Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Hva avgjør våre arvelige egenskaper?

Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra mor og halvparten kommer fra far.

gen-kromosom-dna


Celle og vev

Kromosomene, genene og DNS ligger lagret i hver enkelt celle vi har i kroppen.

Cellen er den minste biologiske enheten for liv vi har. Hver enkelt celle har derfor alle de egenskapene (f.eks. stoffskifte og evnen til å formere seg)som er påkrevd for å være en selvstendig levende organisme. 

Når mange celler sitter sammen, danner de vev som har spesialiserte oppgaver for å holde kroppen i gang. F.eks. sørger lungevevet for å trekke oksygen ut av luften vi puster inn, mens muskelvevet lar oss bevege kroppen ved å trekke musklene samme og slappe av igjen. Totalt har vi over 200 ulike vev typer som ligger forhåndskodet i vårt DNS «livets instruksjonsbok».

Kromosomer

I hver enkelt celle finnes det 46 kromosomer (diploide), som danner 23 kromosompar. Hvert kromosompar har ett kromosom fra mor og ett kromosom fra far. Unntaket er kjønnskromosomene som kun består av 23 kromosomer. Om vi blir en gutt eller jente avgjøres når kjønnskromosomet fra mor (23 kromosomer som ligger lagret i egget) smelter sammen med kjønnskromosomet fra far (23 kromosomer som ligger lagret i sædcellen) til en ny celle som består av 46 kromosomer, fordelt på 23 kromosompar.

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner, hvor genene ligger etter hverandre på rekke og rad i kromosomene og hvor hvert gen har sin avgrensede plass (lokus) på DNS-tråden. Selve DNA molekylet er lange, tynne tråder. DNS-trådene ligger kveilet opp i kromosomene ved hjelp av proteiner som gjør at kromosomene blir vesentlig tykkere enn det DNS-tråden er.

Det som gjør to personer så ulike skyldes at det nesten finnes et ubegrenset antall kombinasjonsmuligheter av våre kromosomer. To befruktede egg vil derfor aldri ha de samme arveanleggene, med unntak av eneggede tvillinger som kommer fra ett befruktet egg som har delt seg i to. En persons kromosomsammensetning kaller vi for karyotype.

Gen
Kilde: NDLA – https://ndla.no/nb/subjects/subject:21/topic:1:183551/topic:1:183535/resource:1:5902

Gener

I disse kromosomene ligger genene, som er selve arvestoffet som går i arv fra generasjon til generasjon. Arvestoffet kalles også arveanlegg. Et menneske har omtrent 21 000 gener, og det er disse genene som:

overfører arvelige egenskaper fra foreldrene våre til oss.

Genene har ulike oppgaver knyttet til ulike deler av oss. De virker ikke direkte på utviklingen vår, men er grunnleggende for det som skjer videre.

SNL.no sier at:

“De fleste gener er oppskrifter for proteiner (proteinkodende gener). Som regel er ett gen en oppskrift på et polypeptid (en kjede av aminosyrer). Et protein består av ett eller flere polypeptider der den romlige struktur og funksjonen er bestemt av aminosyrerekkefølgen. Til hvert polypeptid svarer i DNA et gen som gir informasjon om antallet og rekkefølgen av aminosyrene”.

Et gen er med andre ord en liten del av vårt DNA og er i praksis koder for proteiner som avgjør vårt utseende, evner og utvikling. Ulike utgaver av et gen kalles alleler og kan gi proteiner med litt ulike egenskaper. Summen av alle gener og alleler utgjør vår genotype.

Proteiner

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss