agenturer.no

Det finnes ingen standardoppskrift på hva effektivt lederskap er, eller hvordan man skal oppnå suksess. Lederskap er situasjonsbestemt. Verktøyene og virkemidlene man må sette inn for å oppnå godt lederskap varierer fra situasjon til situasjon, og fra bedrift til bedrift.

Allikevel har forfattere av ledelsesteorier, helt siden den klassiske læren ble utviklet, gjort et tappert  forsøk på å gi frustrerte ledere en hjelpene hånd i deres ellers så rotete tilværelse.  Eksempler på slike teorier er:

  • «Store-mann» teorien
  • X og Y teorien
  • Ledelsesrutenettet
  • Situasjonsbetinget lederskap
  • MFM-indeks
  • «Multiple Linkage Model»
  • Human Relation
  • Strategisk ledelse
  • Systemteori
  • MBO
  • Teori Z

Enkelte av disse teoriene fremstilles som et fullverdig lederverktøy, som kan brukes av ledere på alle nivå til enhver tid. Det er imidlertid en illusjon å tro at det er mulig å analysere, og komme med generelle fasitløsninger til en så   komplisert oppgave som lederskap. Lederskap er ikke bare komplisert, men   også veldig forskjellig fra organisasjon til organisasjon. Å kopiere et vellykket lederskap fra en bedrift kan få katastrofale følger for en annen. Det man kan slå fast, er at lederskap er situasjonsbetinget og krever kunnskap og talent deretter.

Teoriene om lederskap er selvfølgelig ikke helt forgjeves skrevet, da de inneholder en rekke gode råd og forklaringer til hvordan en leder bør løse sine problemer i gitte situasjoner. Momentene fra de forskjellige teoriene kan fungere som referansepunkter ute i et hav av problemer. Å følge en av disse teoriene slavisk, kan derimot få katastrofale følger. Enhver leder må velge en lederstil som er tilpasset organisasjonens omgivelser, situasjonen, arbeidsoppgavene og lederens personlige egenskaper.

Hva er en teori og hvorfor trenger vi å lære å bruke dem?

Innledningsvis spurte vi: – ”Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?”. La oss starte med å definere hva vi legger i begrepet ”teori”, før vi oppsummerer hvorfor vi trenger ledelsesteorier og hva vi kan lære av dem.

Teoribegrepet kan defineres slik:

«En teori er et forenklet bilde av virkeligheten»

Ordet teori kommer fra det greske verbet «teorein»: beskue, betrakte, gjennomtenke, reflektere. Oversatt fra latin betyr teori spekulasjon (Brinkman – 93).

En akademisk forklaring av teoribegrepet, er å si at en teori er en påstand som knytter sammen ulike teoretiske begreper og hypoteser om et fenomen. En litt mer folkelig definisjon er å si at en teori er et forenklet bilde av virkeligheten som er utformet slik at den kan danne utgangspunkt for empiriske undersøkelser. 

Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Teorier formål er forenkle virkeligheten på en måte som gjør det lettere for oss å forklare og forutsi atferd og sammenhenger ved individer, grupper og prosesser. Teoriene oppsummerer og organiserer data, gir retningslinjer for datainnsamling og peker på hull i den datamessige verden. Forholdet mellom teori og data kan også ses på som en produktiv motsetning og konflikt, etter prinsippet om «survival of the fittest». Data samlet inn av forskere fra “virkeligheten” skal angripe og gjendrive uholdbare teorier til fordel for nye teorier. Idealet er en god sirkel eller spiral, der teori og data, alt etter hva som, inspirerer, videreutvikler eller bremser hverandre, gjennom gjensidig kontroll og prøving (J. Brinkmann -93). Prinsippet om «The surival of the fittest» kan illustreres slik:

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg