Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 12 av 27 artikler om Læring

klassisk-betinging


Hva er klassisk betinging?

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring og kan forklares slik:

Du har sikkert opplevd å høre en bestemt melodi som har gjort at du har begynt å tenke på bestemte minner, f.eks fra en sydenferie. Mens andre låter forbindes med andre opplevelser.

Fenomenet kalles klassisk betinget læring, og går ut på at vi knytter forskjellige stimulus til et annet stimulus. Når så det ene stimulus dukker opp ved en senere anledning, vil vi automatisk knytte det til et annet. I dette tilfelle en ferieopplevelse.

Et resultat av Ivan Pavlov studier av hunders atferd

Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov (1849 – 1936). En russisk fysiolog som studerte spytt utskillelse hos hunder i forhold til fordøyelsessystemet.

Under sine eksperimenter oppdaget han at hundene begynte å sikle før de fikk mat. Pavlov fant ut at siklingen ble trigget av stimuli som ikke nødvendigvis var knyttet til maten. Pavlov utførte så eksperimenter for å finne ut av dette. Han plasserte uerfarne hunder i bur og ga dem av og til mat. Før han ga dem maten ringte han i en bjelle. Først viste hundene nesten ingen reaksjon til lyden og siklet kun når de fikk maten, men etterhvert begynte de å sikle da de hørte bjellen. Å gi hundene mat var ikke lenger nødvendig for å utløse sikling.

Pavlov demonstrerte med dette at en nøytral stimuli kan utløse en respons som ligner den naturlige refleksen dersom den forutsier at en signifikant stimuli (i dette tilfellet mat) vil komme. Dette dannet grunnlaget for læringsprinsippet vi idag kaller klassisk betinging. 

En gitt stimulus – respons – forbindelse

Klassisk betinging tar utgangspunkt i en gitt stimulus – respons – forbindelse.

Et ubetinget stimulus (her: en sydenferie eller mat) utløser en ubetinget respons (her: ferieminner/tanken på feie eller spyttproduksjon).

Ved å koble ubetinget stimulus (sydenferien) til en annen betinget stimulus (her: en spesiell melodi eller bjellelyd) vil det andre stimuliet utløse den responsen som naturlig var knyttet til ubetinget stimulus. Feriefornemelsen flyttes med andre ord over fra sydenferien til en bestemt melodi, fordi melodien og sydenferien var tilstede samtidig i en gitt situasjon.

  • Før læring: Ubestemt Stimuli – Ubetinget Respons (US — UR)
  • Under læring: Bestemt Stimuli – Ubetinget Stimuli – Ubetinget Respons (BS – US — UR)
  • Test: Betinget Stimuli – Betinget Respons (BS – BR)

Hovedprinsipp

Klassisk betinging er en læringsform hvor læringen skjer ved at:

vi overfører en respons fra ett stimuli til ett annet ved å presentere begge stimuli samtidig. 

I klassisk betinging inntreffer betinget stimulus (BS) alltid på en forutsigbar måte i forhold til en ubetinget stimulus (US), uavhengig av forsøkssubjektets atferd. Det har f.eks. ingenting å si hva vi holder på med for at assosiasjonene til en bestemt sydenferie skal oppstå når vi hører en bestemt melodi. Assosiasjonen oppstår uavhengig av hvor vi er og hva vi gjør. Reaksjonen er alltid forutsigbar i klassisk betinging.

Stimuli

Med stimuli menes:

Ethvert inntrykk som treffer våre syns-, hørsels-, smaks-, lukte-, følelse- og bevegelses sanser

Et stimuli er med andre ord alt vi ser, hører, smaker, lukter og føler bevisst og ubevisst via sansene våre.

Respons

Et viktig poeng i klassisk betinging er at alle responsene er ikke-viljestyrte. Responsen er ikke et resultat av tenking og vurdering, men av ufrivillige reflekser som f.eks.: spyttproduksjon, blodtrykk, hormonutskilling, hjerterytme o.l. reaksjoner. Samt emosjonelle responser som f.eks. frykt, aggresjon, glede, sorg og forventninger. Når det gjelder de emosjonelle responsene skiller vi gjerne bare mellom behagelige og ubehagelige følelser.

5 grunnleggende komponenter utgjør klassisk betinging

For å oppnå en klassisk betinget effekt kreves det av vi skiller mellom fem ulike komponenter som må være tilstede for å få istand en klassisk betinging. Disse fem begrepene er: 

  1. nøytralt stimulus – stimulus som ikke trigger respons (f.eks. bjellelyd) før læring
  2. ubetinget stimuli (US) – et stimuli (f.eks. mat) som utløser en refleks (ubetinget respons) som f.eks. sikling.
  3. ubetinget respons (UR) – en refleksatferd (f.eks. sikling) som skjer automatisk når vi blir utsatt for et ubetinget stimuli (f.eks. mat)
  4. betinget stimulus (BS) – ett nøytralt stimuli (f.eks. bjellelyd) som sammen med US (f.eks. mat) etterhvert utløser en atferd.
  5. betinget respons (BR) – atferden som utløses som et resultat av koblingen mellom US og BS.

Klassisk betinging består av samspillet mellom disse komponentene. For at assosiasjonen skal oppstå, må betinget og ubetinget stimulus presenteres samtidig. I tillegg må denne koplingen gjentas systematisk en rekke ganger for å gjøre den nøytrale stimulus om til en betinget stimulus. Den betingede stimulus bør dessuten være nøytral, slik at den ikke vekker en annen spontan respons.

I Pavlovs eksperiment var maten US, siklingen var UR, bjellen var BS og siklingen som etterhvert kom før maten BR. Dette kan illustreres slik:

Kassisk betinging

Utløses av et viktige biologisk stimuli (ubetinget stimulus)

Et annet kjennetegn ved klassisk betinging er at den reaksjon som er grunnlaget for ubetinget respons (UR) kommer fra et biologisk viktige stimuli (US) for oss, f.eks. fryktreaksjoner til bestemte situasjoner, ønskede hendelser, reaksjoner på biologisk viktige stimuli som mat, medikamenter o.l. 

For at et nøytralt stimuli (f.eks. bjellelyd) skal bli et betinget stimuli må det ubetinget stimulus (f.eks. mat) som det nøytrale stimulus knyttes til være et viktig behov for oss. Tar vi utgangspunkt i Maslows behovshierarki må det ubetinget stimulus være knyttet til et (her rangert etter viktighet for oss):

  1. Fysiologisk behov
  2. Trygghetsbehov
  3. Sosialt behov

Klassisk betinging vil sjelden eller vanskelig oppstå hvis ubetinget stimulus er et status eller selvrealiseringsbehov. 

8 grunnprinsipper i klassisk betinging

Det er videre åtte grunnprinsipper som er viktige i klassisk betinging:

  1. tilegnelse – læringsprosessen hvor betinget respons (BR) etableres.
  2. kontiguitetsprinsippet – BS må komme like før US for at læring skal skje
  3. repetisjon – nøytralt stimulus må presenteres mange ganger sammen med ubetinget stimulus (US) før betinget respons (BR) oppstår
  4. ekstinksjon (utslokking) – når BS fortsettes å presenteres uten å følges av US vil BR opphøre å eksistere. Dette betyr at det som er lært gjennom klassisk betinging også kan avlæres. Dette skjer når hunden hører bjellen gjentatte ganger uten at hunden får mat. Da forsvinner assosiasjonen. 
  5. spontan tilbakekomst – vil si at det skal lite til at vi gjenlærer det vi først har lært. Dersom BS igjen pares med US vil BR gjenetableres relativt raskt.
  6. generalisering – vil si at når vi responderer på en bestemt BS vil vi også kunne respondere likt på alle stimuli som ligner på BS.
  7. diskriminering – oppnås ved å bruke to BS under opplæringen, hvor den ene alltid følges av US, mens den andre aldri gjør det. Dette vil føre til at BR kun forekommer i det første tilfellet. BR utløses med andre ord av BS, men i liten grad av stimuli som ligner på BS.
  8. høyere ordens betinging – en BS som er etablert i en situasjon kan fungere som US i en annen situasjon med en ny BS.

