En bildetekst er:
Forklarende tekst til bilder eller figurer.
Bildetekst bør fortrinnsvis stå sammen med bildet den hører til, men kan plasseres både over, under og ved siden av bildet, eventuelt i en egen spalte. Det er blitt mer og mer vanlig at bildeteksten på en side eller et oppslag samles på ett sted med tydelig henvisning til riktig bilde.
Utforming
Bildeteksten må skille seg ut fra hoved- eller brødteksten. I bøker med antikva brødtekst kan korte bildetekster settes med kursiv av brødtekstens skrift og grad, i visse tilfeller til og med med samme skrift og grad. Men da må det være god avstand til brødteksten, og det må ikke være noen tvil om hva som er hva. I enkelte tilfeller kan grotesk brukes. Lengre bildetekster kan ofte med fordel settes med litt mindre grad av brødteksten. Linjeavstanden bør i alle tilfeller være optisk tilsvarende brødtekstens. (F.eks. 9/10 hvis brødteksten er 10/12.)
Når det gjelder linjelengde er det mange løsninger. Det vanligste er at det brukes én bestemt linjelengde gjennom hele publikasjonen, som regel brødtekstens linjelengde. Hvis det ellers passer med typografien, kan f.eks. linjelengden følge bildebredden.
Avstand
Avstanden mellom bilde og bildetekst bør være fast gjennom hele publikasjonen, og litt større enn linjeavstanden i bildeteksten. Avstanden mellom bildetekst og den øvrige teksten bør være tydelig større, og denne avstanden kan variere for å kompensere for varierende omfang på bildeteksten og for bilder som ikke har en høyde som tilsvarer hele tekstlinjer. Bilde og bildetekst må til sammengå ut på hele tekstlinjer for å sikre linjeregister.
Alle bildetekster i en og samme publikasjon må behandles på samme måte: samme skrift og grad og samme avstand til bilde.
Kilder:
- http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=351&kID=46&eid=23
