Kvalitativ metasynteser («Qualitative systematic review» eller «Qualitative evidence synthesis» på engelsk) er de kvalitative studienes svar på metaanalysen. Til forskjell fra kvalitativ metaanalyse som kun sammenfatter tidligere forskning, skal en metasyntese også tolke og analysere dataene (Malterud, 2017).
Metoden er en induktiv forskningsmetode for systematisk oversikt, syntese og bærekraftig gjenbruk av kvalitative primærstudier (primærdata). Hovedelementet i metaetnografi er å finne ut av hvordan resultatene fra andres primærstudier forholder seg til hverandre (finne “mønstre” i datamaterialet andre allerede har samlet inn).
Innholdsfortegnelse
Definisjon
Kvalitativ metasynteser er en (Schreiber et al., 1997, s 314):
«Samling av en gruppe studier for å oppdage viktige elementer og oversette resultatene til et sluttprodukt som forvandler de originale resultatene til en nytt konseptualisering»
Metoden har ingen standard tilnærming, og det foregår diskusjoner i fagmiljøer om hvordan dette gjøres mest hensiktsmessig (Reinar & Jamtvedt, 2010).
Formål
Forskningsmetodens mål er å være noe annet og mer enn en sammenfatning, oppsummering eller kritikk av tidligere forskning. Metodens ambisjonen er å gjøre en fortolkning, induktiv analyse og sammenfatting av funn fra tidligere kvalitative primærstudier, for å skape ny innsikt i og forståelse av erfaringer og fenomener, slik de formes i spesifikke sosiale og kulturelle sammenhenger, og deretter utvikle ny kunnskap om subjektive meninger om noe (Noblit & Hare, 1988; Thorne, 2015; Moen, 2018).
- Å sette sammen aktuell forskning og litteraturstudier innenfor et bestemt område (problemstilling)
- Å gi et balansert bilde av “hva vi vet idag” innen et bestemt område
- Å sammenstille studier av alle typer forskningsmetoder
- Å få svar på alle kjernespørsmål
- Brukes ofte i kausale problemstillinger
Metoden ha stor verdi når det gjelder å forklare «hvordan og hvorfor», mener Berg og Munthe-Kaas (2013).
Forskningsperspektiv
Metoden ligger innenfor den fenomenologiske/hermeneutiske tradisjonen.
Fenomenologien har sitt utgangspunkt i hvordan verden oppleves og erfares av de aktuelle forskningssubjektene, mens hermeneutikken har fokus på tolkning. Forskeren tolker da i lys av sin egen forståelse av det som studeres.
En kvantitativ metode
Kvantiativ metasyntese er en kvantitativ metode (design) som i likhet med annen kvalitativ forskning har som mål å beskrive opplevelser og erfaringer i sosiale prosesser. Kvalitativ forskningsmetode er derfor forankret i det fortolkende paradigme (Malterud, 2017).
Metoden har mange likhetstrekk med systematiske oversikt (Systematic Review – SR), en form for kunnskapsgjennomgang som er utviklet av EBM-tradisjonen (Evidence Based Medicine litteraturgjennomgang). Systematisk oversikt kan beskrives som en strategi som begrenser uønskete skjevheter i datainnsamlingen og foretar en kritisk vurdering og syntese av alle relevante studier om problemstillingen. Metaanalyse kan være, men er ikke nødvendigvis, en del av denne prosessen (Malterud, 2017).
Studier basert kun på sekundærdata
Kvalitativ metasyntese benytter seg kun sekundærdata, da man her mener innhenting av primærdata er sløsing med forskning (“research waste”). Vi lever i en tid hvor det allerede finnes tilgjengelig store mengder forskningspublikasjoner og litteratur som kan gi oss en mengde kunnskap, men denne kunnskapen blir ikke lest fordi det er vanskelig å finne og få oversikt over. Av den grunn trenger vi ikke å finne opp kruttet på nytt gjennom å gjennomføre egne studier av noe andre har studert tidigere. Vi bør heller vise respekt for forskerkollegene våre og satse på bærekraftig gjenbruk av eksisterende kunnskap mener de.
