Habituering (tilvenning og sensitivering)
Den antatt enkleste formene for læring er tilvenning og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.
Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?
Sosiale klasser
Hva er en sosial klasse og hvordan påvirer sosiale klasser forbrukernes atferd? I denne artikkelen finner du svarene på dette.
Hvordan lærer vi hva som er rett og galt?
Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.
Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar kraftig. Du har da kommet til et såkalt læreplatå.
Leseteknikker
Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser.
Emosjonell integligens (EQ)
Evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper, gjennom å bruke følelser og kognitive ferdigheter.
Digital kompetanse
Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. I EU som en av åtte kompetanser for livslang læring
Selvbestemmelsesteorien
Når medarbeidernes behov for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet samtidig er tilstede vil deres motivasjon øke og vedvare.
Jobbkarakteristika-modeller
I disse modellene vurderer man faktorer ved selve jobben for å kartlegge motivasjonspotensialet i en jobb.
Indre motivasjon
Når det å løse en oppgave er en belønning i seg selv snakker vi om indre motivasjon. Det motsatte av ytre motivasjon.
Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
Våre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet.
Konkurranser som motivasjonskilde
Ulike typer konkurranser er mye brukt som et tiltak for å skape motivasjon til økt innsats. F.eks. er salgskokurranser mye brukt i salgsorganisasjoner, hvor...
Kognitiv evalueringsteori
Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.
Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.
Behaviorisme
Kunnskap ses her på som noe objektivt og kvantitativt som kan studeres vitenskapelig fra utsiden.
Kognitivisme (kognitiv læringsteori)
Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.
Læringsteorier
Vi har idag en lang rekke ulike læringsteorier som har som mål å beskrive hvordan vi skaffer oss ny kunnskap.
Instrumentell betinging (operant betinging)
Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.
Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )
Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk
Overlæring og repetisjon
Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen.
Brain mapping – tankekart
"Brain mapping" eller "tankekart" som det heter på norsk, er en av de mest effektive teknikkene du kan benytte for å huske viktig informasjon.
Menneskelig modning
Den indre fysiske og mentale utviklingen mennesket går igjennom fra fødselen av og frem til de dør, og som påvirker deres atferd.
Menneskelig atferd
Bevegelsesmønstre og oppførsel (handlinger) som vi utfører som en respons på et ytre eller indre stimuli
Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.
Genetikk : Gen – kromosom – DNA
Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra henholdsvis mor og far.
Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon
All menneskelig atferd er et resultat av arv og miljøet vi læres og modnes i, sammen med situasjonen vi befinner oss i.
Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden
Situasjonen er det eneste vi kan kontrollere i 5-faktormodell for atferd: Atferd = Arv + Miljø + Læring + Modning + Situasjon
Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.
Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
Du lærer så lenge du lever og du lærer faktisk enkelte tanke ferdigheter bedre når du er eldre enn i tenårene.
Religion (formål, betydning og opprinnelse)
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.
Arvelige sykdommer
Mange sykdommer er arvelige. Det vil si at de overføres fra mor eller far til barna. Dette er sykdommer som skyldes mutasjon
Utseende vårt er genetisk bestemt
Størst effekt av arvestoffene fra vår far og mor finner vi i vårt utseende, og i mindre grad i vår atferd.
Blodtype er genetisk bestemt
Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor.
Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
Vårt atletisk utseende og ytelse avgjøres av både våre gener og miljøet rundt oss.
Språk
Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling
Høyde – et resultat av genetikk
Forskere anslår at rundt 80 % av vår høyde avgjøres av våre gener, selv om det er mye rundt vår høyde utvikling vi ennå ikke forstår fult ut
Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
Hårfarge bestemmes av mengden av et pigment som kalles melanin i håret.
Øyenfargen avgjøres av genene
Selv om det er hele 16 gener som påvirker øyenfargen er det allikevel to gener som avgjør øynes farge, og de finnes begge på kromosom 15
Fingeravtrykk er genetisk bestemt
Vårt fingeravtrykk er basert på mønstrene av hudrygger på fingrene. Disse åsene er også til stede på tærne, håndflatene og føttesålene.
Motivasjon (motiv)
Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.
Behovsteori og motivasjon
Behovsteoriene sier at vi motiveres av grunnleggende behov, jf. Mazlows behovshierarki.
Opportunisme
Opportunisme er når en part i et forhold er illojal og holder tilbake verdifull informasjon for sin egen vinning, på bekostning av motparten
Optimisme og positiv psykologi
Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve
Sosiale motivasjonsteorier
Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.
Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier
Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.
Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse
“The revised self-leadership Questionaire” har blitt brukt av mange andre, og den representerer en validert måte å måle selvledelse på
Incentiv og incitamenter
De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...
Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell
Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.
Målsettingsteori (motivasjonsteori)
Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.
Motivasjonsteorier
Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.
McClelands behovsteori
En teori som sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov
Forventningsteorien
Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.
Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap
Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.
Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)
En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.
Likeverdsteori (motivasjonsteori)
Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.
ERG-teorien (behovsteori)
En behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:
Klassisk betinging
Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog
Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?
Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. I denne artikkelen ser jeg på disse forholdene.
Cattell 16PF (Personality Factors)
Cattell 16PF er en personlighetstest og instrumentet som blir brukt er Sixteen Personality Factors Questionnaire
Kognitive læringsprinsipper og råd
I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.
Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
Erfaringslæring, eller "Learning by Doing", er forståelsen av at vi lærer fra opplevelser og erfaringer på samme måte som vi lærer gjennom å lese bøker e.l.
Behovsdrevet innovasjon
Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.
Pedagogiske læringsprinsipper
I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet
Kognitive motivasjonsteorier
De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.
Herzbergs to-faktorteori
De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.
Knowledge – Attitude – Practice modellen
K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker
kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.
Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y, Z og Alfa)
På hvilken måte styrer vår kulturelle generasjon vårt verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser?
Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt
I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.
Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens
Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol
Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?
Det kan være vanskelig å gruppere emosjoner, og ulike forskere gjør dette på ulike måter. Det finnes imidlertid 8 emosjonelle grunnformer
Emosjonsprosessen
Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper
Reklame spiller i økende grad på følelser
Mens reklamen tidligere skulle vise produktets funksjonelle sider, spiller reklamen idag mer på produktets emosjonelle og sosiale sider.
Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere
Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler
Ytre motivasjon
Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.
Technology Acceptance Modell (TAM)
I modellen antas holdninger å predikere intensjon om bruk, som i sin tur predikerer faktisk bruk.
Persuasion Knowledge Model
Beskriver hvordan mennesker utvikler en generell kunnskap om overtalelse, og hvordan forbrukere bruker denne kunnskapen for å tolke, evaluere og svare på et overtalelsesforsøk.
ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986
Enkomponent-modellen (holdninger)
Enkomponent modellen ser på en holdning som en faktorer med to mulige holdninger: positiv eller negativ.
Multikomponentmodellen (holdninger)
Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.
Kunnskap
Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.
Læring
Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner
Personlighet og ledelse
Forskningen som er utført på dette området antyder at det er en viss sammenheng mellom lederens personlighet og deres lederegenskaper.
Høresans (øret)
Hørselen oppstår når ørets flimmerhår omsetter trykkbølger i luften til lyder.Hjernen omsette bølgenes størrelse og frekvens til lydstyrker og toner
Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
Tolkning av et stimuli vil skje i relasjon til personens tidligere erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Det vil bli vurdert som "bra" eller "dårlig", avhengig av om det er lystbetont eller ikke.
Forsterkningteori (motivasjonsteori)
En motivasjonsteori som sier at mennesket ikke er aktivt klar over hvilke relasjoner som gjelder mellom innsats og belønning, og at forandringer i atferd er et resultat av at man har fått bedre erfaring med hvilke prestasjoner som fører til en bestemt belønning.
Det kognitive kartet
Et kognitivt kart er en modell som viser sentrale og viktige elementer i den tankemessige utviklingen.
Attribusjonsteori
Tilskrive egenskaper eller årsaksforklaringer til begivenheter, atferd, ting og personer
To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
En modell som forklarer hvordan "Word of Mouth (WOM)" oppstår og hvordan et budskap blir spredt gjennom denne prosessen.
Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
Når vi mottar sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover.
Holdningsendringer
Holdninger er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det krever at vi vet hvilket logisk nivå holdningen er på
Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring
Personlighet og trekkteorier
Trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av en person.
Darwin sin evolusjonsteori
Darwin mente at organismer utvikler seg over tid og at de tilpasser seg miljøbetingelser ut i fra biologiske faktorer (biologisk evolusjon)
Trekomponentmodellen (holdninger)
Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).
Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
Læringen skjer såvel bevisst som ubevisst. Forskere som har studert fenomenet mener at 75% av all vår læring er såkalt "ubevisst læring".
Personlighet og typeteorier
Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.
Perioder i den tankemessige utviklingen
Piaget deler den tankemessige utviklingen inn i fire perioder, og vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner hver av disse periodene:
