Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 5 av 49 artikler om Innovasjonsledelse

Innovasjon oppstår ikke av seg. De oppstår fordi noen har satt seg et mål om å lage noe som dekker et eksisterende behov eller løser eksisterende problem på nye måter, med bruk av nye kombinasjoner av eksisterende teknologi eller ny teknologi. All innovasjon starter dermed at noen setter seg et innovasjonsmål. 

Hva er et innovasjonsmål?

Et innovasjonsmål er en angivelse av hvilken belønning (effekt) vi ønsker å oppnå som et resultat av  vårt innovasjonsarbeid

Innovasjonsmålet er det som gir innovasjonsarbeidet vårt en mening ved at det forteller oss hva vi skal oppnå med vårt arbeid, eller rettere sagt hvilke innovasjonseffekter i form av belønninger dette arbeidet skal resultere i. Innovasjonsmålet gir oss med andre ord oss en kurs å styre arbeidet vårt mot.


Visjon

Før vi setter oss konkrete innovasjonsmål utvikler vi en visjon som gir innovasjonsarbeidet et overordnet mål og en kurs å følge. En visjon som utledes av virksomhetens overordnede visjon.

For nærmere informasjon om hva en visjon er og hva den bør inneholde viser vi til artikkelen om visjon.

Tre mål-nivåer for innovasjon

Kursen visjonen trekker opp er imidlertid for diffus og langsiktig til at den gir oss konkrete mål for hva som skal oppnås til hvilken tid for dem som skal jobber med virksomhetens innovasjonsutfordringer. Visjonen må derfor brytes ned i konkrete innovasjonsmål for at visjonen skal kunne brukes aktivt som et styrings- og kontrollverktøy i innovasjonsarbeidet.

For å sikre en stabil kurs, med konkrete etappemål underveis, må innovasjonsmålene strekke seg over tre tidsperioder:

  1. Strategiske innovasjonsmål – langsiktige mål for innovasjonsarbeidet, dvs. mål for de neste 3-5 årene. Er de målene som danner grunnlaget for utviklingen av innovasjonsplanen.
  2. Taktiske innovasjonsmål – mellomlange innovasjonsmål for de neste 1-2 årene.
  3. Operasjonelle innovasjonsmål – konkrete innovasjonsmål for det kommende året. Disse målene danner utgangspunktet for utviklingen av innovasjonsprogrammet.

Krav til innovasjonsmålet

Uavhengig av hva slags innovasjon vi ønsker oss må målene vi setter for innovasjonsarbeidet oppfylle alle kravene som stilles til et S.M.A.R.T mål. Dette for å sørge for at målene vi velger er målbare og kontrollerbare mål som virker motiverende på dem de gjelder.

Målområder

Innovasjonen er nødvendig på alle områder i en organisasjon. Det holder ikke bare å fokusere på produktutvikling og produktinnovasjoner hvor vi prøver å komme opp med stadig nye tilbud som kan skape ny markedsvekst. Vel så viktig er det at vi stadig forbedrer verdiskapningsprosessen som skaper verditilbudet vi selger. Produktene og tjenestene vi selger kan alltid leveres med en høyere kvalitet, raskere, med bruk av mindre ressurser og tilbys til en rimeligere pris, uten at dette går utover vår lønnsomheten av hver enkelt transaksjon. 

Innovasjonen som skal legge grunnlaget for vekst må derfor skje innenfor alle perspektivene som inngår i systemet til Systemanalytisk Verdiledelse. Dvs. på alle nivåer og deler av virksomheten. Tar vi utgangspunkt i denne modellen bør innovasjonsmålene bygge på en vurdering om vi har et behov for nyskapning (innovasjon) innenfor følgende områder:

systemet i systemanalytisk verdiledelse

Strategisk kjerne

  • Har vi den optimale forretningsmodellen eller er det mulig å endre denne slik at den resulterer i at tilbudet blir mer attraktivt eller at lønnsomheten per transaksjon øker?
  • Hvilke konkurransefortrinn mangler vi eller ønsker vi å forsterke gjennom innovasjon?

Kundeperspektivet

Kundeperspektivet tar for seg markedet og produktsortimentet vi tilbyr dette markedet. Siden ethvert produkt og tjeneste har en livssyklus på lik linje med mennesker og dyr, er det viktig at vi har oversikt over hvor i sin livssyklus de enkelte produktene og tjenestene er, slik at vi kan beregne når de kommer til metning- og tilbakegang fasen. Dette slik at vi kan lansere nye innovasjoner før produktet eller tjenesten kommer til tilbakegang fasen. Ideelt sett bør selskapet ha et eller flere produkter i hvert av stadiene i produktets livssyklus. Dette er viktig fordi det tar tid å utvikle nye innovasjoner og få markedet til å akseptere innovasjonen.

Sentrale markedsspørsmål som må stilles når innovasjonsmålene for produkt- og markedsinnovasjoner skal legges er:

  • Hvilke dårlig tilfredstilte markedsbehov finnes og hvordan kan vi utvikle nye produkter og tjenester som dekker dem på en bedre måte enn dagens løsninger gjør til en lavere pris eller en høyere kvalitet?
  • Hvilke markeder bør vi gå inn i med denne eller disse innovasjonene? Eksisterende eller nye?
  • Kan vi markedsføre, selge og distribuere produktene og tjenestene ut til kundene (markedet) på nye måter som er mer lønnsomme?

Ressursperspektivet

Når vi skal vurdere innovasjonsbehovet til ressursperspektivet må vi vurdere:

  • Hvordan kan vi produsere produktsortimentet vårt med bruk av færre, nye og rimeligere ressurser, og da fortrinnsvis med bruk av kun fornybare ressurser?
  • Hvordan kan vi redusere kostnadene som er knyttet til innsatsfaktorene?

Prosessperspektivet

Verdiskapningsprosessen kan alltid gjøres bedre gjennom innovasjoner. Her må vi vurdere bl.a.:

  • Hvordan kan vi endre verdiskapningsprosessen og verdiskjede-systemet slik at vi kan produsere raskere og mer til lavere pris og høyere kvalitet? Enten gjennom prosessendring eller ved å ta i bruk ny teknologi?

Supportperspektivet

  • Hvordan kan vi eliminere hele eller deler av supportsystemet vi idag har til verdiskapningsprosessen?
  • Hvordan kan alle støtteaktivitetene gjøres mer effektiv, raskere, nøyaktig og pålitelig ved bruk av nye teknologiske løsninger eller outsourcing?

Styring og kontrollperspektivet

Læring og vekstperspektivet

Hvilke mål vi trenger er avhengig av hva slags organisatorisk- og produktutvikling vi ønsker oss i planperioden, samtidig som dette påvirkes av om disse innovasjonene skal være radikale, distruptive eller inkrementelle innovasjoner.


Målet angis form av effekter (belønninger)

Når vi skal angi våre innovasjonsmål i innovasjonsplanen angir vi ikke hvilke konkrete resultater vi ønsker oss, da vi ennå ikke vet dette, men hvilke effekter og belønninger vi ønsker innovasjonen skal skape for virksomheten og kundene (markedet). Dette kaller vi for innovasjonseffekter.

Eksempler på innovasjonseffekter en innovasjon kan gi er:

