Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 18 av 34 artikler om Finansiering

    Denne artikkelen er del 7 av 10 artikler om Inntekt og lønnsomhet

    Denne artikkelen er del 5 av 8 artikler om Regnskapsanalyse


Hva er rentabilitet?

Med rentabilitet menes:

“Avkastning på den kapital som er investert i selskapet”

Rentabilitet er m.a.o. et lønnsomhetsmål, og vi skiller i denne sammenheng mellom:

  • Totalkapitalens rentabilitet
  • Egenkapitalrentabilitet

Rentabiliteten til en kapital er et uttrykk for hvor mye kapitalen kaster av seg i form av prosentvis avkastning – og rentabiliteter kan sammenlignes på tvers av virksomheter og landegrenser.

I beregningen av rentabilitet kan man velge å enten ha fullstendig nettoresultat eller normalisert nettoresultat i telleren. Mest brukt er kanskje normalisert nettoresultat fordi det for budsjettering, fremskriving og verdsettelse er den mest relevante. Normalisert rentabilitet jevner ut kortsiktige svingninger.

I nevneren bør man bruke gjennomsnittlig kapital justert for opptjent kapital i perioden. Grunnen til dette er at man vanligvis bruker etterskuddsrente ved utarbeiding av avkastningskrav – og da er det også mest relevant å bruke etterskuddsrentabilitet til sammenligning. Innbetalinger og utbetalinger forutsettes å skje midt i året, derfor deler vi på 2.

Formelen for rentabilitetsberegning kan da presenteres som under:

rentabilitet

Totalkapitalens rentabilitet

Totalkapitalrentabiliteten angir hvor stor avkastning et selskap har hatt på den samlede kapitalen som er bundet i selskapet, uavhengig av om det er gjeld eller egenkapital. Totalkapitalrentabiliteten vise m.a.o. totalkapitalens avkastning ved normal drift og ser helt bort fra eventuelle ekstraordinære inntekter og/eller kostnader.

Totalkapitalrentabiliteten beregnes slik:

Grunnen til at vi bruker gjennomsnittlig totalkapital og ikke bokført totalkapital i nevneren skyldes at den bokførte totalkapitalen kun forteller hvor stor kapital bedriften har ved periodens utløp, mens resultatet er opptjent i løpet av hele regnskapsperioden. Dette betyr at bedriften i løpet av perioden kan ha blitt tilført eller har avgitt kapital i forbindelse med denne verdiskapningen. Forskjellige mengder kapital kan derfor gjennom året vært med på å skape periodens resultat, noe som betyr at den bokførte totalkapitalen på langt nær trenger å gi et riktig bilde av kapitalsituasjonen. Ved å benytte den gjennomsnittlige totalkapital for perioden kan vi utligne denne skjevheten.

Periodens gjennomsnittlige totalkapital finner vi ved å legge samme inngående (IB) totalkapital og utgående (UB) totalkapital, for deretter å dividere beløpet med 2.

Hvor høyt bør selskapets totalrentabilitet være? Kravet vil variere fra bransje til bransje og må ses i sammenheng med den forretnings risiko som råder. Jo større risikoen er, dess høyere bør totalrentabiliteten naturlig nok være. Men størrelsen må også ses i sammenheng med analyseobjektets finansieringstruktur og finansieringkostnader.

Kjell G. Hoff (1995) sier at totalrentabiliteten normalt bør være minst like høy som den gjennomsnittlige lånerenten analyseobjektet betaler for sine lån. Er totalkapitalen lavere, tjener ikke analyseobjektet nok til å forrente den samlede kapital som arbeider i selskapet.

En tommelfingerregel er her:

Ikke gi større kreditter til kunder som ikke har en totalkapitalrentabilitet som ligge rundt 5 % høyere enn den avkastning som en risikofri pengeplassering gir (bankrenten).