Disse prinsippene kan utdypes slik:

Tilegnelse

Tilegnelse er læringsfasen, hvor en betinget stimulus (nøytral stimulus + ubetinget stimulus) gradvis formes, avhengig av stimulienes kontiguitet, frekvens og styrke.

Styrke

Styrken til et betinget stimulus påvirkes av to faktorer:

  1. Frekvensen en nøytral og ubetinget stimulus opptrer samtidig påvirker hvor rask en betinget respons vil bli aktivert. Jo mer frekvens nøytral/ubetinget stimulus opptrer, jo sterkere vil den betingede responsen bli.
  2. Klassisk betinging oppstår fortere når betinget stimulus forekommer rett før ubetinget stimulus og begge stimuli avsluttes samtidig.

Kontiguitetsprinsippet (tid)

Pavlov fant ut at BS bør komme like før US for at læring skal skje. Dette kalles kontiguitetsprinsippet.

Klassisk betinging virker med andre ord best når det er kort avstand i tid mellom de to stimuliene (bjellen og maten). Jo lengre tid det går mellom BS og US, jo vanskeligere er det å oppnå en klassisk betinging. Dette fordi det blir vanskeligere for oss å koble sammenhengen mellom BS og US.

Senere forskning har vist at kontiguitet ikke behøver å være avgjørende. Ved etablering av smaksaversjon (eks. at rotter erfarer at mat med en spesiell smak – BS – senere etterfølges av sykdom, US) etableres selv om det er flere timer mellom BS og US. Annen forskning viser at det heller ikke er viktig at BS og US alltid presenteres sammen. Det viktige er at BS predikerer (signaliserer) US (Wikipedia).

Repetisjon av betinget stimuli (frekvens)

Pavlov konkluderte også at klassisk betinging krevde en rekke repetisjoner av betinget stimuli (bjellen) sammen med ubetinget stimuli (mat), da hundene ikke assosierte bjellen med mat etter bare en opplevelse av bjellen. For å få hundene til å skifte atferd til å reagere med sikling etter lyden av bjellen krevdes det en rekk gjentagelser før en klassisk betinging oppstå.

Selv om dette er hovedregelen, kreves det ikke alltid en rekke repetisjoner før vi endrer atferd. I svært dramatiske tilfeller kan en stimulus (å kjøre bil) føre til atferdsendring etter bare en kopling med en annen stimulus (en smertefull bilulykke). Man utvikler da frykt for det å kjøre bil (respons).

Ekstinksjon (utslokking)

Når en betinget respons har oppstått, f.eks. at en bjellelyd assosieres med mat og dermed gjør at vi begynner å sikle, vil denne responsen ikke fortsette hvis vi gjentatte ganger blir presentert et betinget stimulus (f.eks. bjellelyd) uten at ubetinget stimulus (f.eks. mat) opptrer samtidig. Vi vil da lære at betinget stimulus ikke lenger predikerer en ubetinget stimulus. Koblingen mellom betinget og ubetinget stimulus vil dermed svekkes før den forsvinner. Dette kalles ekstinksjon eller utslokking.

Spontan tilbakekomst

Når ekstinksjon oppstår som gjør at den betingede responsen har blitt avlært, vil responsen ikke bli helt borte fra vårt liv. Hvis den betingede responsen plutselig oppstår igjen, vil koblingen også raskt oppstå igjen. Dette fordi den betingede responsen ligger latent i vår bevissthet. Noe som gjør at koblingen raskt kan gjenopprettes hvis vi igjen blir presentert et nøytralt og ubetinget stimulus samtidig, med en ubetinget respons som resultat. Dette kalte Pavlov spontan tilbakekomst.

Generalisering og diskriminering

Koblingen mellom et betinget stimulus og betinget respons gjelder ikke bare den opprinnelige hendelsen som skapte koblingen. Vi vil også kunne reagere med en betinget respons på alle andre stimuli som ligner på det opprinnelige betingede stimulus.

Hvis vi f.eks. har en betinget spyttproduksjon til en bestemt tone, vil også andre toner skape en spyttproduksjon. Her vil det imidlertid være slik at jo lenger tonen er fra den originale tonen, desto mindre vil spyttsprodusjonen bli (generalisering).

