Rim er et virkemiddel som blir mye brukt i dikt og sanger, men det kan også brukes i mange teksttyper.
Rim er lik, eller tilnærmet lik, klang eller lyd mellom to eller flere ord. Når rimorda slutter likt, har vi å gjøre med stavelsesrim. Rimorda kan ha helt lik klang fra siste trykksterke vokal, såkalt helrim (NDLA):
- nå − gå
- kime − rime
- smektende − fektende
Rimet kan også være litt mer omtrentlig, for eksempel slik at bare konsonantene eller bare vokalene rimer. Da snakker vi om halvrim eller assonans. Halvrim er blant annet mye brukt i folkeviser (NDLA).
- imot − sol
- reip − sleit
- frisk − besk
Når rimorda avslutter verselinjene i et dikt, sier vi at diktet har enderim.
Andre rimtyper
Parrim – Når to og to verselinjer i et dikt slutter på ord som rimer, har vi parrim.
Omsluttende rim – blir til ved at siste ord i første verselinje rimer på det siste ordet i siste verselinje. Linjene i midten må også parvis slutte på ord som rimer.
Bokstavrim – er rim der trykksterke ord som følger nær hverandre, begynner med samme konsonant, konsonantkombinasjon eller ulike vokaler
Eksempler:
Fra “Karen” av Alexander Kielland:
Det var en gang i Krarup Kro en pike, som het Karen.
Et fast uttrykk: synd og skam.
Et annet fast uttrykk: vær og vind.
Avistittel: Feiende friske finnmarkinger.
Allitterasjon
Det fins også en type rim der rimorda begynner likt. Faguttrykket for denne typen rim er allitterasjon. Rimorda må her følge ganske raskt etter hverandre, og de må ha trykk (NDLA).
- frekk og freidig
- Nissen satt en natt og frøs, slik at nissens nese nøs.
(André Bjerke)
Det fins mange faste uttrykk i språket som utnytter allitterasjon:
- Skipet gikk ned med mann og mus.
- I hui og hast blei han kjørt til sykehuset.
- De måtte spinke og spare for å få råd til ferie.
Kilder:
- NDLA: https://ndla.no/subjects/subject:19/topic:1:195257/topic:1:2845/resource:1:2025
