Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 39 av 39 artikler om Ledelsestiler

    Denne artikkelen er del 2 av 24 artikler om Moral & etikk


Etikk – en viktig lederoppgave

Moral og etikk er en viktig lederoppgave, da det er lederen som legger listen hvor hvilken etisk standard virksomheten aksepterer at medarbeiderne benytter seg av. Av den grunn må enhver leder vite hva etikk og moral er og hvorfor dette er en viktig arbeidsoppgave.

Etikken gir ikke regler for hvordan ting skal gjøres, men måter å tenke om moralske spørsmål på. Etikken byr heller ikke på absolutte svar. Tvert imot. Etikk er å stille spørsmål på en slik måte at de moralske utfordringene blir systematisk belyst.

Etikk er systematisk refleksjon over hvordan ting bør være, hva som er rett og galt, godt og ondt, rettferdig og urettferdig. Etikk kan slik sett betraktes som en metode til å belyse og komme til større klarhet i moralske spørsmål.

Hva er etisk ledelse?

Etisk ledelse  er en del av den anvendte etikken og kan defineres som:

“Å gå foran som en rollemodell gjennom å vise normativ passende atferd gjennom personlige handlinger og i kontakt med andre”

Beauchamp & Bowie, (2004) sier at etisk ledelse er noe enhver virksomhet trenger. Dette fordi:

“Ledere har et etisk ansvar for å behandle medarbeidere med verdighet og respekt, som mennesker med unike identiteter”

Den moralske og etiske leder er proaktiv i forhold til å påvirke medarbeideres etiske så vel som uetiske atferd, sier Brown & Trevino (2006). Etisk ledelse innebærer å skape, opprettholde og videreutvikle en etisk bevissthet i virksomheten, hvor etiske standarder og normer etterleves. Dette innebærer bl.a. at lederen må forstå hva det innebærer å være rollemodeller og kulturbærere i virksomheten. 

I NHOs hefte “Jeg ser hva du sier,” knytter Dietrichson (1993) sammenhengen mellom næringslivsetikken og lederens ansvar:

“Hovedansvaret for å skape gode bedrifter ligger hos lederne. Det er et lederansvar å sørge for at bedriften og alle medarbeidere handler rett og riktig. Lederne har makt over og øver stor påvirkning som forbilde og eksempel til etterfølgelse.”

Selve begrepet etisk ledelse kan ses på og vurderes ut i fra en av følgende fire kategorier i følge Ciullas (2004b):

  1. lederen som et moralsk menneske
  2. etikken i leder/medarbeider forholdet
  3. etikk i ledelsesprosessen
  4. det etiske i forhold til hva ledere gjør og ikke gjør

Hvorfor er etisk ledelse viktig?

Det finnes 7 generelle grunner for hvorfor etisk ledelse lønner seg for alle virksomheter. Disse 7 grunnene er:

  1. det lønner seg
  2. det stimulerer kvalitet
  3. det forventes (fra samfunnet, kundene og medarbeiderne)
  4. det styrker omdømmet
  5. det gir mening og motivasjon
  6. det styrker organisasjonen
  7. det er etisk nødvendig.

Eksempler på dårlig etisk ledelse

Klassiske eksempler på situasjoner i organisasjonen eller ved lederen selv som anses som dårlig etisk ledelse er:

  • All form for korrupsjon, bestikkelser og svindel
  • Alle former for trakassering, enten det er rettet mot medarbeiderne, kundene, overordnede eller omgivelsene for øvrig
  • Alle former for maktmisbruk
  • Alle former for ansvarsfraskrivelse
  • Brudd på lover, regler og avtaler
  • Brudd på normer og kutymer
  • Dårlige holdninger og moral
  • Sjefen bruker bedriftens penger på egne goder (privatfly mm)

Organisasjonsetikk

Organisasjonsetikk kan defineres som (Eide og Aadland 2008):

«Felles refleksjonsarbeid for å løse etiske utfordringer som gjelder hele organisasjonens virksomhet. Organisasjonsetikkens første skritt er å identifisere
mulige felles etiske utfordringer”

Organisasjonsetikk handler som du ser av definisjonen ikke om den samlede sum av organisasjonsmedlemmenes etiske dilemmaer og utfordringer, men hvilke dilemmaer og utfordringer som er felles for organisasjonen som helhet. Dette bør være et viktig moment når virksomheten skal begynne å arrangere møter for etisk refleksjon blant sine medarbeidere.

Spørsmålet som vi stiller oss når vi skal gjennomføre en etisk refleksjon i organisasjonen er:

hvilke felles etiske dilemmaer og utfordringer kan vi finne i vår organisasjon?

Etisk dilemmaer

I enhver organisasjon finner vi gjerne moralske utfordringer og dilemmaer på fire områder:

  1. personlige holdninger og ferdigheter
  2. valgsituasjoner – etiske dilemmaer
  3. organisasjonskultur og verdier i praksis
  4. organisering og ledelse – institusjonelle ordninger

5 prinsipper for etisk ledelse

etisk-ledelse

Det handler om:

  1. Leders beslutningstaking i etiske dilemma situasjoner
  2. Leders væremåte i hverdagen – overfor ansatte og andre grupperinger 
  3. Leders som moralsk forbilde – hvordan etiske prinsipper følges i forhold til egne interesser («likhetsprinsippet»)
  4. Leders evne til å lære andre om etikk og moral
  5. Leders evne til å sette grenser ved regelbrudd

Verdigrunnlag og etisk standard

Etisk ledelse starter med at vi bestemmer oss for hvilket etisk verdigrunnlag vi skal følge i vår verdibaserte ledelse. Et verdigrunnlag som må gjøres skriftlig gjennom å formulere en verdistandard, også kalt etisk standard, for hvordan verdigrunnlaget skal forstås og brukes i praksis. 

En standard som igjen må gjøres om til etiske normer som de ansatte over tid begynner å følge ubevisst i alt de foretar seg uten å tenke på at de gjør det eller hvorfor de gjør det. Når man lykkes med dette har man klart å skape en organisasjonskultur med den ønskede verdistandarden og normene.

At virksomheten som helhet og den enkelte medarbeider følger en god etisk standard i alt de foretar seg er ikke bare viktig for å skape tillit mellom virksomheten og virksomhetens omgivelser, men virksomhetens etiske standarden legger også grunnlaget for hvilke verdier medarbeiderne  selv vektlegger i sin tenkning, vurderinger og handlinger.

Virksomhetens etiske standard avgjør hvordan medarbeiderne kommuniserer seg imellom og med omgivelsene, arbeidsmiljøet, tilliten de utviser og behovet for kontroll og overvåking for å ha nevnt noe. Vi bør derfor bruke tid på å vurdere hvilken etisk standard vi legger til grunn i vårt daglige arbeid.

Ettersom virksomhetens yrkesetikk og medarbeidernes etiske standard avgjør kundene og omgivelsenes tillit til virksomheten inngår etisk ledelse også som en viktig del av virksomhetens omdømme strategi og merkevarebygging.

For å kunne implementere en etisk standard i virksomheten må vi i praksis endre den eksisterende organisasjonskulturen. Det vil si organisasjonskulturens verdier, roller, normer, artifakter og symbolene som forteller den enkelte hvordan vi gjør saker og ting her. For nærmere informasjon om hvordan dette gjøres viser vi til artikkelserien om verdibasert ledelse.

Etisk refleksjon

Etisk refleksjon kan defineres som:

”Et møte hvor medarbeiderne og lederen møtes for diskutere hva vi bør gjøre, hvilke holdninger som bør prege arbeidet, og hvordan våre rutiner og systemer bør være innrettet for at tjenestene skal holde høyest mulig faglig og etisk kvalitet”

Etisk refleksjon er et viktig hjelpemiddel for å synliggjøre både egne, andres og
organisasjonens verdier. Etisk refleksjon kan benyttes som metode for å få belyst, drøftet og kanskje også gi en løsning på dilemmaet, ikke bare for den ansatte som brakte det på banen, men også for de andre. Etiske dilemmaer gjelder kanskje ikke bare den enkelte ansatte, men organisasjonen som helhet.

Refleksjonsmodellen som benyttes i Etikkhåndboka består av 8 trinn (Eide og Aadland 2008):

  1. Hva er situasjonen / problemet?
  2. Hver der de berørte parter?
  3. Hvilke verdier og prinsipper står på spill?
  4. Hva er det etiske dilemmaet?
  5. Hva er handlingsalternativene?
  6. Hva kan konsekvensene bli?
  7. Hva bør gjøres, av hvem og hvorfor?
  8. Hvordan bør saken følges opp?

Refleksjonkompetanse

For at etisk refleksjon møter skal bringe frukter må lederen vektlegge at medarbeiderne bygger opp sin refleksjonkompetanse gjennom disse sammenkomstene hvor etiske dilemmaer og utfordringer drøftes i fellesskap.

Refleksjonkompetanse er en fellesbetegnelse for hvor flink vi er til å reflektere over våre handlinger og holdninger og bruke denne refleksjonen til å ta de moralske valgene.

Å reflektere er viktig fordi vi gjennom å reflektere blir oppmerksom på egne holdninger og atferd. Å bygge opp refleksjonkompetanse går ut på:

“å lære å seg å distansere seg fra seg selv, og se seg selv og sine handlinger med nye øyne”.

Skivik (2013) skiller mellom:

  • Teoretisk refleksjon er «skolerefleksjonen», det å bli oppmerksom på ulike faglige
    tilnærminger til et tema, som igjen kan gi ny forståelse
  • Affektiv refleksjon innebærer å komme i kontakt med egne følelser i forhold til hvordan vi tenker og handler i forskjellige situasjoner og overfor ulike personer.
  • Konseptuell refleksjon handler om den rammen vi forstår, bedømmer og vurderer oss selv, andre og situasjoner ut fra.

Når ledere klarer å bruke alle disse refleksjonskompetansene får de en bevisstgjøring på egne handlinger og mulighet til å utforske nye handlinger. Gjennom dette utvides handlingsreportoaret.

Etisk teori

I resten av denne artikkelserien om “Moral & etikk” vil vi ta for oss de rådende etiske teoriene som benyttes idag. Dette for å gi deg en grunnleggende innsikt i hvilke etiske teorier som finnes og hva de kan brukes til i praksis.

Gjennom å lese disse etiske teoriene vil du lære ulike måter å se på etikken på for å avgjøre hva som er etisk riktig. På denne måten lærer du ulike måter å vurdere og argumentere for de etiske reglene og moralske beslutningene du treffer som leder eller medarbeider. Her gjelder regelen om at alle saker minst har to sider i aller høyeste grad.

De ulike etiske teoriene gir deg også ulike metoder og regler du kan benytte for å avgjøre hva som er etisk og moralsk riktig. Ved at du lærer deg flest mulig av disse måtene å vurdere de moralske dillemene på, jo enklere er det også for deg å bestemme deg for hvilke etiske prinsipper og regler du ønsker å følge og argumentere for dine valg. 

Under finner du noen eksempler på hvordan du kan benytte disse etiske teoriene i etisk ledelse.

Fordelingsrettferdighet

Fordelingsrettferdighet går ut på å bestemme seg for hvilke regler man skal følge ved allokering av ressurser. Her står valget mellom:

  • Upartiskhet (equity) – ressurser blir fordelt mellom ansatte i forhold til deres
    ferdigheter eller bidrag
  • Jevnbyrdighet (equality) – ressurser blir fordelt slikt at hver person får det samme, uavhengig av hvor mye de har bidratt
  • Behov – ressursene blir fordelt til personer ut fra hvem som trenger det mest

Prosedyrerettferdighet

Prosedyrerettferdighet tar for seg hva det er som gjør at en prosedyre blir sett på som riktig og rettferdig?

  • Blir hørt
  • Logisk
  • Undertrykker evnt. svakheter
  • Nøyaktig
  • Kan korrigere
  • Etisk riktig

Samspillsrettferdighet

  • Interpersonlig komponent – behandle mennesker med rettferdighet og respekt; avstå fra upassende bemerkninger og kommentarer
  • Informasjonskomponent – gi tilstrekkelige forklaringer for beslutninger som skal fattes

Beslutninger

Etikken kommer i stor grad til syne i de beslutningene som tas. Mange vil si at det er først og fremst gjennom beslutninger og de handlinger beslutningene fører til, etikken viser seg. En opplæring i hvordan vi tar beslutninger kan derfor være en meget nyttig del av opplæringen i god yrkesetikk på enhver arbeidsplass.

En viktig del av dette er å tenke gjennom på hvilken måte beslutningene og de følgende handlinger kan påvirke de forskjellige interessenter. Like viktig er det å klargjøre de kriteriene som kan og/eller bør ligge til grunn for beslutningene.

Kilder:

  • Beauchamp & Bowie (2004) – Ethical Theory and Business (7`th edition), Pearson
  • Brown & Trevino (2006) – Ethical leadership: A review and future directions
  • Etisk ledelse – Innlegg på Workshop “Etikk takk! Fagetisk workshop”, Psykologkongressen 2012, Oslo Kongressenter – Stig Berge Matthiesen, Professor Universitetet i Bergen
  • Eide, T. og Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. 2. utgave, 1. opplag 2012 utg. Oslo: Kommuneforlaget AS.
  • Skivik, Hans Morten. 2013. Relasjonell ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Ciullas (2004b) – Ethics, the Heart of Leadership, 2nd Edition, ISBN-10: 0275982521
Du leser nå artikkelserien: Ledelsestiler

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvordan velge rett lederstil etter situasjonen?
    Andre artikler i serien er: 
  • Lederstil
  • Ledelsestilenes historiske utvikling
  • Great Man teorien
  • Teori X og Teori Y
  • Lederegenskaper
  • Ledelsesrutenettet
  • Leader – Member Exchange Theory
  • Den minst foretrukne medarbeider (LPC-skalaen)
  • Sti-mål ledelse (A Path Goal Theory)
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Mixed Models of EI (Emosjonell intelligens)
  • Mulige personlighetstiler for ledelse
  • Lederstilmodell
  • Makt og ledelse
  • La det skure-ledelse (Laissez-faire leadership)
  • Gründer / Entreprenør
  • Autoritære og kommanderende lederstil
  • Demokratisk lederstil
  • Kameratslig / støttende lederstil
  • Selgende lederstil
  • Delegerende lederstil
  • Den høypresterende (pacesettende) stilen
  • Koordinerende lederstil
  • Spesialist lederstil
  • Lederen som rollemodell
  • Karismatisk ledelse og positiv ledelse
  • Coaching
  • Faglige lederstiler
  • Lederen som doktor
  • Strategisk ledelse
  • Bolman & Deal`s 4-lederstiler
  • Strukturell leder
  • Human-resource leder (HR leder)
  • Politisk leder
  • Symbolsk ledelse (den symbolske rammmen)
  • Kunnskapsledelse
  • Management – ledelse
  • Hvordan velge rett lederstil etter situasjonen?
  • Etisk ledelse
  • Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Moral og etikkYrkesetikk >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning : – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme (nytteetikk)
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk ( område etikk )
  • Dydsetikk
  • Konvensjonell / tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.