Størrelsen på kundens totale driftsinntekter har normalt stor betydning for resultatet. To verdifulle nøkkeltall får vi ved å dividerer og multipliserer totalkapitalrentabiliteten med driftsinntektene.

Kapitalens omløpshastighet

Det første er kapitalens omløpshastighet. Et mål for hvor effektivt kunden klarer å utnytte sin samlede kapital. Eller sagt på en annen måte:

Hvor store driftsinntekter bedriften har pr. krone som er bundet opp i bedriften.

Uttrykket forteller oss at kapitalens omløpshastighet øker dersom:

  • Bedriften øker sine driftsinntekter mer enn totalkapitalen øker
  • Bedriften klarer å opprettholde sine driftsinntekter med mindre totalkapital

Dersom nøkkeltallet for flere perioder øker, betyr det at kunden løpende forbedrer sin kapitalutnyttelse. Dess bedre bedriften klarer å utnytte kapitalen, dess mindre behov vil den ha for lån. Synker omløpshastigheten, kan dette bety at bedriften har overinvestert, eller at varelagret og/eller utestående fordringer hos kundene kan ha blitt for store. Dette øker som regel behovet for å låne mer.

Nøkkeltallet kan imidlertid gi noe for positivt bilde for eldre bedrifter sammenlignet med relativt like, yngre bedrifter. Eldre bedrifter har om oftest langt nedskrevne anlegg, noe som betyr lavere totalkapital enn i nye. Sannheten kan være at den eldre bedriften reelt sett står svakere, fordi den har et påtrengende behov for å erstatte nedslitt utstyr med nytt, noe som kan øke behovet for kapital betydelig (Kjell G. Hoff).

Resultatgrad

Det andre nøkkeltallet kalles resultatgrad og forteller oss hvor stor andel av hver krone omsatt som bedriften har til å forrente den totale kapital som er bundet i bedriften. Synker resultatgraden, vil totalkapitalrentabilitet reduseres, og øker resultatgraden vil også rentabiliteten øke (Kjell G. Hoff – 95).

Årsaken til at kapitalens omløpshastighet og resultatgraden er to viktig nøkkeltall i forbindelse med rentabilitetvurderingene skyldes at kunden kan bedre sin rentabilitet ved å tjene mer for hver krone de selger, altså bedre sin resultatgrad, eller de kan prøve å øke kapitalens omløpshastighet gjennom å oppnå det samme resultat av driften med mindre bruk av kapital.

Egenkapitalens rentabilitet

Hovedfokus i lønnsomhetsanalysen vil være på egenkapitalrentabiliteten (ekr), og dermed den avkastningen eierne får for sin investering i selskapet.

Mens totalkapitalrentabiliteten angir bedriftens lønnsomhet, angir egenkapitalrentabiliteten hvilken avkastning eierne får på egenkapital de har tilført selskapet. For å beregne egenkapitalrentabiliteten legger vi til grunn bedriftens gjennomsnittlige egenkapital og resultatet etter at alle finanspostene er fratrukket, dvs. resultat før ekstraordinære poster. Grunnen til at vi bruker gjennomsnittlig egenkapital og ikke bokført egenkapital, er den samme som for bruken av bokført totalkapital. Forskjellig mengde egenkapital kan ha bidratt til resultatet som er oppnådd. Ved å bruke gjennomsnittlig egenkapital prøver vi å utjevne slike skjevheter.

Egenkapitalrentabiliteten viser eiernes avkastning til egenkapitalen, og den bør sammenlignes mot egenkapitalkravet og mot bransjen.

Det er også mulig å beregne egenkapitalrentabiliteten etter skatt. Skattekostnaden for året oppgis i resultatregnskapet, og denne trekke fra resultatet før ekstraordinære poster (Kjell. G. Hoff – 95).

Det er ikke mulig å angi hvor høy egenkapitalrentabiliteten bør være, men siden dette er en risikokapital stilles det normalt høye krav til avkastning. Hvor stort risikotillegg som bør beregnes vil være avhengig av den enkelte bedrifts forretnings risiko. Et generelt råd er at egenkapitalrentabiliteten bør være 3 – 5 ganger høyere enn innskuddsrenten i banken.

