Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 25 av 26 artikler om 1. Grunnleggende markedsføring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 18 av 26 artikler om Sosiale medier
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 34 artikler om Viral markedsføring
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Viral Markedsføring

I denne artikkelserien lærer du alt du trenger å vite om viral markedsføring og hvordan du bruker denne markedsføringsteknikken. For å få fult utbytte av den anbefales det at den leses sammen med artikkelserien “Sosiale medier“, da disse to artikkelseriene utfyller hverandre.

Hva er viral markedsføring?

Viral markedsføring er:

konsepter og budskap av en slik karakter at det “kopierer og sprer seg selv”.

Begrepet “viral markedsføring” dukket opp første gang i 1989 når et PC magasin brukte begrepet som en betegnelse for etterligningseffekten som gjorde at Macintosh erstattet Compaqs Pc i firmaet Ernst & Whinney;

“It`s viral marketing. You get one or two in and they spread throughout the company”.

 De fleste gir imidlertid kreditten for begrepet viral markedsføring til Steve Jurvetson og Tim Draper (Phelps m.fl., 2004; Datta m.fl., 2005; Bampo m.fl., 2008; Cruz og Fill, 2008; Hausmann, 2012; Mills, 2012). De investerte i 1996 i den kostnadsfrie e-posttjenesten Hotmail. Hver e-post som ble sendt kom med den vedlagte meldingen:

“Få en privat, gratis e-post fra Hotmail ved http://www.hotmail.com”.

I løpet av 18 uker og med en beskjeden markedsføringsinvestering på 50.000 dollar, fikk Hotmail tolv millioner individuelle brukere. Jurvetson og Draper brukte begrepet viral markedsføring for å beskrive markedsstrategien for e-posttjenesten, og de definerer det nærmere som elektronisk “word-of-mouth”, forbedret ved bruk av nettverk (1997).

Viral markedsføring går ut på å lage et konsept som gjør et slikt inntrykk på de som blir oppmerksom på kampanjen at de får lyst til å dele budskapet med andre. Viral markedsføring er med andre ord en form form vareprat også kalt “julgeltelegrafen” eller “Word Of Mouth“. Den vanligste formen formen for viral markedsføring er eWOM. En forkortelse som kan oversettes til norsk som “elektronisk vareprat“.

Viral markedsføring er med andre ord person-til-person-kommunikasjon, hvor reklamen sprer seg gjennom sosiale medier og ikke gjennom aviser, tv osv. For produsentene er dette en smart, effektiv og billig måte å reklamere på. Og hvis du treffer målgruppen kan viral markedsføring spre seg som ill i tørt gress.

Ifølge forskere er det påvist at reklame som blir sendt av en venn åpner du gjerne og gir et større inntrykk på deg enn reklame som kommer rett fra produsenten.  En effekt viral markedsføring har er at produktet ofte oppsøkes av brukeren, i forhold til tradisjonell reklame hvor brukeren blir ”offer” for budskapet ufrivillig og produktet oppsøker brukeren.

Drivkreftene bak viral markedsføring

Endrede forbrukerbehov, samfunnsmessige endringer og den teknologiske utviklingen har gjort at forbrukere i dag krever en høyre grad av personlig interaksjon med selskap, og at denne interaksjonen skal skape en opplevelse. De nye medieteknologiene har også gjort at makten har forflyttet seg fra selskapene til forbrukerne.

I stedet for å være passive mottakere av informasjon, formidlet av markedsførere, bruker nå flere forbrukere sosiale medier for å uttrykke og formidle sine kunnskaper, erfaringer og meninger om produkter og tjenester. Forbrukerens nye krav til kommunikasjon og måten de selve sprer og innhenter informasjon på, har ført til at et sentralt kjennetegn ved viral markedsføring er bruken av sosiale medieapplikasjoner, samt utnyttelsen av de eksisterende sosiale nettverket disse inneholder (Larson, 2009).

Effekter viral markedsføring gir

Det finnes lite forskning på hvilke effekter viral markedsføring kan gi, men samtidig har det blitt bevist at en velplassert og kalkulert viral kampanje kan starte en storm av “buzz”, som kan fortsette å være effektiv i årevis på medier som internett (Ferguson, 2008).

Volkswagen er en av dem som har lykkes i å skape virale effekter gjennom sin reklamefilm «The Force».  Denne er sett 52 millioner ganger på YouTube.

Det er grunn til å tro at 52 millioner eksponeringer gjennom linker som forbrukerne sender til hverandre, gir sterkere merkevarebyggende effekter enn tilsvarende antall eksponeringer oppnådd på tradisjonell måte.

Kirby og Marsden (2006) hevder at viral markedsføring kan gi effekter som forbedret merkelojalitet og økt merkekjennskap. Ferguson (2008) mener også at viral markedsføring kan gi stor avkastning på merkekjennskap, samt at viral markedsføring generer “word-of-mouth” og at positiv “word-ofmouth” kan være en effekt av viral markedsføring.

Hvem kan virkal markedsføring nå fram til?

TNS gjennomfører årlig undersøkelsen Digital Life i 60 land over hele verden for å gi markedsførere innsikt i digital forbrukeratferd og et grunnlag for å effektivisere markedsføring i digitale kanaler. TNS estimerer at halve befolkningen aldri åpner budskap de får tilsendt på e-post, via sosiale medier o.l. Dette betyr i praksis at befolkningen omtrent er delt i to.

