Geografi

Med geografi menes i denne sammenheng studiet av mennesket i relasjon til de romlige omgivelser og hvordan både naturgitte og menneskeskapte faktorer ved omgivelsene påvirker og blir påvirket av menneskelig aktivitet.

Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring

Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring

Hukommelse

Hukommelse er evnen til å lagre, beholde og hente frem informasjon (stimuli) vi har tolket for senere bruk. Vi har flere hukommelser.

Persuasion Knowledge Model

Persuasion knowledge er forbrukers kapasitet til å lære om overtalelse over tid, inkl. hvordan håndterer egne psykologiske aktiviteter

Leseteknikker

Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser.

Notatteknikk

Notatteknikk er alle studieteknikker som prøver å hjelpe deg:å lære gjennom å skrive ned egne notater med egne ord på en lærerik måte.

Instrumentell betinging (operant betinging)

Instrumentell betinging, også kalt operant betinging, eller "læring ved prøving og feiling". Her påvirkes atferden etter konsekvensene.

Klassisk betinging

Klassisk betinging er en av de grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog

Habituering og sensitivering

Den antatt enkleste formene for læring er habituering og sensitivering. Prosessene er kun koblet til en og en stimulus om gangen.

Kognitivisme (kognitiv læringsteori)

Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.

Behaviorisme

I behaviorismen er vi opptatt av å studere observerbar atferd og de miljømessige faktorene som påvirker den.

Læringsteorier

Læringsteorier er rammeverk som forklarer hvordan mennesker tilegner seg, bearbeider og beholder kunnskap.

Situasjonsbestemt atferd

Situasjonsbestemt atferd viser til hvordan den spesifikke situasjonen en person befinner seg i påvirker atferden.

Intelligens (IQ)

Intelligens er evnen til å kunne anvende tidligere erfaring og kunnskap i nye oppgaver og situasjoner. De finnes flere former for intelligens

Sosialantropologi

Sosialantropologien studerer individet som et “stammemedlem” i en kultur og prøver å forklare hvordan makro-omgivelsene påvirker atferden.

Sosiologi

Sosiologi omtales også som en lære om sosiale systemer, enten det dreier seg om sosiale relasjoner mellom individer eller organisasjoner.

Psykologi

Psykologi betyr «læren om sjelen» og er et begrep som kan defineres som "det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser". 

Familie (Primærgruppen)

Familie er en gruppe mennesker som er knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller adopsjon. Familien står for primærsosialisering.

Venner og bandwagon – effekt

Venner er personer som du har et nært og tillitsfullt forhold til. Vennskap er basert på gjensidig tillit, respekt, støtte og omsorg.

Referansegruppe

En referansegruppe er en gruppe personer som vi bruker som en standard for å sammenligne våre egne holdninger, verdier og atferd med.

Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)

Sosiale roller er forventningene som er knyttet til en person bare fordi de er i en bestemt stilling eller posisjon.

Sosiale normer

Sosiale normer er uskrevne regler vi følger for rå bli akseptert av en gruppe eller samfunn som et medlem. De styrer holdninger og atferd.

Språk

Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling

Artefakter

Artefakter er alle konkrete fysiske gjenstander, tekst, språk og atferd i en kultur. Artefaktene er kulturtelle symboler.

Kulturuttrykk

Med kulturuttrykk menes: ”de ulike symbolske prosesser, objekter, strukturer og handlinger som inngår i kulturen"

Sosial klasse

Sosial klasse viser til en hierarkisk inndeling av et samfunn i grupper basert på økonomiske, sosiale og kulturelle kriterier.

Subkultur

Subkultur er en begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn.

Kultur

Hva er en kultur, hva inngår i den og hvordan påvirker kulturen vår atferd? I denne artikkelen ser vi på dette.

Sosialiseringsprosessen

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.

Samfunnsosialisering (tertiærsosialisering)

Samfunnsosialisering, også kalt tertiærsosialisering er den livslange sosialiseringsprosessen som gjør oss til gode samfunnsborgere.

Sekundærsosialisering

Sekundær sosialisering refererer til prosessen hvor vi tilegner oss normer, verdier og atferd som er passende for spesifikke situasjoner.

Primærsosialisering

Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med vår nærmeste familie og storfamile.

Sosial læringsteori

Mens psykoanalysen mener at vi styres av våre indre drivkrefter, mener sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer vår atferd.