Diskriminering

Diskriminering går ut på at vi lærer ved bruk av to forskjellige betingede stimuli, hvor den ene alltid følges av et ubetinget stimulus, mens den andre aldri gjør det. Ved hjelp a trening vil vi over tid lære å skille mellom liknende og ulike stimuli.

Hvilken nytteverdi har klassisk betinging?

Oppdagelsen av klassisk betinging har hatt stor betydning for forståelsen av læring, og da spesielt assosiasjonslæring. Dette ved at prinsippene om klassisk betinging gir oss en måte å forstå årsak-virkning forhold mellom miljøhendelser.

For en markedsfører har klassisk betinging en stor nytteverdi når vi ønsker å få forbrukerne til å knytte (nye) følelsesmessige reaksjoner til en bedrift, et merke, et produkt eller tjeneste på en måte som produktet selv ikke klarer å utløse.

Eksempel:
Du vil lansere en ny bil. Det er en helt “grei” bil, men ganske “kjønnsløs”. Hvordan skal du få folk til å knytte sterke følelser til denne bilen ? Du finner først ut: Hva er det som naturlig utløser sterke, positive følelser hos de menn du skal selge bilen til? Sexy kvinner er et ganske sikkert valg. O.K. Så legger du en sexy kvinne på bilpanseret. Sannsynligvis vil du oppnå følgende: Mannens reaksjon på den sexy kvinnen vil overføres til bilen og bilmerket. Når han ser bilmerket og bilen, vil han senere assosiere i retning av den sexy kvinnen og få bestemte fornemmelser (Blindheim og Sætrang – 91).

Klassisk betinging egner seg best til innlæring av følelsesmessige reaksjoner. Eller rettere sagt: overføring og forankring av emosjonelle responser til produkter og tjenester. Du kan med rette spørre deg om slik endring av “følelsesmessig temperatur” nødvendigvis fører til endring av kjøps- og bruksvaner. Men sannsynligheten for kjøp har helt sikkert økt. Terskelen for beslutning i favør av produktet er blitt lavere. Du har oppnådd en holdningsendring, og du har beveget forbrukeren fra en tilstand av likegyldighet til en tilstand av sympati.

Mest av kjennetegnes klassisk betinging av at mottakerne er passive. Læringen ligger utenfor vedkommendes kontroll og er som regel ubevisst. Overføringen av reaksjoner skjer gjennom avsenders bevisste manipulering av situasjonsfaktorer (ubetinget stimulus og betinget stimulus).

Som regel må det flere repeterte koblinger av ubetinget og betinget stimulus før en sterk og stabil betinging har skjedd. Uteblir gjentagelsen, svekkes overføringseffekten. Betinget respons slokkes så ut.

Fobiskapelse

På samme måte som du kan “flytte” positive følelser fra et stimulus til et annet, kan du også “flytte” negative reaksjoner.

I et klassisk (men ubehagelig) eksperiment viste Watson for eksempel at klassisk betinging kan skape fobier. Et liten gutt ble utsatt for en høy og skremmende lyd når han lekte med en hvit rotte. Dermed utviklet han en frykt for rotta og andre pelskledde skapninger. Det at han også ble redd for ting som lignet på rotta er et eksempel på stimulusgeneralisering.

Klassisk betinging virker også motsatt. Man kan bli kvitt fobier ved at man gradvis må være i nærheten av det man er redd for. På den måten assosierer man andre opplevelser enn de skremmende med det man frykter.

Kilder:

  • Pavlov, I. P. (1927). Conditioned reflexes. London: Routledge and Kegan Paul.
  • Blindheim, Trond og Sætrang, Gunnar – På talefot med forbrukeren (1991)
  • The-Awesomeness-Of-Awareness
  • Wikipedia
  • Store Norske Leksikon
  • Egne studienotater fra BI/NMH (1994-96)
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Læring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Heuristikker og BiaserInstrumentell betinging (operant betinging) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Språk
  • Selektivt minne
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Kompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Fra individuell til organisatorisk læring