Selvkost og selvkostmetoden
Når vi skal kalkulere prisen på ett produkt eller tjeneste eller beregne bedriftens lønnsomhet tar vi som regel utgangspunkt i bedriftens driftsregnskap, da dette regnskapet gir den beste oversikten over bedriftens faktiske kostnader (betalbare– og kalkulatorirske kostnader). Med utgangspunkt i driftsregnskapet kan vi kalkulere prisen vi skal ta for vårt produkt eller tjenester med hjelp av ulike metoder for kostnadsfordeling.
Selvkost og selvkostmetoden
Vi skal her se på hvordan vi gjør dette ved å benytte selvkostmetoden for å beregne selvkost. Begrepene kan forklares slik:
- Selvkost – hva det totalt sett koster å produsere en enhet, før vi legger til en beregnet fortjeneste.
- Selvkostmetoden – kalkulasjonsmetoden vi benytter for å beregne selvkost.
Vi vi vil her gå igjennom:
- Hva er selvkostmetoden?
- Singel kalkulasjon etter selvkostmetoden
- Tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden
- Resultatberegning etter selvkostmetoden
Hva er selvkostmetoden?
Selvkostmetoden skiller seg fra bidragsmetoden ved at vi fordeler alle kostnadene, det vil si både de faste og variable kostnader til det enkelte produktene for å beregne hva det totalt sett koster oss å produsere/selge ett produkt eller tjenesten.
Når vi vet hva selvkost per enhet er legger vi til slutt på en kalkulert fortjeneste, normalt uttrykt som en prosentandel av selvkost, for å komme frem til salgsprisen, eksl. mva.
Sum enhetskostnader + fortjeneste = Salgspris
Metode for singel og tilleggskalkulasjon
Selvkostmetoden er en kalkulassjonsmetode for både:
- Singel kalkulasjon – priskalkulasjon som gjelder ett enkelt produkt/tjeneste virksomheten produserer/selger
- Tilleggskalkulasjon – benyttes når vi driver med fler-vare produksjon, dvs. produserer flere produkter basert på de samme ressursene.
Singel kalkulasjon etter selvkostmetoden
Produserer vi kun ett produkt eller tjeneste kan vi beregne bedriftens selvkost ved å summere alle bedriftens faste- og variable kostnader. Ved så å legge til en passende fortjenestemargin kommer man så fram til inntektene.
Faste kostnader
+ Variable kostnader
= Selvkost
+ Fortjeneste
= Inntekter
For å finne ut hvilken selvkost vi har for å produsere ett enkelt produkt eller transaksjon deler vi selvkost kostnadene på antall produserte enheter for å komme fra til kostnaden pr. produsert enhet (selvkost).
Selvkost / Antall produsert enheter = Selvkost per produsert enhet
Ved så å legge til en passende fortjenestemargin kommer man så fram til salgsprisen.
Selvkost per enhet + Fortjeneste (f.eks. 15%) = Salgspris, eksl mva.
Vet vi selvkost per enhet, salgsprisen og antall solgte enheter kan vi enkelt beregne bedriftens inntekter, kostnader og fortjeneste ved å gange salgsprisen med antall solte enheter for å komme frem til bedriftens inntekter, og selvkost per enhet med antall solgte enheter for å beregne kostnadene.
Salgspris pr. enhet * antall solgte enheter = Inntekter
Selvkost pr. enhet * antall solgte enheter = Kostnader
Resultatet finner vi så ved å trekke kostnadene fra inntektene.
Inntekter – Kostnader = Resultat
Tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden
Driver med med fler-vare produksjon, dvs. produksjon/salg av flere produkter som baserer seg på de samme ressursene må vi fordele de faste kostnadene på flere produkter istedenfor å belaste alle kostnadene til et enkelt produkt slik vi gjør ved singel kalkulasjon.
Direkte og indirekte kostnader
Vi tar her utgangspunkt i de variable kostnadene, også kalt direkte kostnader, som kan henføres direkte til det enkelte produktet. Deretter må vi gi de enkelte produktene et eller flere prosenttillegg som skal dekke produktets indirekte kostnader for å komme frem til selvkost. De indirekte kostnadene er felleskostnader som ikke kan føres tilbake til det aktuelle produktet eller kalkyleobjektet, men som gjelder hele bedriften. Eksempler på indirekte kostnader er strøm, lager, salgs- og administrasjonskostnader. Dette er kostnader som er upåvirket av hvor mange enheter av de enkelte produktene som produseres. De er med andre ord faste.
Det største problemet ved fler-vare kalkulasjon etter selvkostmetoden er å avgjøre hvordan vi skal fordele de faste kostnadene, dvs. de indirekte kostnadene, på de enkelte produktene. For å avgjøre hvor stor andel av de faste, indirekte kostnadene som skal tildeles det enkelte produkt tar vi normalt utgangspunkt i et bestemt produksjonsvolum eller mål for produksjonen, f.eks. maskin- og arbeidstimer. Ved å beregne hvor stor andel de indirekte kostnadene utgjør at de direkte kostnadene får vi en prosentsats som vi kan legge til produktets direkte kostnader.
Direkte kostnader (Variable kost.)
+ Indirekte kostnader (Faste kost.)
= Selvkost/Produksjonskostnaden
For å finne salgsprisen legger man så til ett passende tillegg for fortjeneste. Vi kan derfor utvide modellen slik:
Direkte kostnader
+ Indirekte kostnader
= Selvkost
+ Fortjeneste
= Inntekter
For å finne selvkost per enhet må vi dele total selvkost på antall produserte enheter, slik vi gjorde for singel kalkulasjon over.
Kostnadssteder og kostnadsbærer
Siden de indirekte kostnadene er en høyst uensartet gruppe kostnader, da de omfatter kostnader fra ulike avdelinger med forskjellige karakter, skaper disse problemer når de indirekte kostnadene skal beregnes.
Typiske indirekte kostnader er salgskostnader, administrasjon, distribusjon, lagerhold, vedlikehold og lønn og sosiale kostnader til ansatte som ikke har direkte tilknytning til produksjonen.
For å få fram en mer ensartet kostnadstruktur, er det hensiktsmessig å dele opp de ulike indirekte kostnadene i ulike grupper som kan henføres til forskjellige kostnadsteder. Kostnadsteder vil si de avdelingene eller arbeidsstedene i bedriften hvor kostnadene oppstår. I tilvirkningavdelingen finner vi tilvirkningskostnadene, i materialavdelingen innkjøps- og materialforvaltningkostnadene, i salgsavdelingen salgskostnadene og i økonomiavdelingen administrasjonskostnadene.
Vi kan derfor si at hensikten med produkt kalkulasjonen er å fordele kostnadene på bedriftens kostnadsbærere. Kostnadsbærere er de produktene eller ordre som gir salgsinntekt og som til syvende og sist må bære kostnadene. De direkte kostnadene kan henføres rett til kostnadsbærerne (produktene), mens de indirekte kostnadene må fordeles på kostnadsbærerne.
Selvkost modell
Vi kan derfor utvide modellen slik: