Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

Hva er globalisering?

agenturer.no

Globaliseringsprosessene knytter verden mer sammen enn noen gang før, men hva er egentlig globalisering? Begrepet globalisering kan defineres slik (Magma, 2015): 

“Globalisering er alt som gjør det enklere og raskere for folk å være i kontakt med hverandre og å ha økonomisk samkvem”.

For tretti år siden var det internasjonalisering det dreide seg om. Internasjonaliseringen gikk over til globalisering en gang i nittiårene og fikk en egen dynamikk. De siste tre tiår har den årlige veksten i internasjonal handel vært omtrent det dobbelte av veksten i globalt BNP.

Wikipedia sier at globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.

Idag kan vi gå på Ikea og kjøpe en seng fra Kenya, gardiner fra Kina og leketøy fra Sør-Korea. Hele verden er idag blitt et marked der varer og tjenester flyter mer og mer fritt, og der pengene skifter eiere hvert tidels sekund over landegrensene.

Produksjon, handel, finans, eiendom og arbeidskraft er idag blitt et internasjonalt marked, hvor de som sitter i styrerommene i de store globale selskapene disponerer over kapital som er større enn enkelte mindre lands årsbudsjett og legger forutsetningene for priser på råvarer, handelsbetingelser og produksjon.

Tre former for globalisering

Vi skiller vanligvis mellom tre former for globalisering:

  1. kulturell globalisering – går ut på at vi hører på den samme musikken, ser de samme filmene og spiser mat som kommer fra andre deler av verden.
  2. politisk globalisering – omhandler staters utenrikspolitikk. Vi deltar i større grad i internasjonale og globale institusjoner, hvor det forhandles om felles kjøreregler.
  3. økonomisk globalisering – handler om hvordan stater flettes inn i et felles økonomisk system. Det som skjer økonomisk i ett land, kan fort få konsekvenser i et annet.

Ulike syn på globalisering

Claes et al. (2012) skriver om tre ulike syn på globalisering innenfor samfunnsforskningen:

  1. hyperglobalister – ser på globaliseringen som et nytt fenomen og en ny epoke i verdenshistorien som uunngåelig beveger verden i retning av én felles økonomi, et globalt styre og muligens et globalt sivilsamfunn (Claes et al., 2012). Verdens ses her på som et sammenkoblet system som utgjør en positiv utvikling fra nasjonalstaten (Store Norske).
  2. skeptikere – mener at verden ikke har forandret seg vesentlig fra tidligere faser (Store Norske). De ser ikke på globaliseringsprosessen som et nytt fenomen, slik hyperglobalistene tenker. De mener at verden er mindre gjensidig avhengig av hverandre i dag, enn siste halvdel av det 19.århundre (Claes et al., 2012).
  3. transformasjonister – ligger mellom hyperglobalistene og skeptikerne. Mener verden er gjenstand for en kompleks transformasjon. Ut ifra dette synet vil endringene av
    globalisering være forskjellig innenfor ulike saksfelt, sektorer og regioner med tanke på
    grad, form og tempo. Vi er i dag svært gjensidig avhengig av hverandre, kanskje mer enn noen gang tidligere. Deres fokus ligger i å forstå endringene, samt fokus på forandringer og kompleksitet knyttet til globaliseringen. Nasjonalstatens posisjon og makten til statlige aktører endres, men styrkes i mange tilfeller gjennom endringene som skjer. Globaliseringsprosessen har en transformativ kraft som gir forskjellige utslag globalt (Claes et al., 2012).

En ny konkurransesituasjon

Fremveksten av Internett og digitale enheter (PC-er, nettbrett og mobiler) som kan koble seg på Internett for å handle, sosialisere eller søke etter informasjon over landegrensene har skapt et nytt globalt marked og endret konkurransesituasjonen i alle bransjer. Firmaer konkurrerer ikke lenger bare mot andre leverandører i samme distrikt, men mot alle firmaer i verden som kan dekke kundens behov og som har en e-handelsløsning. Dette er firmaer som ofte har svært lavere lønns- og driftskostnader sammenlignet med norske foretak, noe som gjør at norske selskaper ofte taper i konkurransen mot polske og andre utenlandske aktører.

Dagens teorier var skrevet før globaliseringen

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg