriserte som studieobjekter.

Konstruktivismen tar opp viktige og sentrale områder i forhold til hvordan mennesker tilegner seg ny kunnskap. Et viktig poeng i konstruktivismen er at kunnskap fører til ny kunnskap (Grøttjord, 2012). 

Konstruktivisme er en ontologisk tilnærming, som hevder at sosiale regler – delt forståelse av fenomen, normer og identitet – er skapt både fra praksis og sosial interaksjon; og konstituerer en sentral del av den internasjonale politikkens struktur (Wikipedia).

Konstruktivistisk kunnskapsteori

Konstruktivistisk kunnskapsteori handler om at ny kunnskap konstrueres i forhold til kunnskap vi allerede har. Det vil si at den kunnskapen som mennesket til enhver tid har må ligge til grunn for at mennesket skal kunne tilegne seg ny kunnskap (Grøttjord, 2012).

Kognitiv konstruktivisme

Det konstruktivistiske synet på kunnskap og læring bygger blant annet på den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget sin teori rundt barns tenkning og evne til læring.  Jean Piagets læringsteori blir ofte omtalt som kognitiv konstruktivisme, da han beskriver hva som skjer med våre kognitive strukturer under læring. Utvikling er en konstruktiv prosess som er avhengig av aktivitet. Individet utvikler seg og konstruerer sine kunnskaper i samhandling med omgivelsene – det vi lærer er ikke et objektivt bilde av omverdenen, men tolkes ved hjelp av vår eksisterende kunnskap og oppfatning.

Piagets teori omhandler at interaksjon mellom mennesket og omverdenen fører til læring, eller det som omtales som konstruksjon av kunnskap, på det mentale planet hos mennesket. Det er en tenkemåte som forankrer kunnskapen i mennesket. 

Sosial konstruktivisme

Den russiske psykologen Lev Vygotsky var også en sentral bidragsyter forhold til utviklingen av konstruktivismen. Vygotsky var opptatt av hvordan samfunnet og kulturen påvirker individet, og hvordan mennesket tilegner seg kunnskap. I motsetning til Piagets kognitive konstruktivisme som er basert på en tanke om at læring er individuell, baserer Vygotskys teori seg på at kunnskap er sosialt konstruert fordi læring ofte skjer i et fellesskap. Hans teorier er blant annet kjernen for det som blir omtalt som sosial konstruktivisme (Imsen, 2011), hvor læring skjer gjennom deltakelse i et fellesskap som er skapt ved gjennom at vi har et felles språk.

Sosial konstruktivisme tar utgangspunkt i at både læring og kunnskap er relatert til språk og kultur, samt det samfunnet/fellesskapet et individ tilhører.

Vygotskys omtales ofte som sosial konstruktivist, men det er mer korrekt å kalle hans teori for sosiokulturell læringsteori. Sosiokulturell læringsteoriteori bygger på konstruktivistisk teori (Herberg & Jóhannesdóttir, 2007). Sosiokulturell teori omhandler både individets kognitive utvikling og hvordan kultur påvirker individet. Vygotsky har fått en sentral plass i nyere pedagogisk psykologi på grunn av at teorien hans legger stor vekt på betydningen av sosial samhandling og bruk av språket i selve lærings- og utviklingsprosessen. Betydningen av den sosiale samhandlingen og språket som kommunikasjon i lærings- og utviklingsprosessen, står også sentralt for læringen av et faglig skjønn på veien mot å bli en profesjonell yrkesutøver i sosialt arbeid (Grøttjord, 2012).

Kjernen i et sosiokulturelt perspektiv hva læring angår, omhandler at læring skjer gjennom deltakelse og i samspill mellom mennesker. Læringen er avhengig av tid, sted og sammenheng. Læring av skjønn blir ut i fra denne påstanden avhengig av sosiale sammenhenger, bakgrunn og miljø (Grøttjord, 2012).

