Lightspeed webhotell

klassisk-betinging

Hva er klassisk betinging?

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring og kan forklares slik:

Du har sikkert opplevd å høre en bestemt melodi som har gjort at du har begynt å tenke på bestemte minner, f.eks fra en sydenferie. Mens andre låter forbindes med andre opplevelser.

Fenomenet kalles klassisk betinget læring, og går ut på at vi knytter forskjellige et stimulus til et annet stimulus. Når så det ene stimulus dukker opp ved en senere anledning, vil vi automatisk knytte det til et annet. I dette tilfelle en ferieopplevelse.


En gitt stimulus – respons – forbindelse

Denne læringsformen tar utgangspunkt i en gitt stimulus – respons – forbindelse.

Et ubetinget stimulus (her: en sydenferie) utløser en ubetinget respons (her: ferieminner/tanken på feie). Ved å koble ubetinget stimulus (sydenferien) til en annen betinget stimulus (her: en spesiell melodi) vil det andre stimuliet utløse den responsen som naturlig var knyttet til ubetinget stimulus. Feriefornemelsen flyttes med andre ord over fra sydenferien til en bestemt melodi, fordi melodien og sydenferien var tilstede samtidig en gitt situasjon.

  • Før læring: Ubestemt Stimuli – Ubetinget Respons (US — UR)
  • Under læring: Bestemt Stimuli – Ubetinget Stimuli – Ubetinget Respons (BS – US — UR)
  • Test: Betinget Stimuli – Betinget Respons (BS – BR)

Et resultat av Ivan Pavlov studier av hunders atferd

Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov (1849 – 1936). En russisk fysiolog som studerte spytt utskillelse hos hunder i forhold til fordøyelsessystemet.

Under sine eksperimenter oppdaget han at hundene begynte å sikle før de fikk mat. Pavlov fant ut at siklingen ble trigget av stimuli som ikke nødvendigvis var knyttet til maten. Pavlov utførte så eksperimenter for å finne ut av dette. Han plasserte uerfarne hunder i bur og ga dem av og til mat. Før han ga dem maten ringte han i en bjelle. Først viste hundene nesten ingen reaksjon til lyden og siklet kun når de fikk maten, men etterhvert begynte de å sikle da de hørte bjellen. Å gi hundene mat var ikke lenger nødvendig for å utløse sikling.

Pavlov demonstrerte med dette at en nøytral stimuli kan utløse en respons som ligner den naturlige refleksen dersom den forutsier at en signifikant stimuli (i dette tilfellet mat) vil komme. Dette dannet grunnlaget for læringsprinsippet vi idag kaller klassisk betinging. 


Hovedprinsippet

Klassisk betinging er som du forstår en læringsform hvor læringen skjer ved at:

vi overfører en respons fra ett stimuli til ett annet ved å presentere begge stimuli samtidig. 

I klassisk betinging inntreffer betinget stimulus (BS) på en forutsigbar måte i forhold til en ubetinget stimulus (US), uavhengig av forsøkssubjektets atferd. Et annet kjennetegn ved klassisk betinging er at den reaksjon som er grunnlaget for betinging, UR, i utgangspunktet er utløst av biologisk viktige stimuli (US), f.eks. fryktreaksjoner til bestemte situasjoner, reaksjoner til biologisk viktige stimuli som mat, medikamenter m.m. 

4 grunnbegreper innen klassisk betinging

For å oppnå en klassisk betinget effekt kreves det av vi skiller mellom fire ulike grunnbegreper som må være tilstede for å få istand en klassisk betinging. Disse fire begrepene er: 

  1. ubetinget stimuli (US) – et stimuli (f.eks. mat) som utløser en refleks (ubetinget stimuli) som f.eks. sikling.
  2. ubetinget respons (UR) – en refleksatferd (f.eks. sikling) som skjer automatisk når vi blir utsatt for et ubetinget stimuli (f.eks. mat)
  3. betinget stimulus (BS) – ett nøytralt stimuli som sammen med US etterhvert utløser en atferd.
  4. betinget respons (BR) – atferden som utløses som et resultat av koblingen mellom US og BS.

I Pavlovs eksperiment var maten US, siklingen UR, bjellen BS og siklingen som etterhvert kom før maten BR. 

6 grunnprinsipper i klassisk betinging

Det er videre seks grunnprinsipper i klassisk betinging: 

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg