Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 4 av 8 artikler om Religion
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hinduisme er den eldste av de store verdensreligionene, med rundt én milliard tilhengere. De fleste lever i India. Av sine egne kalles hinduismen Sanatana Dharma som betyr “den evige veien“.

Hinduismen er ikke et enhetlig trossamfunn, men et konglomerat av religiøse grupper med svært ulike holdninger. Selv om hinduismen omfatter avanserte intellektuelle tradisjoner, er hinduismen for de fleste hinduer de daglige ritualene i hjemmet og templene som viser deres tilhørighet til hinduisk kultur.

Buddhisme, jainisme og sikhisme er religioner som har sprunget ut av samme religiøse miljø som hinduismen.

Hinduismen finnes i både monoteistiske, polyteistiske og ateistiske utgaver. Disse ulike religiøse uttrykkene bindes sammen av et knippe mytologiske fortellinger, som igjen finnes i et stort antall varianter. De aller fleste som regner seg som hinduer respekterer de vediske skriftene, men også de kan tolkes i mange retninger. Hinduismen er derfor blitt sammenliknet med en familie, der ingen egenskaper er felles for alle medlemmer, men som likevel utgjør et klart fellesskap.

Felles for de aller fleste hinduer er likevel en del grunnleggende forestillinger. Man forutsetter at mennesket har en udødelig sjel, atman, som blir født et uendelig antall ganger på jorda, reinkarnasjon, og at forholdene i det enkelte liv er avhengig av karma. Dvs. ens oppførsel i de tidligere liv. Målet i tilværelsen er å bryte ut av denne rekken av gjenfødelser ved å oppnå ekstatisk innsikt, moksha, i livets grunnleggende illusoriske natur; maya.

Videre forutsetter man at individet har en bestemt plass i verden, og plikter knyttet til dette, dharma.

Mytologi

Kroppen er en bolig/fengsel som sjelen er fanget i. Sjelen tar bolig i nye kropp når kroppen dør. Målet er å bryte ut av den evige rundgangen av reinkarnasjonen, dvs. bryte ut av sjelevandringens uendelige rundgang. Vi blir med andre ord ikke fri før sjelen har gjort seg til herre over kroppen.

Hinduismen bygger på fire ulike nivåer av religiøs erkjennelse:

  1. Høyeste nivå: gud er upersonlig og gjennomsyrer hele tilværelsen. Guddommen = Brahman. Etter denne tankegangen blir den fysiske verden maya.
  2. Nest høyeste nivå: personlige guddommer. Viktigst: Vishnu (opprettholderen), Shiva (ødeleggeren), Brahma (skaperen).
  3. Tredje høyeste nivå: avatarer – guder som trår fram i fysisk form. Avatarer: Vishnu har tatt på seg dyre -eller menneskekropp. Ni guder, venter på den tiende. Viktigst: Rama og Krishna (nr.7&8). Buddah nr.9
  4. Fjerde høyeste nivå: gudebilder for å ikke glemme. Hinduistiske templer er fulle av frodige gudestatuer og gudebilder, som troende ofrer til og tilber.

Brahman og maya

De aller fleste hinduer forutsetter eksistensen av en evig og uforanderlig høyere virkelighet, en guddommelig tilværelse som er opphøyd over alle personlige egenskaper, kalt Brahman. I et berømt avsnitt i Chandogya upanishade sammenlikner vismannen Aruni den guddommelige essens med salt oppløst i vann; usynlig men likevel tilstede overalt. I en slik forståelse karakteriseres Brahman som nirguni brahman, brahman uten egenskaper.

Men Brahman kan også framstå som manifestert, og kalles da saguna brahman, brahman med egenskaper.

Personlige guddommer

Siden Brahman omfatter alt det skapte kan de andre gudene oppfattes som aspekter av Brahman. Som trimurti (treenigheten) viser Brahman seg i tre hovedformer; som Brahma (skaperen), Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren). Brahma må ikke forveksles med Brahman. Brahma er en personlig gud, mens Brahman er den guddommelige urkraft som styrer verden.

Avatarer

De personlige gudene trer fram i verden gjennom et antall avatarer eller inkarnasjoner. De kan representeres av mannlige gudeskikkelser som Brahma, Vishnu og Shiva eller gudinner som Durga, Kali og Sarasvati.

Hovedretninger

Hinduisk mytologi og praksis deles gjerne i tre hovedretninger:

  1. vaishnavatradisjonen omfatter de mange mytene som handler om guden Vishnu og hans avatarer (Rama, Krishna) osv.
  2. shaivismen, bygger på mytene rundt guden Shiva og hans kone Parvati
  3. shakti-tradisjonen knyttes til den store Gudinna, kjent under navn som Kali og Durga.

Også innen shaivismen og vishnuismen dyrkes gudinner, men de oppfattes der gjerne som underordnet en mannlig motpart.

Ritualer

Den daglige rituelle praksis er langt viktigere for de fleste hinduer enn metafysiske spekulasjoner. Hinduismen kommer til uttrykk i form av handling og er ikke først og fremst basert på tro. De fleste hinduer har bilder eller statuer av guddommer i hjemmet, og plasserer røkelse, blomster e.l. foran disse hver dag, gjerne ledsaget av en enkel bønn. En slik andakt, eller puja, kan føre til en visjon av guddommen kalt darshan.

En viktig del av hinduisk praksis er yoga, systematiske anstrengelser for å oppnå åndelig opplysning og forening med det guddommelige. Noen hinduer vier sitt liv til åndelig søken ved å gå inn i en av de mange munkeordnene tidlig i livet, men tradisjonelt har slike anstrengelser tilhørt siste del av livet. Slike asketer kalles sadhuer og nyter stor respekt i det indiske samfunnet.

De vediske skriftene, og tradisjonene som knyttes til dem, regulerer mange aspekter av det daglige livet, men tilhørigheten til landsby og kaste bestemmer de uttrykk religionen får. Å være hindu vil si å akseptere sin dharma, sin plass i samfunnet og i kretsløpet av liv og død. En sentral plikt for en hindu er derfor å videreføre slekten og dermed vise respekt for tidligere generasjoner og plassere sitt eget liv i helheten.

Kastesystemet

Hindusamfunnet deles tradisjonelt inn i fire klasser som kalles varnaer (“farger”). Kastesystemet er et uttrykk for hvilket stadium man har nådd i sjelevandringen. Opprinnelig antas dette å ha vært en inndeling basert på yrker, men det har utviklet seg til et system basert på avstamning som regulerer mange sentrale aspekter av hinduenes liv; yrkesvalg, ekteskapspartner, sosial rang og mye annet.

I vedaene nevnes fire hovedklasser:

  • Brahminer (prester og lærere)
  • Kshatriyaer (konger og krigere)
  • Vishyaer (bønder og forretningsfolk)
  • Shudraer (tjenere og kroppsarbeidere)

Disse fire hovedgrupperingene er i det moderne Sør-Asia splittet opp i hundrevis av underkaster. Kastene regulerer livet på landsbygda i detalj, men har også stor betydning i de moderne byene. I tillegg til de egentlige kastene kommer en stor gruppe som kalles de kasteløse, som står utenfor hinduenes sosiale system, men som kanskje utgjør så mye som 25% av Indias befolkning. Også en rekke stammefolk i ulike deler av Sør-Asia står utenfor kastesystemet.

Kastesystemets mål er å lære de troende å leve et godt/rent/bra/rett liv. Dette fordi et liv med stor renhet vil gjøre at man blir født inn i en renere eller høyere kaste i sitt neste liv. Lever man et dårlig og urent liv vil man bli født inn i en lavere kaste i neste liv.

Foruten renhet står karma sentralt i dette kastesystemet. Karma betyr gjerning/handling, og brukes om konsekvensene dine handlingen får. Hinduer tror at et er en lovmessig sammenheng mellom din hinduistiske atferd i dette liv og hvilken kastestatus du får i ditt neste liv. God karma i dette liv gir grunnlag for høyere kaste i neste, mens dårlig karma i dette livet fører til lavere kaste i det neste.

Islam, buddhisme og kristendom skal i prinsippet ikke anerkjenne eksistensen av kaster, men systemet videreføres likevel i praksis også blant disse religionenes tilhengere. Blant kristne i Sørindia sprang den såkalte ritestriden ut av dette forholdet

Det foregår en løpende debatt om hvorvidt kastesystemet er en viktig del av hinduismen, eller en foreldet sosial struktur. Mange moderne hinduer har tatt skarp avstand fra kastesystemet, heriblant Gandhi og Ramakrishna.

Frelseveiene

Hinduismen bygger på tre veier til frelse:

1) Gjerningenes vei (karma-marga)

Den mest utbredte. Tett knyttet til den kasten hver enkelt tilhører, og til den etikken som gjelder for denne kasten. Leve etter kasteforskriftene. Lavkastehinduene ofte mer nøye med dette enn høykastehinduene. En pliktvei. Gjerningene skal utføres uten motvilje eller glede. Et slikt engasjement vil bare forsterke det at sjelen er bundet til kroppen.

2) Kunnskapens vei (jnana-marga)

Grunntanken er at når sjelen får innsikt i sin virkelige natur, kan atman løsrives fra kroppen og forenes med den panteistiske guddommen Brahman. Teoretisk kunnskap er ikke nok. Gjennom meditasjon blir kunnskapen til innsikt. Yoga er en øvelse i selvkontroll, og gjennom yoga skal sjelen bli herre over kroppsfunksjonene. Når denne kontrollen er total, kan en oppnå frelsen.

3) Kjærlighetens vei (bhakti-marga)

Her blir frelsen tilbudt som en gave. Knyttet til guden Krishna. Krishna sier: « selv de som har kommet til verden av lavere byrd, kvinner, vaishyaer og shudraer, når det høyeste mål hvis de tar tilflukt i meg. Mest populær blant de to nederste kastene.

De fire livsstadier

Hinduismen utviklet tidlig en lære om fire livsstadier. Disse gjaldt bare menn fra de tre øverste klassene i kastesystemet, men har hatt stor betydning. De fire livsstadiene er:

  • Elevstadiet. Her skal den unge gutten få religiøs opplæring. Det gjelder blant annet å lære å lese de hellige tekstene på sanskrit, og hvilke plikter han har ut fra sin klasse.
  • Familieforsørger. Bare på dette livsstadiet er det riktig å prioritere makt og rikdom og estetisk og erotisk nytese.
  • Skogboer. Dette skjer når barna er voksne og manne får mulighet til egen religiøs utvikling i ødemarka. Med andre ord de drar ut i skogen. Dette praktiseres ikke lenger.
  • Asket. Her er målet gjennom meditasjon , yoga og askese å oppnå frelse, moksha

Religiøs praksis

Det varierer både fra sted til sted og fra person til person hvordan hinduisk tro blir praktisert. Den folkelige praksis er gjerne sentrert rundt offer og tilbedelse, mens de intellektuelle variantene har fokus på metafysisk og filosofisk spekulasjon. Det har vært vanlig å ha et tolerant syn på forskjellige former for religiøs praksis, og en åpen holdning overfor andre religiøse tradisjoner.

De fleste hinduer utfører ritualer til ære for gudene. Det skjer ofte i hjemmene og kan omfatte at man synger hymner eller resiterer vediske tekster mens man brenner røkelse, og ofrer frukt eller melk foran et bilde eller en statuett av sin foretrukne avatar. Mange steder blir også steiner, trær, kilder og liknende ansett som hellige steder der det kan brennes røkelse, helles melk og ofres frukt.

Ritualer i templene utføres av personer fra prestekasten, brahminer. Mange har også en personlig religiøs lærer som kalles en guru, mens en skriftlærd generelt kalles en pandit. Det finnes også mange ordener av munker og hellige menn (eller kvinner) som kalles sadhuer eller babaer og nyter stor respekt. Disse bygger på mangetusenårige indiske tradisjoner for forsakelse og askese. For mange hinduer er en slik asketisk livsførsel forbeholdt livets siste fase, etter at man har fullført sine plikter overfor slekten.

Festivaler

Hinduenes kalender omfatter en lang rekke spesielle høytider knyttet til spesielle guddommer og historiske begivenheter. Det blir sagt at hver eneste dag i året rommer en hinduisk festival, men mange av disse er lokale eller knyttet til en særlig sekt.

Pilegrimsreiser til hellige steder er en viktig del av hinduismen. Hvert tredje år arrangeres Kumbh Mela, som med over en million deltakere er verdens største religiøse festival. Hvert tolvte år er det en ekstra viktig Kumbh Mela som finner sted i Prayag (Allahabad), der de to fysiske flodene Ganges og Jamuna ifølge tradisjonen møter den usynlige floden Saraswati. De tre flodenes møte kalles Triveni.

Viktige ledd i hinduenes religiøse liv er dessuten skikker knyttet til overgangsfasene i livet.

Den hellige tråd

De fleste gutter fra høykastene gjennomgår mellom åtte og seksten år en pubertetsseremoni som kalles upanayana. Under seremonien blir gutten tildelt «den hellige tråd» (tråden symboliserer navlestrengen) som henger på skrå over overkroppen resten av livet. Den som har gjennomgått upanayana karakteriseres som to ganger født, en betegnelse som understreker deres overlegenhet i forhold til lavkastene og de kasteløse.

Ekteskap

I hinduismen er det viktig at slekten blir ført videre. Å inngå et ekteskap er det samme som å bli et komplett menneske, og å oppnå befrielse både for mann og for kvinne. Kjærligheten er det samme som å skape en harmonisk familie med en tro ektemann, en lykkelig mor og et stort antall barn, helst sønner. Nesten alle ekteskap er såkalte arrangerte ekteskap. Foreldrene samarbeider ofte med en prest som har kjennskap til astrologi, for å finne en passende brud eller brudgom innenfor samme kaste og med et horoskop som harmonerer.

Det er også vanlig at kvinnen som giftes inn flytter fra sin egen familie og inn til ektemannen’s familie.

Kremasjon

Etter døden blir hinduers legeme ifølge tradisjonen brent på et bål. Ilden skal helst tennes av den avdødes eldste sønn fra familiens egen grue.

Hinduistisk atferd

Hinduismen er den dominerende religionen i India som er verdens nest mest folkerike land. Noe som gjør hinduismen til en av verdens største religioner. Hinduismen er derfor først og fremt noe virksomheter som ønsker å etablere seg i og/eller markedsføre seg ovenfor må tenke på, da det er umulig å gjøre noe som helst i India uten å ta hensyn til hinduismen på ulike måter. Den gjennomsyrer hele samfunnet, politikken, kulturen, det sosiale liv og måten forretning gjøres. Spesielt har kastesystemet vært noe vestlige virksomheter har hatt problemer med å klare å forholde seg til, selv om det tradisjonelle kastesystemet idag er i ferd med å bli stadig mindre fremtredende i stor-byene, men ikke på landsbygda. 

I møtet med andre religioner er hinduismen svært relativistisk. Dette ved at de mener at alle religioner har noe av sannhet i seg, men ingen har sannheten alene. Hinduer og indier finner derfor en fellesnevner i alle religioner, noe som gjør det enkelt for andre religioner å forholde seg til og samarbeide med hinduer. 

Kilde:

Denne artikkelen er et sammendrag av:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Hinduisme
  • http://www.daria.no/skole/?tekst=1934

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Religion

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Religion (i ledelse og markedsføring)Buddhismen (Fakta, religion og atferd) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Religion (betydning for kultur og atferd)
  • Religion (i ledelse og markedsføring)
  • Hinduisme (Fakta, religion og atferd)
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Jødedom (Fakta, religion og atferd)
  • Kristendom (Fakta, religion og atferd)
  • Islam (Fakta, religion og atferd)