Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 29 av 31 artikler om Barneoppdragelse

    Denne artikkelen er del 26 av 31 artikler om Sosialiseringsprosessen


Faser i den sosiale utviklingen

Den amerikanske psykologen Erik Erikson har utviklet en sosial utviklingteori som prøver å forstå hvordan mennesker utvikler seg sosialt fra fødselen til døden. Han delte vår sosiale utvikling inn i åtte faser, der individet i hver fase møter en utfordring eller problemstilling. Hvordan vi løser denne utfordringen får betydning for vår videre sosiale utvikling.

De åtte fasene til Erikson er:

  • Grunnleggende tillit eller mistillit (0-1,5 år)
  • Selvstendighet eller skam og tvil (1,5-3 år)
  • Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år)
  • Arbeidsiver eller underlegenhet (6-12 år)
  • Identitet eller rollekonflikt (ungdomstiden)
  • Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder)
  • Produktivitet eller stillstand (midt i voksenalder)
  • Jeg-integritet eller fortvilelse (alderdommen)

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de åtte fasene hos Erikson, hvilket alderstrinn hver fase er knyttet til, og hvilke utfordringer vi står overfor i hver av dem. Du skal nå bli kjent med Erik H. Eriksons teori om den sosiale utviklingen. Vi konsentrerer oss om utviklingen i barne- og ungdoms- årene.

sosial-utvikling

Eriksons teori om sosial utvikling har fått stor innflytelse på hvordan vi ser på den sosiale utviklingen til mennesker, men den har også blitt kritisert for å være for lite detaljert og for mekanisk opptatt av at konfliktene i fasene bare gjelder i den aktuelle fasen.

Erikson beskriver den sosiale utviklingen i åtte faser. I hver av disse fasene, hevder Erikson, er det en grunnleggende problemstilling vi står overfor, en problemstilling som har betydning for vår identitetsutvikling, for vår oppfatning av hvem vi er. Erikson mente at vi havnet i en valgsituasjon, og alt etter hva vi valgte, ville vi komme styrket eller svekket ut av situasjonen. Dette resultatet vil så være bestemmende for utviklingen videre. Hvordan vi løser denne utfordringen får med andre ord stor betydning for vår videre sosiale utvikling.

Grunnleggende tillit eller mistillit (0-1,5 år)

Frem til barnet er 1,5 år gammelt er utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene det mest avgjørende for barnets sosiale utvikling.

Når vi snakker om barnets tillit til omgivelsene mener vi:

I hvilken grad barnet oppfatter miljøet rundt seg som trygt og til å stole på.

Når barnet blir født er de helt hjelpeløse. De trenger hjelp med absolutt alt. De kan verken spise, gå eller gå på toalettet. Tillit til omgivelsene rundt seg er derfor avgjørende for barnets trygghetsfølelse de første 18 månedene av barnets liv.

Hvilken tillit barnet får til disse omgivelser og hvor trygg barnet føler seg avgjøres av i hvilken grad foreldrene har evnen og viljen til å dekke barnets umiddelbare behov for omsorg. Dvs. alt fra mat og bleieskift til klær og beskyttelse fra ytre trusler.

En trygghetsfølelse som vil prege resten av deres liv

Opplevelser på disse feltene vil ifølge Erikson komme til å prege barnet resten av deres liv, også når de blir voksne. Det er derfor ekstremt viktig at foreldrene gjør det de kan for å dekke barnets umiddelbare behov på en harmonisk måte som gjør at barnet føler seg trygge og får tillit til dem de er avhengige av.

Barn som er født inn i omgivelser som de føler er utrygge vil normalt skjule sin innebygde utrygghetens for omgivelsene ved at de lærer seg senere å utvikle teknikker og atferdsmønstre som dekker over denne innebygde usikkerheten. På overflaten kan de virke svært så selvsikre og trygge, men under overflaten ligger fortsatt den bakenforliggende tanken om utrygghet som fortsatt styrer tankene og handlingene deres.

Les artikkelen – Barns utvikling: 0-12 mnd – for mer informasjon om denne fasen.