Halvparten av befolkningen kan du nå ved bruk av markedsføringsteknikker som omtales som viral markedsføring, mens den andre halvparten må bearbeides med bruk av andre teknikker.

Den halvparten av befolkningen som vi kan håpe å nå fram til gjennom viral markedsføring, finner vi blant vi personlighetstypene som TNS kaller for “Influencers, Communicators, Networkers” og “Knowledge-seekers”. “Aspireres”, som bruker internett mindre enn de ønsker på grunn av barrierer, primært økonomiske, finner vi i langt mindre grad i Norge enn i andre land.

Markedsførere som vurderer å kommunisere ved bruk av virale teknikker, bør starte med å vurdere om målgruppen for kommunikasjonen er mottakelig for denne formen for markedsføring.

Viral markedsføring for alle?

De nye mulighetene for viral markedsføring som følger med sosiale medier er spennende og vi ser eksempler på at markedsførere lykkes godt med å ta disse i bruk. En viktig begrensning ved denne markedsføringsstrategien er imidlertid at store og viktige målgrupper ikke kan nås.

For de fleste markedsførere med en bred målgruppe vil derfor virale tiltak ikke være en universalløsning, men en tilleggsteknikk som kan øke effektene av kampanjer med mer tradisjonell mediemiks.

For markedsførere med smalere målgrupper og god innsikt i hva som oppleves som verdifullt av mottakerne og hva som oppleves som «kult» av avsenderne, ser vi imidlertid ikke bort fra at viral markedsføring kan bli en hovedstrategi over tid – men idag er dette sjelden eller aldri en hovedstrategi når markedsstrategien skal velges.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: 1. Grunnleggende markedsføring

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << EventmarkedsføringNettverksmarkedsføring >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er markedsføring?
  • Markedsføringshjulet
  • AMSTAK og RIKE modellen
  • Orienteringsretninger innen markedsføringen
  • Produkt- og produksjonsorientert markedsføring
  • Salgsorientert markedsføring
  • Markedsorientert markedsføring
  • Samfunnsorientering markedsføring
  • Markedsføring i et større perspektiv
  • Marked
  • Salgs- og distribusjonsapparat
  • Kunden og kundeanalyse
  • Produktet / tjenesten må holde mål
  • Verditilbud
  • Markedssystem
  • Helhetlig markedsføring og markedsplanlegging
  • Servicemarkedsføring
  • Direkte markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring
  • Nisjemarkedsføring
  • Digital markedsføring
  • Innholdsmarkedsføring
  • Geriljamarkedsføring
  • Eventmarkedsføring
  • Viral markedsføring
  • Nettverksmarkedsføring
  • Du leser nå artikkelserien: Sosiale medier

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Reglement for bruken av sosiale medierDilemmaer i sosiale medier >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sosiale medier
  • Bør virksomheten ha en sosial profil?
  • Drivkraften bak sosiale medier
  • Bedriftsblogg
  • Microblogg
  • Forum
  • Podcats
  • Sosiale nettverk
  • Innholdsmarkedsføring
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Nettverksverdi
  • Sosial markedsføring
  • Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
  • Reglement for bruken av sosiale medier
  • Viral markedsføring
  • Dilemmaer i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi budskap med andre?
  • Sosiale medier har 5 formål for en virksomhet
  • Gode strategiråd for bruk av sosiale medier
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Sosiale medier i krisehåndtering
  • Bruk av sosiale medier i rekrutteringen
  • Screening av kandidatene (jobbsøkerne)
  • Du leser nå artikkelserien: Viral markedsføring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  To-stegs – hypotesen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Viral markedsføring
  • To-stegs – hypotesen
  • Opinionsleder
  • Den virale spredningsprosessen
  • Positive og negative sider ved viral markedsføring
  • Hvordan bruke viral markedsføring som en del av markedsstrategien?
  • Sosial- og viral markedsplanlegging
  • Viral markedsplanlegging – Fase 1: Situasjonsanalyse
  • Viral markedsplanlegging – Fase 2: Målgruppe
  • The Social Technographics Profile
  • Viral markedsplanlegging – Fase 3: Valg av mål
  • Viral markedsplanlegging – Fase 4: Strategi og publiseringsplan
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Viral markedsplanlegging – Fase 5: Budskap og verktøy
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi budskap med andre?
  • Delinger kan dekke fysiologiske- og trygghetsbehov
  • Delinger kan dekke sosiale behov
  • Delinger dekker behovet for nyheter og sladder
  • Nyheten må appellere til følelsene for å skape en viral effekt
  • Delinger dekker vårt behov for lett underholdning
  • Delinger kan dekke statusbehov og behov for selvrealisering
  • De sosiale mediene skaper vår identitet
  • FIRO (Fundamantal Interpersonal Relation Orientation) teori
  • Kommunikasjonsprosessen avgjør delingfrekvensen
  • Ønskede kommunikasjoneffekter i sosial markedsføring
  • Avsenderens betydning for delingsfrekvensen
  • Gjør det enkelt å dele
  • Belønn og oppfordr til deling
  • Viral markedsplanlegging – Fase 6: Implementering
  • Viral markedsplanlegging – Fase 7: Styring og kontroll