Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 6 av 33 artikler om Kommunikasjonsteori
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


I all kommunikasjon er det viktig å huske på at språket ikke bare består av et verbalt språk (det du sier og skriver), men også et kroppsspråk. Dvs. de signalene kroppen til senderen signaliserer til mottakeren og som mottakeren oppfatter og tolker på et bevisst- og ubevisst nivå.

Kroppspråket står for 70% av budskapet

Kommunikasjonsforskere har kommet frem til at det verbale språket kun utgjør omkring 30% av “språket” (signalene kunden oppfatter) under kommunikasjonsprosessen, mens hele 70 % kommer via kroppsspråket. Det hjelper derfor lite å si de rette tingene, hvis kroppsspråket sier noe annet. Feil bruk av kroppsspråket kan ødelegge enhver kommunikasjonsprosess før det engang har kommet i gang.

Verbal kommunikasjon (talespråket)

Verbal kommunikasjon er det skrevne og det muntlige ordet. I organisasjoner og i privatlivet er vi avhengig av språklige uttrykksformer. Språket er et sentralt element ved menneskelig natur og atferd. I den verbale kommunikasjonen kan vi skille mellom toveis og enveiskommunikasjon.

Toveis kommunikasjon kan være en god måte å overføre et budskap på, spesielt i tvetydige saker av ikke rutinemessig karakter. Situasjonen er personlig, den tilveiebringer mye informasjon og gir mulighet for rask tilbakemelding mellom partene. En kan også være personlig dersom det er ønskelig eller påkrevd.

Enveiskommunikasjon kan også være svært effektiv med hensyn til at den når fram til mange på en og samme tid. Skriftlig kommunikasjonsmateriell anses for å være en god informasjonskanal selv om toveiskommunikasjon kan være en mer presis og foretrukken form. Enveiskommunikasjon kan passe godt ved kommunikasjon av budskap av rutinemessige karakter og overfor en større gruppe mottakere.

Ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)

Talespråket vårt kan være dårlig egnet til å kommunisere viktige sider ved den menneskelige eksistens, for eksempel følelser.

Ikke-verbale signaler kan være mye mer effektive ved formidling av følelser. Disse ikke-verbale signalene kaller vi med en fellesbetegnelse for “kroppsspråket“.

Slike ikke-verbale tegn er i større grad enn verbalspråket bærere av budskapets emosjonelle innhold. Ikke-verbal atferd kan enten klargjøre eller forstyrre meningen i den verbale kommunikasjonen. Samtidig som en får mer informasjon, som er positivt i seg selv, får en også større inforasjonsmengde som skal tolkes. Dette kan komplisere prosessen.

Judee K. Burgoon klassifiserer den ikke-verbale kommunikasjonen som vi delvis kan manipulere og dermed bruke intensjonelt i følgende kategorier:

  • Kroppsbevegelser, gester, ansiktsuttrykk (inkl. blikk) og kroppsholdning
  • Paraspråk som trykk, tonehøyde, volum, tempo og pauser
  • Fysisk utseende – klær, hår og sminkeBerøring
  • Romforhold, fysisk tilstand
  • Tidsbruk som punktlighet, ventetid og samværstid
  • Symbolske elementer som formidler budskap

De viktigste funksjonene til ikke-verbal kommunikasjon er i følge Wikipedia:

  • Å erstatte verbal tale i situasjoner hvor vi for eksempel ikke tør eller kan si hva vi mener direkte.
  • Å være et positivt komplement og støtte til verbal tale for eksempel smile når vi roser.
  • Å uttrykke konflikt med verbale tale igjennom dobbeltbudskap, for eksempel si noe annet enn man kroppslig uttrykker
  • Å regulere verbal tale, for eksempel signaler ved turtaking
  • Å definere viktige, sosiale forhold mellom deltakere, for eksempel status, makt og nærhet via selvprestasjon og reaksjon på andre.

Det verbale språket og ikke-verbal kommunikasjon utvikler seg parallelt. De er separate kommunikasjonsformer, men er også innvevd i hverandre.

Metakommunikasjon

Mestring av ikke-verbal kommunikasjon er like viktig for kommunikativ kompetanse som mestring av det verbale språket. Mange aspekter av det ikke-verbale har en universell gyldighet og ofte vil disse ikke-verbale signalene overstyre verbale tegn  Denne ikke-verbale kommunikasjon blir også i noen sammenhenger betegnet som metakommunikasjon.

Av og til har vi behov for å snakke om samtalen. Det kan være gjennom spørsmål som «Hva mente du da du sa det?» eller «Jeg synes du oppfører deg dårlig mot meg». Slik verbal metakommunikasjon eller evne til å metakommunisere er et meget viktig element for å opprettholde en velfungerende kommunikasjon.

Dobbelkommunikasjon

Dobbelkommunikasjon viser til budskap som er innbyrdes motstridende.  Som regel er det ikke samsvar mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Du sier èn ting, men blikk, stemme etc. sier noe annet. 

Slik form for dobbelkommunikasjon bør unngås, da det gir en unødvendig form for støy for mottakeren som kan gjøre at de misforstår kjernebudskapet (det du ønsker å oppnå med samtalen).

Dobbelkommunikasjon stammer som regel fra feilaktig bruk av ikke-verbale signaler.

Les mer:

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kommunikasjonsteori

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Personlig kommunikasjonRetorikk >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kommunikasjon
  • Enveis- vs. toveiskommunikasjon
  • Den lineære kommunikasjonsmodellen
  • Massekommunikasjon vs. personlig kommunikasjon
  • Personlig kommunikasjon
  • Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)
  • Retorikk
  • Kommunikasjonsprosessen
  • Sender og mottaker i kommunikasjonsmodellen
  • Informasjonskilde
  • Budskap og løfte
  • Faktastoff og nyheter (budskaptyper)
  • Hvordan velger vi medium og budskap?
  • Budskapet må ta hensyn til kulturen og kulturelle forskjeller
  • Signal valg og bruk i kommunikasjonsmodellen
  • Kanal og medium i kommunikasjonsmodellen
  • Støy i kommunikasjonen
  • Språket (koding og dekoding) i kommunikasjonsmodellen
  • Språklige virkemidler
  • Ordvalg
  • Tilbakemelding i kommunikasjonsprosessen
  • AIDA – og AIDAS – modellen
  • Hierarki av effekter
  • De tegnorienterte kommunikasjonsmodellene
  • S-O-R modellen (kommunikasjonseffekter)
  • Push- og pull – strategier (trykk- og trekk kommunikasjon)
  • Kommunikasjonsmål
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Kommunikasjonvirkemiddel
  • Lateral tenkning
  • Presseetikk – pressens selvjustis
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder