Kognitivisme (kognitiv læringsteori)

Innenfor kognitivismen er mennesket et aktivt vesen som ikke kun responderer på ytre stimuli. Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet. Mennesket er grunnleggende nysgjerrig og ønsker å få mer kunnskap som settes inn i et system og en sammenheng. Teorien skiller seg fra behaviorismen nettopp ved at individet er aktiv deltaker i egen læring, og at læringen preges av individuell problemløsning og oppgaveløsning.

Kunnskapssynet er rasjonalistisk (Dysthe, 1999), noe som fører til at kunnskapen må være inkorporert i, og bygge på tanker og fornuft (Magee, 1999). Indre motivasjon står også sentralt i kognitiv læringsteori. Kunnskap er noe som overføres, lagres og bearbeides. Individet reagerer ikke automatisk på stimuli, men tolker og vurderer – og ser etter sammenhenger i tilværelsen.

Lærerens rolle

Kognitivistene oppfatter lærerens rolle er å være en guide som støtter elevene i læringsprosessen. I likhet med behavioristen mener kognitivisten at kunnskap kan måles, men tilnærmingsmåten er annerledes. Fokus ligger på helhetsforståelse og de mentale prosessene for læring som fører til at vi får en helhetsforståelse. Både læreren og eleven eier her kunnskapen. For kognitivisten er derfor lærerens rolle å vekke elevens indre motivasjon, slik at de selv finner frem til nye kunnskapsmønstre gjennom å veie ny informasjon opp mot sine eksisterende kunnskaper. Lærerens jobb er å hjelpe eleven med å bygge sine sine egne kunnskapsstrukturer (Dysthe, 1999).

Informasjon og kunnskap

Kognitivistene skiller også mellom informasjon og kunnskap. Informasjon er noe som kan overføres mellom individer, mens kunnskap først kan oppstå når en vi selv setter informasjon inn i en sammenheng, der vi bygger videre på eksisterende kunnskaper.

Assimilasjon og akkomodasjon

Kognitivismen opererer i denne sammenhengen med to sentrale begreper og prosesser:

• assimilasjon
• akkomodasjon

Assimilasjon handler om at informasjon får plass i et eksisterende skjema (forståelsesramme), mens akkomodasjon handler om å gjøre endringer av eksisterende skjema, der ny informasjon i utgangspunktet ikke finner en naturlig plass. Først når skjemaet endres kan informasjonen legges til eksisterende kunnskaper. Kognitiv læringsteori ser dermed på læring som en omstrukturering av individet sin måte å oppfatte på, der læringen skjer gjennom en aktiv endring av et kognitive skjema. Dette gjør at kunnskapsinnhenting blir en aktiv prosess, der all ny informasjon blir omarbeidet på individnivå før det kan legges til eksisterende kunnskaper for å forstå tidligere erfaring på en ny måte (Bø & Helle, 2002; Imsen, 2005).

Viktige kjennetegn

Viktige kjennetegn er her:

• Aktivitetsorientert undervisning i relasjon til studentenes forkunnskaper 
• Bearbeiding av forestillinger (pensum er her gitt) 
• Aktiviteter tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres 
• Individuelt arbeid med vekt på dybde og resonnering med begreper 
• Vurdering av studentenes forståelse

Kilder:

• Bø, I., & Helle, L. (2002): Pedagogisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget, 2002.
• Dysthe, O. (1999): «Ulike teoriperspektiver på kunnskap og læring», i Bedre skole 1999.
• Dysthe, O. (2001a). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag, 2001.
• Imsen, G. (2005): Elevens Verden. 4. utgave.
• Magee, B. (1999): Filosofi (J.-E. E. Hanssen, Trans.). Oslo: N.W. Damm & søn AS – Teknologisk forlag, 1999.
• Myhre, R. (1993): Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Oslo: Ad Notam Gyldendal Norsk Forlag AS, 1993.