Selvstendighet eller skam og tvil (1,5-3 år)

I denne fasen får barnet etter hvert en stadig sterkere jeg-bevissthet og blir også mer oppmerksomt på og interessert i andre mennesker. Barnet gjennomgår samtidig en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling, gjør en masse forskjellige ting og beveger seg nokså fritt rundt i miljøet. Babyen vil så mye!

Barnet kan bruke mye tid på å være sammen med andre, og lek sammen med andre gir tydelig glede. Denne leken foregår likevel på barnets egne vilkår. Barnet er bare i svært begrenset grad i stand til å tilpasse seg andre.

Vi sier derfor at atferden ennå ikke er ekte sosial, den er presosial. Atferden blir også kalt egosentrisk. Det betyr at:

barnet ser og opplever verden omkring hele tiden med seg selv som sentrum.

Barnet begynner nå å ville gjøre ting selv, for eksempel når det skal spise eller kle på seg. Barnet har også lav frustrasjonsterskel og blir lei seg når de ikke får det til.

2-åringers fantasi om egne ferdigheter står ennå ikke helt i stil med hva de klarer, selv om de går løs på oppgaven med en nærmest ubendig vilje. De vet heller ikke forskjellen på rett og galt. Barnet møter derfor mange «nei» og «får-ikke-lov», ofte slik at det går på utholdenheten løs for begge parter.

Hvordan barnet mestrer utfordringene de møter vil i denne fasen avgjøre om barnet blir et selvstendig person når de vil bli stor eller om de vil bli preget av skam og tvil. Dette er derfor en utrolig viktig periode for barnets utvikling.

For mer om denne sosiale utviklingsfasen viser vi til artikkelen om Barns utvikling: 2 år.

Initiativ eller skyldfølelse (fra 3 til 6 år)

I denne kritiske perioden utvikler barnet seg enormt, både fysisk og mentalt. Erikson fremhever at barnet lærer å ta initiativ eller å få skyldfølelse i denne fasen av oppveksten. For nærmere informasjon om denne perioden henviser vi til følgende artikler:

Arbeidsiver eller underlegenhet (6-12 år)

Den neste fasen er preget av at barnet lærer seg til å arbeide med oppgaver sammen med andre. Dette skjer blant annet gjennom den systematiske undervisningen på skolen.

I denne alderen begynner sammenligninger med andre å bli svært merkbare, f.eks. når det gjelder arbeidsevne. Det kan gi grunnlag for en god følelse av å mestre de kravene som omgivelsene stiller til en, og gi arbeidsglede og arbeidsiver.

Men det kan også føre til at barnet blir sittende igjen med en grunnleggende følelse av ikke å mestre og dermed en følelse av at det er mindre verdt og underlegent i forhold til andre. Derfor er det viktig at foreldre og skole stiller tilpassede krav til barna.

På småskoletrinnet blir barnet etter hvert flinkere til å forstå at en sak kan ses fra andre sider enn den det selv umiddelbart ser, og at det går an å ha ulike oppfatninger om en sak. Det føler et sterkere behov for å korrigere egne oppfatninger i forhold til andres oppfatninger og blir i det hele tatt mer påvirket av det andre mener.

Barnet blir mer sosialt, og lover, regler og normer blir oppfattet som hensiktsmessige å ha og som viktige å følge. Det er de sosiale opplevelsene som er det sentrale, og barnet tenker mindre over hvorfor det er slik, det bare er. Samtaler med barn om god og dårlig oppførsel bør derfor ta utgangspunkt i de nære sosiale opplevelsene barnet selv har. I den første delen av denne fasen er dette helt nødvendig. Men også her må vi understreke at det er store individuelle forskjeller mellom barn. Noen vil allerede i ni–tiårsalderen reflektere over egne sosiale opplevelser.

De øvrige fasene i Erikson sin sosiale utviklingsteori tar vi for oss i de påfølgende artiklene.

Kilder:

  • http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=68674
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Problemer intelligente barn møterIdentitet eller rollekonflikt – ungdomstiden >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barnets sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Familien (Primærgruppen)Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Sosiale klasser
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y (“Millennials”)
  • Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)
  • Primærsosialisering
  • Referansegruppe
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Familien (Primærgruppen)
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
  • Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
  • Prososial atferd