Dekomponering av egenkapitalrentabiliteten

Egenkapitalrentabiliteten kan deretter dekomponeres for å analysere underliggende kildene og driverne til rentabilitet (Penman, 2004). Hvis man ønsker å skille mellom drift og finansiering kan vi benytte dekomponering i forhold til netto driftsrentabilitet. Vi benytter da følgende oppstilling:

formel6

Egenkapitalrentabiliteten kan splittes opp etter følgende sammenheng:

formel8

Netto driftsrentabilitet

Netto driftsrentabilitet viser hvor mye netto driftskapitalen kaster av seg i form av avkastning. Netto driftsrentabiliteten måles mot netto driftskravet og bransjegjennomsnittet. Netto driftsrentabiliteten kan videre dekomponeres i netto driftsmargin (ndm) og omløpet til netto driftseiendeler (onde) etter følgende sammenheng:

formel9

Driftsmargin

Driftsmarginen er et annet nøkkeltall som ofte benyttes, da driftsmarginen viser hvor mye omsetningen (driftsinntektene) kan synke før analyseobjektet begynner å tape penger.

Jo større driftsmargin analyseobjektet har, jo større tap tåler også analyseobjektet. Driftsmarginen varierer imidlertid sterkt fra bransje til bransje, men ved å sammenligne analyseobjektets driftsmargin opp mot bransjetall eller gjennomsnittstall fra eget SMS man raskt skaffe seg et bilde av hvor store konjunktur -svingninger analyseobjektet vil tåle før det går utover driften og deres evne til å betale sine forpliktelser.

Slike betraktninger er spesielt viktig når analyseobjektets “life time value” skal beregnes eller når vi snakker om å innvilge langsiktige kreditter som er et direkte resultat av en langsiktig investering fra kundens side (kreditter som ikke umiddelbart lar seg si opp og inndrive).

Verdsettelse av selskapet

Ønsker du å bruke totalkapital- eller egenkapital rentabiliteten til å beregne selskapets verdi anbefaler jeg at du leser min artikkelserie om kapitalverdimetoden som finnes på vår søsterportal – Aksjemarkedet.com. Her går jeg igjennom hvordan du bruker metoden til å verdsette selskapets verdi sammen med CAPM/WACC metoden for å beregne avkastningskravet.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Finansiering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Finansierings – og soliditetsanalyserRisiko og sårbarhetsanalyse (ROS) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Kapital
  • Egenkapital
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Lån
  • Vurdering av lånesøknaden
  • Finans og finansiering
  • Investeringsavtale
  • Emisjon
  • Emisjonprosessen
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kapitalkilder: – Potensielle investorer
  • Familie, venner og bekjente som investor
  • Business Angels (forretningsengler)
  • Crowdfunding (folkefinansiering)
  • Offentlige støtteordninger
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelse til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontakt- og presentasjonsfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjonæravtale
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Du leser nå artikkelserien: Inntekt og lønnsomhet

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Lønnsomhet (overskudd / fortjeneste / profitt)Kontantstrømanalyse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Hva er penger?
  • Inntekt
  • Næringsinntekt, salgsinntekt og omsetning
  • Grenseinntekt og differanseinntekt
  • Hvordan øke inntektene?
  • Lønnsomhet (overskudd / fortjeneste / profitt)
  • Rentabilitetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • ROI | Return On Investment (avkastning på investering)
  • Vinningsoptimal mengde (vinningsoptimum)
  • Du leser nå artikkelserien: Regnskapsanalyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LikviditetsanalyseFinansierings – og soliditetsanalyser >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Regnskapanalyse
  • Investeringskalkyle
  • Kontantstrømanalyse
  • Likviditetsanalyse
  • Rentabilitetsanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Risikoklassifisering og engasjementkontroll
  • Vekstanalyser