Innsiktlæring (kognitiv læring)

Innsiktlæring går i psykologien under navnet kognitiv læring og kompleks læring. Dvs. læring som krever tankevirksomhet.

Vaner

En vane eller uvane er en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig, uten at vi tenker over det. Vanene er lærte.

Holdning

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Holdningsendring

Holdningsendringer er mulig å få til siden en holdning er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det tar tid.

Trekomponentmodellen (holdninger)

Trekomponentmodellen er den mest brukte holdningmodellen. En holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon.

ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)

Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986

Attribusjonsteori

Attribusjonsteori er en psykologisk teori som undersøker hvordan mennesker forklarer årsakene til andres og egen atferd.

Konsistensteorier og kognitiv dissonans (balanseteori og dissonansteori)

Konsistensteorier er blant de mest sentrale forklaringsmodellene på hvilke mekanismer som er med på å endre holdningene våre.

Behov og behovsteori

Et "behov" er en følt mangel som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat. Det finnes mange teorier som prøver å forklare begrepet.

Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)

Sigmund Freud sin psykoanalyse er en mye brukt modell for å forklare vår personlighet og atferd. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjelsliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.

Motivasjon og incitamenter (belønningssystem)

Motivasjon defineres som "de faktorene som gir atferd energi og retning". Energi stammer fra behovet, og retningen defineres av målobjektet.

Indre motivasjon

Indre motivasjon er den form for motivasjon som kommer fra egne interesser, glede og indre drivkraft, istedenfor fra en ytre belønninger.

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon oppstår når vi utfører en handling som følge av press fra andre. Denne motivasjonen er instrumentell.

ERG teori (behovsteori)

ERG teori er en behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:

McClellands behovsteori

Mcclellands behovsteori sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov.

Forsterkningsteori (motivasjonsteori)

Skinner`s forsterkningteori er en motivasjonsteori som kan brukes til å forstå folks atferd i ulike situasjoner.

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Likeverdsteori er en teori innen arbeids- og organisasjonspsykologi som fokuserer på hvordan rettferdighet påvirker ansattes motivasjon.

Målsettingsteori (motivasjonsteori)

Målsettingsteori er en kognitiv motivasjonsteori, der fokuset er rettet mot målets betydning som motivasjonsfaktor.

Forventningsteorien

Forventningsteorien er en motivasjonsteori som sier at vi alltid vil velge den løsningen som vi forventer vil gi oss høyest belønning.

Selvledelse (empowerment)

Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.

Selvbestemmelsesteorien

Selvbestemmelsesteorien, eller "Self-Determination Theory", er en behovsteori som ble publisert av Deci og Ryan i 1985.

Tankenes utvikling – Den formaloperasjonelle perioden (fra ca. 12 år)

Formaloperasjonell tenkning kjennetegner unge og voksnes tenkning.

Tankenes utvikling – Den konkretoperasjonelle perioden (6–12 år)

Konkretoperasjonell vil si at barnet nå er i stand til å utføre tankeoperasjoner knyttet til konkrete handlinger. Barnet får sine erfaringer gjennom praktiske handlinger og situasjoner det opplever.

Tankenes utvikling – Den preoperasjonelle perioden (2–6 år)

Barnet tilegner seg nye og ofte mange erfaringer når det beveger seg i rommet, og når det leker med forskjellige gjenstander. Det gir grunnlaget for dannelsen av flere forestillinger og dermed utvikling av flere og nye begreper, flere ord og et rikere språk.

Tankenes utvikling – Den sansemotoriske perioden (0–2 år)

I løpet av de to første leveårene skjer det en rivende utvikling på det tankemessige området. Barnet begynner perioden utstyrt med noen få reflekser og avslutter den med en begynnende språkutvikling.

Motivasjonsbegrepet i en historisk sammenheng

En gjennomgang av den historiske utviklingen i motivasjonsbegrepet og teoriene tilhørende hver epoke.

Likevektsans (balansesans) og stillingsans

I det indre øret sitter likevektsansen, også kalt balansesansen, som forteller oss om vi går, sitter, har hodet nedover eller holder på å falle.

Følesans (huden)

Sansen sender info til hjernen om det som er i umiddelbar kontakt med kroppen, dvs. trykk, strekk og bevegelse, samt temperatur og smertepåvirkning.

Smakssans (tunga)

Smaksløker på tungen inneholder reseptorer som reagerer på de kjemiske molekylene i maten. Vi har rundt 10 000 smaksløker, hver med nærmere 1000 reseptorer.

