Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 10 av 27 artikler om Innovasjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 2 av 21 artikler om Vekst
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Bølgeteori

Schumpeter`s teori om økonomisk utvikling er en “bølgeteori” som prøver å forklare hva som driver veksten og den økonomiske utviklingen i et samfunn og næringslivet.

Bølgeteorien har lært oss at:

Alle teknologier har en livssyklus, på lik linje med mennesker og produkter. I tillegg har alle teknologier en begrenset evne til å skape nye innovasjoner (produkter og tjenester) som setter fart i den økonomiske utviklingen

Hvorfor utvikler økonomien, næringslivet og samfunnet seg i bølger?

Mange har opp gjennom årene lurt på hvorfor økonomien, næringslivet og samfunnet for øvrig utvikler seg i bølger istedenfor å følge en rett lineær linje. Svaret finner vi i bølgeteorien til Joseph Schumpters. En teori som sier at utviklingen går i bølger som kommer med jevne mellomrom.

50 år mellom hver bølge

Bølgeteorien sier at det med omtrent 50 års mellomrom vil komme nye svermer av tekniske innovasjoner som setter fart i økonomien. Alle nye teknologiske systemer har et visst potensiale når det gjelder å skape innovasjoner. Etterhvert som disse potensialene realiseres og utnyttes, slakker den økonomiske vekst av. Når det så kommer nye teknologiske systemer med nye potensielle innovasjoner, skapes det så ny giv og vekst i økonomien. Dette gjør at den økonomiske veksten går i rykk og napp, mente Schumpeter.

Bølgeteorien har sin bakgrunn i studier av den historiske utviklingen. I følge Schumpeter og Freeman kan den teknologiske utviklingen sammenfattes i det skjemaet som er vist under. Som det går frem av skjemaet under, vil det omtrent hvert 50ènde år bli et skift i det herskende teknologiske systemet.

Hovedelementene i dette skjemaet kan fremstilles slik:

1780 – 1840  :          Tidlig mekanisering (Den industrielle revolusjonen)

1840 – 1890  :          Dampkraft og jernbane.

1890 – 1940  :          Elektrisitet, tungindustri og billig stål.

1940 – 1990 :          Masseproduksjon av varige forbruksgoder

Etter 1990     :          Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IT – revolusjonen)

I følge bølgeteorien vil utviklingen i den sosiale og økonomiske strukturen i samfunnet til dels følge de teknologiske systemers krav. Dette kalles teknologideterminisme. Dvs. at:

det er tekonologien som avgjør den økonomiske og sosiale utviklingen i samfunnet.

Hvorfor utviklingen vil gå i bølger skyldes at alle teknologier har et vist potensial i seg i å skape innovasjoner, og etter hvert som dette potensialet bremses utviklingen, helt til en ny teknologi kommer og setter fart i utviklingen igjen.

Siden det er innovasjonene som skaper fart og vekst i så vel økonomien som næringslivet og samfunnet for øvrig, vil utviklingen derfor gå i bølger, er teoriens hovedbudskap.

Teorien kan forklares slik: Når en ny radikal teknologi blir lansert, har den et visst potensial til å skape nye innovasjoner. Innovasjoner som skaper vekst i så vel makro som mikroøkonomien, men etter hvert som vi utnytter oss av de potensialene som ligger latent i den nye teknologien vil veksten avta, før det til slutt ikke er mulig å skape ytterligere vekst ved bruk av denne teknologien. Innen den tid vil det ha kommet en ny teknologi, med et nytt ukjent potensial som på ny setter fart i så vel makro- som mikroøkonomien. Utviklingen i så vel samfunnet, næringslivet som i økonomien vil derfor gå i bølgedaler, og den vil være styrt av den teknologiske utviklingen.

Hvordan vil “bølgene utvikle seg”?

En allmenn akseptert modell som illustrere teknologienes livssyklusen  er “the diffusion – adoption prosess” som  Everett W. Rogers og Floyd Shoemakers utarbeidet i 1961/62. En diffusjons teori som sier at alle teknologier, produkter og medier vil gjennomgå en prosess fra de blir lansert på markedet til de forsvinner til fordel for en ny teknologi. 

livssyklus

Utgangspunktet i Schumpeters bølgeteori er de teknologiske paradigmeskifte som vil komme med rundt 50-100 års mellomrom. Paradigmeskiftet markerer teknologiens fødsel, og starter med at en radikal innovasjon blir introdusert i markedet.

Denne fasen kalles introduksjonsfasen og kjennetegnes av store investeringer i forskning som gir små avkastninger i kroner og ører. Folk flest kjenner ikke til teknologien og de som har hørt om den, ser gjerne på den som en kuriositet.

