Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 9 av 16 artikler om Distribusjon

    Denne artikkelen er del 18 av 37 artikler om Historisk utvikling på ledelse

JUST IN TIME – filosofien, heretter omtalt som JIT, kommer opprinnelig fra Japan, hvor Toyota Motors Company rundt 1970 utviklet en del nye tanker innenfor material- og produksjonsstyring.

just-in-time-filosofi

Planleggerne hos Toyota var opptatt av å fjerne alle former for sløsing, enten dette gjaldt sløsing med råmaterialer, arbeidskraft, maskiner, utstyr, produksjonstid, areal, papirarbeid eller andre ting som er nødvendig for å produsere. Sløsing ble definert som alt som lå over minimumsnivået for det som er påkrevd for å kunne produsere. Just in time filosofien fikk imidlertid navnet av amerikanerne, som sammen med europeere starten den rene valfart til Toyota og andre japanske bedrifter for å lære mer på 70- og 80 tallet (Kjell G. Hoff – 1995).

toyota-jit-system
Et eksempel på et JIT-system. Dette eksemplet er hentet fra Toyota Motors

JIT omtales ofte idag som produksjonssystemer som kjennetegnes av:

  • små seriestørrelser
  • korte omstillingtider og høy fleksibilitet
  • høy produktkvalitet fremskaffet gjennom bruk av moderne IT – teknologi.

Målet med JIT er (brukes som salgsargumenter under firma/produktpresentasjonen):

  • Fremskaffe riktig produkt
  • I riktig mengde
  • I riktig kvalitet
  • levert på riktig sted
  • til riktig tid.

Den økonomiske konsekvensen av dette produksjonssystemet har for mange blitt en sterk forbedret lønnsomhet og ofte en betydelig reduksjon av den kapital som er bundet I lagerbeholdninger. I JIT systemet er målet at kunden kjøper inn det kvantum råvarer/halvfabrikata/ferdigvarer som de trenger i sin daglige produksjon/salg, og at salgsorganisasjonens daglige produksjonen igjen styres av hva som kunden kjøper. Dette betyr at partene i prinsippet unngår både råvare- og ferdigvare lager.

Kjell G. Hoff forklarer JIT – filosofien slik: I tradisjonell produksjonsplanlegging er det slik at produksjonen bestemmes på bakgrunn av innkomne ordre, ordre salgsavdelingen tror den vil få og av hva optimal seriestørrelse er. Deretter produseres varene og legges på ferdigvarelagret i påvente av salg. Bedriftens salgsavdeling arbeider aktivt i markedet for å selge bedriftens produkter til kunden (“push-effekt“).

I et JIT – system er det annerledes. Det er ordrer fra kundene som utløser produksjon og kun i det antall kunden bestiller. Denne “pull – effekten” kalles for JIT`s sugesystem. Ordren utløser et signal til montering avdelingen om at et gitt antall produkter eller komponenter behøves i løpet av et gitt antall timer eller dager. Det samme signalet blir sendt fra montering avdelingen til maskineringen, som sender det videre til til kappingen, som igjen sender signalet til under/råvareleverandøren. På denne måten slipper bedriften å bygge opp varebeholdninger inne I produksjonsavdelingene og i bedriftens øvrige lagre (Kjell G. Hoff – 95).

Under finner du noen modeller som godt forklarer grunnprinsippene bak “just-in-time” filosofien.

JIT prosessen

jit-produksjon

Noen viktige funksjoner i et JIT-system er:

jit-funksjoner

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Distribusjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Distribusjonsform (intensiv, selektiv, eksklusiv distribusjon)Hylleplassering >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Distribusjon
  • Mellomleddets funksjon
  • Kjedesamarbeid
  • Horisontalt og vertikalt kjedesamarbeid og integrasjon
  • Mellomleddets posisjon og betydning i dagens digitale samfunn
  • Distribusjonsmål
  • Distribusjonstrategi – skyve eller trekk prinsippet?
  • Distribusjonsform (intensiv, selektiv, eksklusiv distribusjon)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Hylleplassering
  • Hylleplasselastisitet og varekategorisering
  • Reoler og hylleplassering
  • Hylleplassering og kunden
  • Hyllenes adferdstyring
  • Hylleplassavgifter
  • Planleggingmodell for valg av distribusjonstrategien
  • Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling på ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)Den politiske rammen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før 1900: Teorier for generaler og religiøse ledere
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Great Man teorien
  • Ledelseteorier før 1930: Den klassiske læren
  • Administrasjonteorien til Fayol (den klassiske læren)
  • Scientic Managment (rasjonaliseringsbevegelesen)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – tallet: Human relation bevegelsen
  • Human Relation Bevegelsen
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Den symbolske rammen
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet: Helhetlig syn på ledelse
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Prosess Reengineering
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Systemanalytisk Verdiledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?