Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 10 av 32 artikler om Pris

    Denne artikkelen er del 14 av 17 artikler om Bivariat analyse

Lese tid (240 ord/min): 4 minutter

Hva er inntektselasitisitet?

Inntektselasitisitet måler hvordan etterspørselen etter et produkt eller tjeneste reagerer på endringer i forbrukernes inntekt. Dette er et viktig verktøy for å forstå hvordan økonomiske endringer påvirker kjøpsatferd, og kan hjelpe bedrifter med å tilpasse sine strategier i møte med økonomiske svingninger.

Øker forbrukernes inntekt vil vi normalt få et positivt skift i etterspørselen (etterspørselen vil øke). Dette fordi forbrukerne kan kjøpe produkter de tidligere ikke hadde råd til å kjøpe og de kan kjøpe flere og hyppigere de produktene de allerede kjøper. Så lenge tilbudet holdes konstant, vil dette gi et etterspørselsoverskudd som vil resultere i en økning av markedsprisen.

Hvordan forandringene i etterspørselskurven vil bli ved en økning eller reduksjon av forbrukernes inntekt, kan beregnes ved å regnes ut produktets inntektselastisitet.

Inntektselastisiteten viser hvilken sammenheng det er mellom etterspørsel etter et produkt og forbrukernes inntekt. Inntektselastisiteten viser med andre ord hvordan forandringer i forbrukernes inntekt påvirker etterspørselen etter en vare eller varegruppe.

Definisjon og formel

Inntektselastisiteten beregnes analogt med pris- og krysselastisitet slik:

Prosentvis mengdeendring
Prosentvis inntektsendring

Formelen kan omskrives slik:

Mengdeendring * Ny inntekt
Inntektsendring * Gammel mengde

Tolkning av inntektselastisitet

Normale varer: Varer som har elastisk (positiv) inntektselastisitet. Etterspørselen øker når inntekten øker.

Nødvendighetsvarer: Varer med inntektselastisitet mellom 0 og 1. Etterspørselen øker med inntekten, men i mindre grad enn inntektsøkningen.

Luksusvarer: Varer med inntektselastisitet større enn 1. Etterspørselen øker mer enn inntektsøkningen. Inntektselastisiteten er elastisk.

Inferiøre varer: Varer som har negativ inntektselastisitet. Etterspørselen minker når inntekten øker. Inntektselastisiteten er uelastisk.

Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. De mist inntektselastiske produktene er som regel de kortvarige produktene også kalt dagligvarer.

Blir inntektselastisiteten større enn 1 er det en positiv sammenheng mellom inntekten og etterpørselen, blir svaret 1 er etterspørselen nøytraelastisk, mens den er uelastisk hvis svaret blir mindre enn 1.

Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. Dette er imidlertid ingen generell regel. Når en vare anses for å være mindreverdig, og derfor bare kjøpes fordi den er billigere enn mer attraktive varer, kan inntektselastisiteten være negativ. Dette innebærer at varen vil bli substituert med andre varer når inntekten øker.

Hva påvirker inntektselastisiteten?

De faktorene som har størst betydning for inntektselasitisitet er:

  • Produkttype: Nødvendighetsvarer (f.eks. basis matvarer) har lav inntektselastisitet. Faller eller øker inntekten, har dette som regel liten innvirkning på etterspørsel etter f.eks. brød og melk. Motsatt er tilfellet for luksusvarer (f.eks. smykker, luksusbiler) og kapitalvarer (f.eks. boliger). Disse produktene har som regel høy inntektselastisitet.
  • Forbrukernes velstand – Sannsynligvis er inntektselastisiteten relativ lav for de gruppene som har høye inntekter. Mens den vil være høyere for mange varegrupper når det gjelder lavlønnsgruppene. For lavinntektsgrupper kan en inntektsøkning ha en betydelig effekt på etterspørselen etter nødvendighetsvarer, mens for høyinntektsgrupper kan inntektsøkningen mer påvirke etterspørselen etter luksusvarer.
  • Produktets andel av budsjettet – Når utgiften til en vare er liten i forhold til de totale utgiftene, er sannsynligvis inntektselastisiteten lav.
  • Kulturelle og geografiske faktorer – Kultur og geografisk plassering kan påvirke hvordan inntektsendringer påvirker etterspørselen etter visse varer.

Inntektselastisiteten blir alltid definert for en bestemt inntekt. Det er derfor ingenting i veien for at inntektselastisiteten kan være høyst forskjellig for forskjellige inntektsklasser. I praksis viser det seg ofte at inntektsendringer først får konsekvenser for etterspørselen etter at det er gått en tid siden inntekten ble endret. Inntektselastisiteten på lang sikt kan være vesentlig større, enn på kort sikt. Det bør også presiseres at det ofte er meget vanskelig å beregne inntektselastisiteten for en bestemt vare. Noe som henger sammen med at etterspørselen som regel er avhengig av en rekke andre forhold enn inntekten.

Praktiske implikasjoner av inntektselasitisitet

  • Markedssegmentering: Bedrifter kan bruke inntektselastisitetsdata til å målrette markedsføring og produktutvikling mot spesifikke inntektsgrupper.
  • Prisstrategi: Forståelse av hvordan inntekt påvirker etterspørselen kan hjelpe bedrifter med å sette priser som maksimerer inntekter og markedsandel.
  • Produktportefølje: Bedrifter kan tilpasse sin produktportefølje basert på forventede økonomiske endringer. I en lavkonjunktur kan det være klokt å fokusere på nødvendighetsvarer, mens i en høykonjunktur kan luksusvarer være mer lønnsomme.
  • Økonomiske prognoser: Økonomer og beslutningstakere kan bruke inntektselastisitetsdata til å forutsi hvordan økonomiske endringer vil påvirke etterspørselen etter ulike varer og tjenester, noe som kan informere økonomisk politikk og planlegging.

Inntektselastisitet gir verdifull innsikt i hvordan endringer i inntekt påvirker forbrukeratferd, og hjelper bedrifter og beslutningstakere med å tilpasse seg skiftende økonomiske forhold.

Du leser nå artikkelserien: Pris

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PriselastisitetPrismål: Mål for prisstrategi og prispolitikken >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Pris (konkurransevirkemiddel)
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Pristyper
  • Markedslikevekt (markedskrysset)
  • Etterspørselskurven
  • Tilbudskurven
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Priselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Prismål: Mål for prisstrategi og prispolitikken
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Prisnivå og prisprofil (Premium pris vs. lavpris)
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Prisstrategi i ulike stadier av produktets livssyklus
  • Krysspriselastisitet
  • Prisdifferensiering
  • Produktmiks og bundling prising
  • Tidlig kjøp prising
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Priskalkulasjon : Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Etikkorientert prissetting
  • Prisregulering
  • Psykologisk prissetting
  • Du leser nå artikkelserien: Bivariat analyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KrysspriselastisitetT-test (Students t-test) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Bivariat analyse – analyse av to variabler
  • Krysstabulering og marginalfordeling
  • Epsilon – et mål for samvariasjonens styrke og retning
  • Parallell plott og trend
  • Trender og trendforlengelse (kurvefremskrivning)
  • Gruppegjennomsnitt og mediandifferanse
  • Mann – Whitney observator
  • Sammenligning av to medianer (Mann-Whitney-metoden)
  • Parvise sammenligninger (Fortegntest og Wilcoxons tegnrangtest)
  • Kovarians
  • Korrelasjon
  • Priselastisitet
  • Krysspriselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • T-test (Students t-test)
  • Kjikvadrattest
  • Enkel lineær regresjon