  • Bedre behovstilfredsstillelse: For at en innovasjon skal bli en suksess er det en forutsetning at den dekker markedets behov eller løser markedets problemer på en bedre eller rimeligere måte enn dagens løsninger gjør. Dette er dermed den overordnede innovasjonseffekten vi er ute etter når vi jobber med produktinnovasjoner.
  • Økt lønnsomhet: All innovasjon er bygd på et ønske om å oppnå økt lønnsomhet på lang sikt. Innovasjonsmålet angis derfor ofte i form av hvor mye innovasjonen bør øke lønnsomheten med.
  • Flere kunder: Blir innovasjonen populær kan den enkelt flytte markedsandeler fra konkurrentene til innovasjonen i eksisterende markeder eller skape flere kunder gjennom markedsutvidelse. Dvs. gjøre innovasjonen attraktiv for helt andre kundegrupper enn det virksomheten henvender seg til idag.
  • Konkurransefortrinn: Kan innovasjonen patenteres kan den skape varige konkurransefortrinn for bedriften som de kan utnytte på mange måter for å forbedre sin lønnsomhet.
  • Redusert ressursbruk: Innovasjonen kan resultere i mindre ressursbruk, f.eks. kan en ny bil bruke vesentlig mindre drivstoff eller mindre stål og aluminium, eventuelt ta i bruk karbon istedenfor aluminium. Effekter som kan gjøre bilen populær blant målgruppen.
  • Reduserte produksjonskostnader: At innovasjonen resulterer i reduserte produksjonskostnader er en annen effekt vi ofte søker. Dette kan f.eks. gjøres gjennom å ta i bruk ny teknologi og automatasjono i produksjonsprosessen. 
  • Høyere kvalitet: Innovasjonen kan gi høyere kvalitet. F.eks. gjennom å ta i bruk ny teknologi i produksjonsprosessen.
  • Lavere utsalgspris: Ofte søker vi at innovasjonen skal resulterer i at vi kan ta en lavere utsalgspris uten at dette går ut over vår fortjenestemargin.

Gode innovasjonsmål er mål som skaper en mengde positive innovasjonseffekter for virksomheten. Jo flere, jo bedre.

Måltrakten

Når vi går systematisk igjennom virksomheten for å avdekke områder vi kan effektivisere og forbedre gjennom innovasjon vil vi normalt komme opp med alt for mange målområder til at vi har ressurser (tid, kapital og kompetanse) til å gjennomføre tiltak som skal resultere i ønskede innovasjoner på disse områdene. Vi må derfor vurdere de potensielle målområdene opp mot hverandre etter hvor viktig det er å komme opp med en innovasjon på dette området i forhold til hvor mye dette innovasjonsområdet vil koste i tid, kompetanse og penger å realisere. Når vi vet dette må vi så prioritere målområdene etter deres viktighet, risiko og ressursbruk for å komme opp med de endelige målområdene vi utvikler innovasjonsmål for.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!


Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Innovasjonsledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << InnovasjonsplanInnovasjonsstrategi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonsleder
  • Intraprenør og Intraprenørskapsprosessen
  • Risiko ved innovasjon
  • Innovasjonsplan
  • Innovasjonsmål og innovasjonseffekter
  • Innovasjonsstrategi
  • Make-or-buy strategi for innovasjon
  • Offensiv eller defensiv innovasjonsstrategi
  • Blått hav-strategi / Rødt hav-strategi
  • Pioner (first to marked), etterfølger eller kopiering strategi
  • Organisasjons- og/eller produktutvikling?
  • Produktutvikling
  • Organisasjonsutvikling
  • Åpen eller lukket innovasjonsprosess
  • Lukket innovasjonsprosess
  • FoU (Forskning og Utvikling)
  • Ledelsestyrt innovasjon
  • Medarbeiderdrevet innovasjon
  • Innovasjonskultur
  • Kjennetegnene til en innovasjonskultur
  • Innovativ organisasjonsstruktur
  • Incitament for å skape innovasjon
  • Kunnskapsdrevet innovasjon
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Arenaer for medarbeiderdrevet innovasjon
  • “Hit spots”
  • Kreativitet
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • Divergent, konvergent og lateral tenkning
  • Åpen innovasjonsprosess
  • Brukerdrevet innovasjon
  • Behovsdrevet innovasjon
  • Co-creation (samskaping)
  • DART modellen og rammeverk for co-creation
  • 4 strategier for brukerdrevet og co-creation innovasjon
  • Plattformer for brukerdrevet innovasjon og co-creation
  • Say, Do and Make metoden for co-creation
  • AT-ONE
  • ZMET (Zaltman metaphor elicitation technique)
  • Empathic Design og CuDit Eksperiment
  • Design Thinking (Designtenking)
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Lean – Startup
  • Hvordan håndtere disruptiv innovasjon?
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Lanseringsstrategi
  • Spin-off