Learning by doing

Det er likevel den amerikanske filosofen og pedagogen John Dewey som blir betegnet som ”konstruktivismens far”. Han var blant de første til å vektlegge individets aktive medvirkning i en læreprosess. Hans filosofiske teori om læring gjennom aktivitet og erfaring (learning by doing) er kanskje den mest kjente av læringsteoriene (Grøttjord, 2012).

Dewey hevdet at en ikke bare lærer gjennom ytre stimuli, men at mennesket lærer gjennom egne erfaringer fra egen aktivitet. Kunnskap konstrueres og rekonstrueres gjennom praksis, erfaring og refleksjon (Grøttjord, 2012).

Logisk konstruktivisme

Logisk konstruktivisme innebærer at de begreper og klassifikasjoner som konstituerer virkeligheten som en erkjennbar orden, gjør dette ved å angi betingelsene for viten, og at man derfor i bunn og grunn kan ha viten om virkeligheten i kraft av disse betingelsene (Wikipedia).

Etisk konstruktivisme

Etisk konstruktivisme betegner den tese at det finnes etiske fakta og sannheter samtidig som disse er konstituert, eller i det minste avhengige, av våre moralske antagelser, reaksjoner eller våre generelle holdninger. Enkelte filosofer har også hevdet at det finnes konstruerte sosiale objekter, som for eksempel penger (SNL).

Dekonstruktivisme

Dekonstruktivisme innebærer at det er mulig å blottlegge og kritisere gyldigheten av utsagn om virkelighetens beskaffenhet ved å utforske dens potensielle betingelser, enten gjennom de språklige konvensjoner eller gjennom de logiske reglene som styrer produksjonen av disse utsagnene og vilkårene for deres gyldighet (Wikipedia).

Konstruktivistisk læringsteori

Læringsteorien konstruktivisme er teorier som bygger på et sett oppfatninger om kunnskap, og hva det innebærer å tilegne seg kunnskap (Imsen, 2011).

I et konstruktivistisk læringsmiljø blir det lagt til rette for at den som skal lære får anledning til å vurdere ny informasjon opp mot sin egen eksisterende kunnskap, og på den måten bygge nye kunnskapsstrukturer. En konsekvens av dette læringssynet er at læreren skal hjelpe den enkelte lærende med selv å komme i gang og gjennomføre disse prosesssene.

Et sentralt element i konstruktivismen er at mennesket konstruerer sin egen kunnskap gjennom aktivitet og subjektive prosesser som resulterer i læring. I forhold til utdannelse taler konstruktivismen om en lærerstøttet undervisning som er tilpasset elevens utviklings- og mestringsnivå, og som skjer på initiativ fra, og er styrt av eleven sjøl. Konstruktivismen blir plassert som en av fire hovedteorier innen pedagogikk, sammen med behaviorisme, kognitivisme og sosiokulturalisme.

Denne læringsteorien legger vekt på at læring er et aktivt og subjektivt anliggende hvor menneskets egen konstruksjon av kunnskap er viktig.

Kunnskap må i følge Moe (2000) forstås som selvreferensiell, som en lukket og autonom prosess, hvor hjernen erfarer på basis av kunnskap. Hjernen erfarer på grunnlag av det erfarte, og hjernen lærer gjennom det lærte. Selvreferanse betyr kort sagt at en aktivitet viser tilbake på seg selv, og mennesket lærer ut i fra det en kan, ikke ut i fra sanseinntrykk. Skjønn er en type kunnskap som viser tilbake på seg selv, og spørsmålet om utvikling av et godt faglig skjønn handler om å bruke kunnskap som viser tilbake på en selv (Grøttjord, 2012).

Mennesket konstruerer med andre ord sin egen kunnskap gjennom aktivitet og subjektive prosesser som igjen resulterer i læring. Vi konstruerer kunnskap ut i fra egne erfaringer, og denne kunnskapen er i stadig utvikling og er ny hver gang den brukes. Kunnskap er på den måten knyttet til en kontinuerlig konstruksjons- og rekonstruksjonsprosess hos mennesket (Imsen, 2005).

Individet handler ut fra hvordan det tenker, og oppfatter det det oppfatter, fordi det oppfatter verden på den måten det gjør (Moe, 2000). Det får blant annet konsekvenser for læring i en studiesammenheng, fordi folk oppfatter verden ulikt, og konstruerer kunnskapen deretter. Samtidig har alle folk tilegnet seg ulik type kunnskap som de kan reflektere ut i fra når ny kunnskap skal konstrueres (Grøttjord, 2012).

Det finnes i følge Imsen (2005) flere teorier som ser læring som et resultat av individuell utforskning. Læring i konstruktivismen betraktes som en aktiv prosess hvor den enkelte konstruerer sin egen kunnskap ut i fra egne erfaringer. Etter hvert som individet gjør nye erfaringer, utvikler og forandrer individet kunnskapene sine, slik at læring blir en kontinuerlig prosess hvor individet konstruerer og rekonstruerer de personlige oppfatningene det er i besittelse av. Det er slik skjønnet kan utvikle seg hos sosionomene til et faglig skjønn i en yrkessammenheng. Dette handler som sagt om erfaringer som blir til kunnskap gjennom studentenes konstruksjoner (Grøttjord, 2012).

Moe (2008) påpeker at man likevel skal være forsiktig med å sette likhetstegn mellom erfaring og kunnskap. Kunnskap blir først aktuelt når individet reflekterer og kommuniserer
over sine egne handlinger. I følge Deweys teori uttrykker ikke kunnskap og læring noe endelig, men er en dynamikk hvor kunnskap utvikler kunnskap. Den kunnskapen folk har er basert på de erfaringene de har gjort seg, og som igjen har ført til ny kunnskap gjennom en refleksjonsprosess.

Radikal konstruktivisme hevder at kunnskapen er skapt av mennesker, og det er det som gjør denne læringsteorien radikal i motsetning til andre teorier som hevder at kunnskapen finnes i verden, og ikke kun hos mennesket. Ernst von Glasersfeld sier følgende om radikal konstruktivisme:

“Radikal konstruktivisme hevder at kunnskap ikke er noe som finnes ”der ute”. Uansett hvordan man ser på det, er kunnskap noe som bare finnes i menneskers hoder. Som tenkende vesener har vi ikke andre alternativ enn å konstruere vår egen kunnskap ut i fra våre egne erfaringer” (referert i Imsen, 2005, s.38).

Konstruktivismens syn på læring er som vi har sett at mennesker konstruerer sine egne logiske tanker og modeller ut i fra sine egne opplevde erfaringer.

Kilder:

  • Imsen, G. (2005): Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Imsen, G. (2011): Hva er pedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget.
  • Moe, S. (2000): Læredikt: Systemisk-konstruktivistisk pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Herberg Berthling, E og H. Jóhannesdóttir. (2007): Kunnskap og læring i praksis: fra student til profesjonell sosialarbeider. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Signhild Grøttjord (Vår 2012), Master i sosialt arbeid, Universitetet i Stavanger – Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Kan skjønn læres? En teoretisk studie om skjønn og kunnskap i profesjonelt sosialt arbeid, http://hdl.handle.net/11250/185035
  • Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Læringsteorien_konstruktivisme
  • Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Konstruktivisme
  • Store Norske Leksikon: https://snl.no/konstruktivisme_-_filosofi
Du leser nå artikkelserien: Feilkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den klassiske idélæreSosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori ) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Heuristikker og Biaser
  • Ontologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Vitenskap
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Validitet
  • Reliabilitet
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
  • Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser / metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Den klassiske idélæreSosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori ) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori ) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Epistemologi
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapsspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Den hermeneutiske spiral
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kognitivisme (kognitiv læringsteori)Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori ) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Læringsarena
  • Språk
  • Læringsteorier
  • Behaviorisme
  • Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kunnskap
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning