agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 22 av 30 artikler om Beslutningsprosess

    Denne artikkelen er del 18 av 28 artikler om Kjøpsprosessen

En ekspertvurdering er:

En begrunnet vurdering av sannsynligheten for at noe skal skje, utført av en anerkjent kunnskapsperson med omfattende erfaring fra et bestemt faglig eller teknologisk ståsted.

En ekspertvurdering er et utrykk for informert mening, basert på kunnskap og erfaring, som eksperter gjør relatert til problemer (Ortiz, Wheeler, Breeding, Hora, Meyer og Keeney 1991). Vurderingen kan dermed sies å representere ekspertens kunnskapstilstand om det gjeldende problemet på det gjeldende tidspunktet.

Ekspertens vurdering kan også betraktes som den informerte mening om en gitt usikker kvantitet eller en kvalitet av interesse (Daneshkah 2004). Spesielt vesentlig er det at vurderingene kan ses på som ”inferens eller evalueringer som går utover innlysende `statements of facts’, harddata eller konvensjonene som følger av en disiplin” (Andersen, Nilsen, Aven og Guerneri 1997: s.211).

Ekspertvurderingene kan ta mange former. Eksperter kan feks. bli bedt om å gjøre en ren kvalitativ redegjørelse, eksempelvis produsere en liste over ulike influerende faktorer som påvirker hvorvidt en uønsket hendelse inntreffer.

Vurderingene kan også ha en ren kvantitativ form. F.eks. kan ekspertene bli bedt om å gi en konkret sannsynlighetsfordeling som skal bli brukt som input-parameter i en modell.

Alternativt kan ekspertvurderinger bli brukt både kvalitativt og kvantitativt. Den kan da ta form som en modell som strukturerer årsaksforhold, hvor influerende faktorer og ulike avhengighetsforhold er angitt med konkrete verdier.

Dersom ekspertvurderinger blir brukt for å beskrive usikkerheten knyttet til en variabel i kvantitativ form brukes ofte det enkelske begrepet elicitation. Hensikten med denne typen kvantitative former for ekspertvurdering er å bygge en bro mellom ekspertenes meninger, og utrykket for disse meningene, i en statistisk brukbar form (Garthwaite, Kadane og O’Hagen et al. 2005: s.6). Slik kan de blant annet brukes i kvantitativ risikoanalyse.

Som ved alle andre data kan input fra eksperter kun betraktes som mer eller mindre ”upresise” antagelser. Hvor ofte har du ikke at fotball og aksje-eksperter har tatt feil når de har tippet vinneren av en konkurranse? Alt for mange, hvis du spør meg. Ekspertenes estimater må derfor alltid tas som en kvalifisert veiledning eller gjetning.

Ideelt sett bør ekspertvurderingen bygge på en prosess som både minimerer ulike ”biaser” og samtidig hjelper eksperten med å utrykke sine meninger i sannsynlighetsform (Daneskhah 2004). På samme måte bør eventuelle teknikker, metoder og prosesser som benyttes være designet slik at de både styrker ekspertens evner til å utrykke sine meninger i sannsynlighetsform, samtidig som de motvirker eventuelle uheldige dog menneskelig ”biaser” eksperten måtte ha (Hogarth 1975).

Skal man benytte ekspertvurderinger som en del av beslutningsgrunnlaget bør følgende krav stilles til ekspertvurderingen som et minimum:

  • Reproduserbarhet – det vitenskaplige miljø må være i stand, dersom det ønskes, å reprodusere alle kalkulasjoner fra ekspertvurderingen
  • Ansvarlighet – kilden til de subjektive sannsynlighetene må være identifiserbart, dvs. både ekspertens identitet og metodene som er brukt.
  • Empirisk kontroll – poengterer at det må være fysisk mulig, om ikke realistisk mulig, å evaluere ekspertvurderingene basert på observasjoner.
  • Nøytralitet – innebærer at eksperten ikke må ha egne interesser i å komme med sin ekspertvurdering.
  • Rettferdighet – referer til er at ekspertene skal behandles likt før observasjonene og vurderingene er gjort.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Beslutningsprosess

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Evaluering av alternativerKonsekvensanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Beslutning
  • Beslutningmodeller
  • Den rasjonelle beslutningsmodellen (economic man)
  • Deskriptiv beslutningmodell (administrative man )
  • Organisatoriske beslutningsmodeller
  • Beslutningsfaser (den problemløsende metoden)
  • Heuristikker og Biaser
  • Beslutningstre
  • Kjøpegruppen (“buying center“)
  • Beslutningstiler
  • Beslutninger under usikkerhet (feilkilder)
  • Beslutningsfeller
  • 10 årsaker til at vi tar dårlige beslutninger
  • Anbefalt beslutningsprosess
  • Beslutningsituasjon
  • Beslutningsproblem
  • Hvorfor er problemstillingen viktig?
  • Hvordan lage gode problemstillinger?
  • Informasjonssøking
  • Intern- og ekstern søkeprosess
  • Evaluering av alternativer
  • Ekspertvurderinger
  • Konsekvensanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Valg av alternativ (beslutning)
  • Beslutningsregler
  • Kjøpslåing og forhandling
  • Ikke utsett beslutninger du kan ta idag
  • Implementeringstrategi
  • Resultat
  • Du leser nå artikkelserien: Kjøpsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Evaluering av alternativerHeuristikker og Biaser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kjøpsprosessen
  • Forhold som virker inn på kjøpsadferd
  • Markedets betydning i kjøpsprosessen
  • Type kjøp: Nykjøp, gjenkjøp, merkjøp og tilleggskjøp
  • Kjøpsformer (strukturert-, ustrukturert- og impuls kjøp)
  • Lav og høyinvolveringsprodukter
  • Produkttyper (nødvendighets-, daglig-, utvalgs-, spesial-, luksus-, kapitalvarer)
  • Luksuskjøp
  • Beslutningsituasjon
  • Problemerkjennelse
  • Evoked set
  • Informasjonssøking
  • Intern- og ekstern søkeprosess
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Influencers og influencer marketing
  • Evaluering av alternativer
  • Ekspertvurderinger
  • Heuristikker og Biaser
  • Valg av alternativ (beslutning)
  • Beslutningmodeller
  • Beslutningsregler
  • Superstitional learning
  • Resultat
  • Etterkjøpsdissonans og etterkjøpsrasjonalisering
  • Kjøpsprosessen på bedriftmarkedet
  • Kjøpegruppen (“buying center“)
  • Salgsprosessen