Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

Aksjeselskaper (AS) er den vanligste selskapsformen i Norge, sammen med enkeltmannsforetak. Totalt finnes det 418.000 aksjeselskaper i Norge (2021).

Har du behov for større mengder kapital eller må ta en større økonomisk risiko når du starter opp selskapet anbefaler vi at du velger aksjeselskap som selskapsform.

Ikke bare fjerner dette risikoen for å bli ”gjeldsslave”, men skattereglene er samtidig mer gunstig for aksjeselskaper enn enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper.

Sett deg derfor inn i hvilke lover og regler som gjelder for registrering og drift av et aksjeselskap hvis du gå med planer om å starte opp et selskap som krever kapital og som tar en økonomisk risiko.

Hva er et aksjeselskap?

Et aksjeselskap er et selskap hvor:

“Ingen av deltakerne, dvs. eierne, har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Deltakerne er bare ansvarlig for den aksjekapitalen de har skutt inn. Går selskapet konkurs taper aksjonærene sin aksjekapital, men står ikke ansvarlig – verken solidarisk eller individuelt – for selskapets gjeld eller forpliktelser”. 


Selvstendig juridisk enhet

Selskapet betraktes som en selvstendig (juridisk) enhet. Lov om aksjeselskaper gjelder ikke for allmennaksjeselskaper (ASA). Alle aksjeselskaper har full regnskapsplikt.

Aksjeselskaper betraktes som en selvstendig (juridisk) enhet, på samme måte som en myndig person. Et aksjeselskap kan dermed inngå juridisk bindende kontrakter på samme måte som myndige personer kan.

Økonomisk risiko og ansvar

Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere næringsvirksomhet på, er aksjeeiernes (aksjonærenes) begrensede ansvar for selskapsgjelden. Det er derfor denne selskapsformen anbefales i alle tilfeller hvor den økonomiske risikoen er stor og/eller hvor det er behov for å hente inn flere investorer/eiere for å dekke selskapets kapitalbehov i etableringsperioden.

At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale.

Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale.

Ettersom eierne (aksjonærene) kun er ansvarlig for aksjekapitalen, må hovedaksjonærene i nyetablerte aksjeselskaper ofte kausjonere i tillegg for lån som selskapet opptar. De kan dermed komme i situasjoner hvor de påtar seg personlig gjeldsansvar som deltaker i et aksjeselskap. Videre kan både styret leder, styremedlemmene og daglig leder bli holdt erstatningsansvarlig i visse tilfeller i følge aksjeloven. F.eks. ved alvorlige brudd på aksjeloven.

Organisering av aksjeselskaper

Går du inn i et aksjeselskap som aksjonær for å få innflytelse på selskapets kurs og beslutninger er det viktig at du kjenner til hvordan ethvert aksje- og allmennaksjeselskap er organisert.

Alle aksje- og allmennaksjeselskaper består av følgende «organ»:

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss