Effectuation eller Causation tilnærming
Saras D. Sarasvathy er en indisk professor i entreprenørskap ved Darden Graduate School of Business ved University of Virginia. Hennes bok “Effectuation” ble publisert i 2008 og beskriver to tilnærminger til hvordan beslutningsprosessene bak en oppstartsbedrift kan foretas.
Hun kaller sine to tilnærminger “Effectuation” og “Causation”, og hun bruker i sin bok en enkel billedlig sammenligning for å vise sammenhengen mellom de to modellene; -Dersom du skal lage et måltid er det to måter du kan starte på:
- Effectuation: Matretten du velger å lage, er basert på råvarene du selv har tilgjengelig.
- Causation: Du bestemmer deg først hvor hvilken matrett du ønsker og får deretter tak i de nødvendige ingredienser som trengs.
For å forklare sammenhengen mellom disse to tilnærmingene til entreprenørskap, bruker Sarasvathy modellen som vist i figuren under.
Figuren viser hvordan “Effectuation” er den inverse tilnærmingen til “Causation”. Her ser vi hvordan ”Causation” starter med å definere et ønsket marked og deretter snevrer seg inn på markedssegment og bestemmer seg til slutt for valg av kunde. ”Effectuation” derimot, starter med å identifisere kunden gjennom hva gründeren har av tilgjengelig kunnskap og kontakter. Helt til slutt utforskes det hvilket marked som vil være optimalt å gå inn i, gitt de tilgjengelige ressursene gründeren har.
Causation
Sarasvathy kaller ”Causation” den klassiske metoden til å beskrive en oppstartsbedrifts beslutningsprosess. Denne modellen baserer seg på å ta utgangspunkt i grundige markedsundersøkelser og deretter bestemme seg for markedssegmentet.
Selv om mange gründere kan gjøre stor suksess gjennom denne metoden, argumenterer Sarasvathy med at dette ikke er den mest egnede modellen for gründere. Gjennom studie av suksessfulle gründere, har Sarasvathy konkludert med at de fleste suksessfulle selskapene hadde en tilnærming som lignet mest på ”Effectuation”.
Det skal også nevnes at i en hver oppstartsbedrift vil det være uvanlig å kun holde seg til én av tilnærmingene. Selskapet vil få problemer med å vokse dersom ”Causation” er totalt fraværende i prosessen.
Effectuation
Effectuation starter med å se på hva du selv har av ressurser, nettverk, og deretter finne ut hva du kan skape med dette. De tre første spørsmålene i denne syklusen er “Hvem er jeg, hva kan jeg og hvem kjenner jeg?”
Å kun følge ”Effectuation” vil ikke garantere suksess. Dersom du har en veldig forutsigbar framtid, som er lett å predikere, kan ofte ”Causation” være beste alternativ. Likevel er det slik at de aller fleste oppstartsbedrifter har såpass høy usikkerhet at “Causation” sjeldnere vil være best egnet. Den totale syklusen til beslutningstaking i “Effectuation” ser slik ut:
Syklusen i ”Effectuation” starter med at gründeren tar utgangspunkt i å velge sine første kunder gjennom tre punkter: hvem de er, hvilke kunnskaper de har og hvem de kjenner. Dette er ressursene gründeren har tilgjengelig og som legger rammene for hva selskapet kan oppnå. Gjennom syklusen tilegnes mer kunnskap og ressurser som utvider denne rammen. Dermed skapes det et nytt grunnlag for valg av mål og kursretning. Innspill fra kontakter underveis vil også skape et slikt grunnlag.
Denne sykulsen viser altså hvordan ressurser kan benyttes mest mulig optimalt og hvordan ny kunnskap brukes til å revurdere selskapets kurs eller mål på en mest mulig effektiv måte.
I kombinasjon med Lean-Startup og Osterwalder Business Model
Denne teorien kan også brukes i kombinasjon med Lean-Startup og OsterWald sin Business Model for å få en mer komplett modell for entreprenørskap og entreprenørprosessen. Risbakken (2012) har laget følgende forslag til utvidet modell for grundere som ikke ønsker å bruke den tradisjonelle lineære modellen.
Syklusen over er basert på allerede eksisterende modeller fra Sarasvathy, Ries og Osterwalder, og består av totalt sett 5 faser som kan beskrives slik:
- ”Effectuation” har en stor styrke i utgangspunktet til hvordan en virksomhet etableres. Syklusen starter derfor med hvordan kunnskap og nettverk kan utnyttes best mulig for å finne fram til det mest egnede forretningsområde.
- Informasjonen fra fase 1 vil gjøre en i stand til å sette opp hypoteser som best lar seg teste ved hjelp av Ries sin ”Build-Measure-Learn”-syklus, som trenger å bli testet mot brukere.
- Når hypotesetesting er fullført, vil det være mulig å lage en forretningsmodell ved hjelp av Osterwalders ”Business Model Generation”.
- Når forretningsmodellen er komplett og testet, må det enten tas stilling til om planen skal iverksettes (persevere) eller endres (pivot). Dette valget er sentralt i ”Lean Startup”, men også en viktig del av ”Effectuation”. Dermed kan enten prosjektet settes i gang, eller ny læring og ressurser kan utnyttes ved å gå tilbake til fase 1.
Kilde:
- Risbakken, Sebastian (2012), Masteroppgave: Innovasjonsprosesser til oppstartsbedrifter i Inkubator. Lest: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/182171/Risbakken Sebastian.pdf