Luktesans (nesa)

Kjemoreseptorer i nesa registrerer stoffer i gassform. Disse reseptorene kan oppfatter og skiller mellom aroma over en viss grense.

Syns sans (øyet)

Syns sansen er vår viktigste sans. Ca. 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter skjer gjennom øyne og syns sansen

Behov, motiver og verdier

Det finnes ingen standardisert inndeling av menneskelige verdier, men det ser det ut til at våre verdier faller i tre hovedkategorier:

Motivasjon (motiv)

Motivasjon er en prosess som påvirker retningen, utholdenheten og styrken i all målrettet menneskelig atferd.

Ibn Khaldun sine tankestadier

Ibn khaldun (1332-1406) beskriver tenkning som spesielle krefter plassert i hjernens hulrom. Evnen til å tenke er analyse og bearbeidelse av bilder som ligger utenfor erfaringsverdenen.

Aktiv læring (lesing)

Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det.

Ta kunnskapen ASAP i bruk

Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig.

Kosthold og læring

Hold et variert kosthold for å optimalisere læringen. Hjernen trenger både proteiner, karbohydrater og fettstoffer for å fungere optimalt.

Buddhismen (Fakta, religion og atferd)

Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.

Verdi og verdier

I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".

Den speilvendte Janteloven

Ønsker du å lære noe nytt, få folk til å høre på deg, prestere bedre enn gjennomsnittet eller bli en "vinnertype" må du starte med å ha troen på deg selv.

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative grupper og presentasjoner

Emosjoner (følelser)

Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem.

Maslows behovspyramide

Hvilke behov mennesker har, har psykologen A.H.Maslow utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovhierarki.

Instinkter og drifter (Homostasen)

Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?

Kreativitet

En gjennomgang av begrepet kreativitet. Hva er kreativitet, hva kjennetegner kreative personer, hva skaper den og hvordan kan den trenes?

Babyboomere

Et begrep for generasjonen født i årene etter andre verdenskrig fra og med 1946 til rundt 1960.

Generasjon X

En gjennomgang av hva som kjennetegner Generasjon X. Generasjonen før den nye nettgenerasjonen som har vokst frem etter at Internett kom

Hjernen

Størrelsen på hjernen er det som skiller mennesket fra resten av dyrerike. Hjernen er vårt viktigste organ

Nervesystemet

Hjernen er koblet til nervesystemet som overvåker organene, modellerer og prosesserer sanseinntrykkene til handlinger og kontrollerer alle signaler

Temperament

Temperament inkluderer atferdstrekk som omgjengelighet, emosjonalitet, aktivitetsnivå, oppmerksomhetsnivå og utholdenhet.

Tenking ( tankeprosessen )

Det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Prososial atferd

God sosial atferd blir også kalt prososial atferd (pro = for, fram), dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.

Personlighet

De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene

Demografi & demografisk segmentering

På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?

Hormoner

Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.

Persepsjon

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser

Defineres her som oppfatninger om virkeligheten som medlemmene av kulturen utvikler og bruker for å skape mening i det de erfarer

Stress

Stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser på stimuli som oppfattes å hindre eller true oss

Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)

Den mest ekstreme generasjonen er de som inntar arbeidsmarkedet i disse dager. Generasjon Z er født mellom 1980 - 1996. Kjennetegnene er...

Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd

Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.

Hva er forbrukeratferd?

Jo mer man vet om forbrukernes adferd med hensyn til kjøp og bruk av varer og tjenester, desto enklere er det å tilfredsstille deres behov og ønsker.

Arv og miljø

Hva er medfødte egenskaper og hvilke utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss? Arveanlegget ligger i genene.

Sansesystemet (våre 7 sanser)

Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen

Bruk av musikk og lyd i læring

Musikk påvirker alle prosesser i hjernen og kan aktivere deler av hjernen det er vanskelig å aktivere i stillhet.

Generasjon Y (“Millennials”)

Denne gruppen er vokst opp i en digital verden, der de har vært med på utviklingen av datamaskiner, smarttelefoner og internett.

Selvbilde og selvtillit (fenomenologi)

Selvbildet består av to komponenter. Et meningsinnhold og en verdiladning. Meningsinnholdet er vår subjektive oppfatning av hva og hvem vi er, mens

Personlighet basert på sosial læringsteori

Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den.