Selv om Gutenberg trykte sin første bok i 1455 var bøker og aviser reservert overklassen helt til slutten av 1800 – tallet. Ser vi på dagens mediebilde har Internett gått igjennom en lignende utvikling siden Internett kom på 1990-tallet. Etter hvert som forskerne og aktørene i markedet får satt seg inn i hvordan teknologien kan utnyttes kommersielt vokser også spredningen og bruken av teknologien og den blir etter hvert en lønnsom investering.

Etter hvert som den grafiske teknologien ble forbedret, ble det mulig å masseprodusere trykte budskap til en kostnad som folk flest hadde råd til å betale for. Dette gav oss nye medier som for eksempel avisene og ukebladene. Dette bringte teknologien inn i en ny fase i livssyklusen –  vekstfasen.

Etter en periode med kraftig vekst vil teknologien nå en modningsfase som kjennetegnes av at patenter o.l. går ut, slik at teknologien blir tilgjengelig for allmennheten. Siden alle nå fritt kan utnytte teknologien, blir teknologien nå masseprodusert til en pris som gir stadig synkende fortjenestemarginer. For å opprettholde ønske om vekst, blir nå teknologien prøvd utnyttet på nye måter og mot nye målgrupper.

Modningsfasen kjennetegnes også av at teknologien blir gjenstand for en rekke forbedringer for å utnytte hele potensialet som ligger i teknologien, og eierne av teknologien vil nå satse på enten å øke teknologiens spredning gjennom fusjoner, samarbeid eller satse på en bedre dekning gjennom økt differensiering (segment og nisjetenkning).

Sakte men sikkert vil teknologien komme i en metningsfase. Veksten er stoppet og etter hvert flatet ut. Det er ikke lenger mulig å utnytte teknologien på nye måter. Antall inkrementelle innovasjoner synker stadig. Dette fordi den radikale innovasjon (grunnleggende nye teknologier) ikke har et ubegrenset potensial i å skape nye inkrementelle innovasjoner (nye reklamekanaler). 

Til slutt når teknologien tilbakegangfasen. Teknologien er “utbrukt”, og det har forlengst kommet ny teknologi som har minst like gode egenskaper. De teknologiene som bygger på de gamle paradigmene (grunnteknologiene) vil etter hvert tape i konkurransen med de nye (i dag digitale signaler), og dø hvis de ikke klarer å omstille virksomheten sin til den nye teknologien.

Ut i fra dette kan vi også konkludere med at:

Den ujevne utviklingen vi ser i økonomien skyldes teknologiske skift som historisk sett kommer ved jevne mellomrom. Når det fremtredende teknologien har nådd sitt metningspunkt, trenger man en ny radikal innovasjon på teknologisiden for å få fart i utviklingen igjen.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Innovasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Diffusjonsprosessens hastighet/utviklingGründer / entreprenør >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjon
  • Innovasjonsformer
  • Innovasjonstyper
  • Åpne og lukkede innovasjonsprosesser
  • Innovasjonsprosessen og innovasjons modeller
  • Innovation Managment
  • Adopsjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessen
  • Diffusjonsprosessens hastighet/utvikling
  • Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)
  • Gründer / entreprenør
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • “Hit spots”
  • Produktutvikling
  • Produktets livssyklus
  • De enkelte trinn i produktutviklingen
  • Ideprosessen
  • Produktutvikling og situasjonsanalyse
  • Produktutvikling og identifisering av forbedringsområder
  • Innovasjonkilder : – Jakten på den gode ideen!
  • Produktutvikling – Idevurdering og økonomiske analyser
  • Produktutvikling og konsept testing
  • Produktutvikling og teknisk utvikling
  • Produktutvikling og markedsføring
  • Implementeringsprosessen
  • PIC – plan (en nedskrevet produktstrategi)
  • Du leser nå artikkelserien: Vekst

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Vekst og vekstledelseVekstmodeller >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Vekst og vekstledelse
  • Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)
  • Vekstmodeller
  • Deakins og Freel – 3 vekstmodeller
  • Phillip A. Wickham – Vekstperspektiver
  • Spilling og Giske – Vekstparametre, typer og kriterier
  • Kvalitet – en viktig del av vekstbegrepet
  • Vekstmål
  • Vekststrategi
  • Strategiske vekststrategier
  • Marked eller lokalisasjon: – To essensielle vekststrategier
  • Ekspansjonmatrisen
  • Vekststigen
  • Organisk vekst
  • Vekst gjennom innovasjon
  • Filialforetak (kjede-eide filialer/egne utsalgssteder)
  • Medlemskjede (frivillig kjede)
  • Franchise
  • Fusjon og oppkjøp
  • Allianser
  • Vekststrategier for et merke