Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 23 av 23 artikler om Datasikkehet

    Denne artikkelen er del 12 av 17 artikler om Personvern

    Denne artikkelen er del 11 av 13 artikler om Virtuell organisering

gps-tracking


Hva er mobil overvåkning?

Med mobil overvåkning menes bruk av teknologier som GPS, mobilposisjonering, elektroniske kjørebøker, PDA og smarttelefoner til å overvåke hvor de ansatte befinner seg – både i sanntid og i ettertid.

Hvem bruker mobil overvåkning?

Mobil overvåkning brukes i stor grad i privat sektor hvor arbeidsoppgavene utføres utenfor arbeidsstedet. Eksempler på slike yrkesgrupper er sjåfører, vektere, fiskere, håndverkere, renholdarbeidere, feltselgere og service medarbeidere som jobber i feltet.

Feltteknologier som inkluderer mobil overvåkning benyttes også i offentlig helse- og sosialtjeneste, f.eks. ambullanse tjeneste og hjemmehjelp tjenesten.

Former for mobil overvåkning

Det finnes mange ulike former for mobil overvåkning. Det store mangfoldet kan grovsorteres slik:

Elektroniske kjørebøker:
Registrerer bruk av et kjøretøy for å dokumentere krav om kjøregodtgjørelse og til å kontrollere om kjøretøyet brukes til private skattepliktige formål eller ikke.

Digitale fartsskrivere:
Dokumenterer overholdelse eller brudd på kjøre- og hviletid bestemmelsene som gjelder for kjøretøy over 3,5 tonn.

Strekkode skanning:
Strekkode skanning er en mye brukt feltteknologi for å registrere hvor en vare befinner seg i feltet, hvilke varer som er levert til en kunde og når leveringen skjedde. Resultatet av skanningen sendes til arbeidsgiverens datamaskin, enten online eller når skanneren leveres tilbake til arbeidsgiveren ved arbeids slutt. All pakkedistribusjon er i dag basert på strekkode skanning for å kunne spore pakkene som sendes.

Strekkode teknologien brukes også av sikkerhetspersonell til å verifisere at de har vært innom ulike kontrollpunkter i en bygning eller industrifelt.

GPS tracking og -navigasjon:
GPS tracking er systemer som kontinuerlig registrerer, overfører og presenterer grunndata om ansatte i felten og feltaktiviteter. Teknologien består av 4 del teknologier:

  1. Et system av satelitter eid og drevet av det amerikanske forsvaret.
  2. En liten radiomottaker (GPS mottaker) på bakken som fortløpende registrerer satelittens radiosignaler og beregner GPS-mottakerens posisjon, bevegelse retning og hastighet.
  3. En mobiltelefon (GSM/GPRS-enhet) koblet til GPS-mottakeren som fortløpende overfører GPS-informasjonen (posisjon, retning og hastighet) til arbeidsgiverens datamaskin.
  4. Et dataprogram på arbeidsgiverens datamaskin som bearbeider mottatt GPS-informasjon og presenterer resultatet på et kart på skjermen.

Bevegelses detektorer og sensorer:
Det finnes mange ulike former for bevegelses detektorer som i dag benyttes for ulike former for mobil overvåkning. En type er de som ofte brukes i kjøretøy for å registrer de ansattes kjøreatferd – hastighetsøkninger, oppbremsninger, støt og slag, krenkelser, rotasjoner o.l. De kan også brukes til å avdekke om dører er lukket og om et bensin lokk er blitt åpnet med tanke på drivstoff tyveri.

CCTV- og web/mobil kameraer:
Drosjenæringen som har prøvd å installere Cctv kameraer i drosjene som sender signalene tilbake til drosjesentralen for å øke passasjerenes sikkerhet i bilene, har hatt stor suksess hvor dette er prøvd ut. Det samme har Politiet hatt i alle de årene de har brukt kameraer i sine biler. I dag hvor alle mobiltelefoner og nettbrett leveres med både GPS-tracking og gode integrerte video kameraer som kan overføre bildene og videoen live til en sentral, vil i tiden fremover se en eksplosjon i bruken av slik teknologi i mobile overvåkningssystemer.

Flåtestyring:
Registrerer hvor virksomhetens utstyr (ansatte, kjøretøy, utstyr og varer) til enhver tid befinner seg, slik at de kan fjerndirigeres og spores på en hensiktsmessig måte. I dag har omtrent 10% av fagorganiserte virksomhetene i Norge flåtestyring på en eller annen måte.

Mobile forretningsplattformer:
Datasystemer som leveres gjennom håndholdte enheter (smarttelefoner, PDAer, nettbrett og bærbare pcer). Systemene kan inneholde ulike former for funksjonalitet, f.eks. elektronisk kjørebok og flåtestyring. Felles for disse systemene er at de gir de ansatte til å hente ut og registrere informasjon direkte i arbeidsgiveres databaser og datasystemer.

Flåtestyring kombineres ofte sammen med andre kontrollsystemer

90 prosent av tillitsmennene som benytter flåtestyring på sin arbeidsplass, oppgir at systemet brukes sammen med andre overåknings- og kontrollsystemer virksomheten har. Dette er en trend som bare vil fortsette i stadig sterkere grad. Innen transport og samferdsel sektorer svarte hele 30 prosent at de kombinerte både flåtestyring og kameraovervåkning.

Hvilke lover og regler regulerer mobil overvåkning?

Styringsretten gir arbeidsgivere tillatelse til å iverksette kontroll- og overvåkning tiltak i virksomhet. De viktigste reglene som regulerer denne bruken er i dag Personopplysningsloven og Arbeidsmiljøloven. I tillegg reguleres dette av hovedavtalen mellom LO og NHO, og av ulike tariffavtaler.

5 grunnleggende regler for mobil overvåkning

Personvern kommisjonen (NOU 2009:1 s. 156) har utviklet 5 grunnleggende prinsipper som gjelder for alle virksomheter som ønsker å innføre mobil overvåkning av sine ansatte:

  1. De ansatte skal være informert om at overvåkning finner sted, hvordan overvåkningen skjer og til hvilket formål.
  2. Ansatte skal informeres om eventuelle endringer i formålet med overvåkningen.
  3. Overvåkningen skal være nødvendig og arbeidsgiveren skal ha vurdert om andre tiltak vil være tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig.
  4. Behandlingen av personopplysninger som følge av overvåkningen skal oppfattes som rimelig av de ansatte.
  5. Graden av overvåkning skal stå i forhold til problemstillingen man ønsker å løse og være saklig i forhold til den virksomheten som drives.

I tillegg har de ansatte krav til medbestemmelse i arbeidsmiljøloven.

Mobil overvåkning krever en plan

For en bedriftsleder er spørsmålet i dag ikke om virksomheten skal satse på mobil overvåkning eller ikke, men snarere et spørsmål om hvilken form for mobil overvåkning av ansatte og varer/utstyr virksomheten trenger og bør satse på.

Dette krever igjen en strategi som nedfestes i en plan.

Gjennom å bruke tid på å se på hvordan virksomheten kan effektivisere sin verdikjede, øke opplevd kvalitet og produktivitet, redusere svinn og øke kundetilfredsstillelsen gjennom å bruke ovennevnte feltteknologier på nye måter i forhold til konkurrentene kan virksomheten øke sin konkurransekraft på mange måter. Det gjelder imidlertid å tenke stort og helhetlig, slik at man klarer å se hvordan ting henger sammen og hvordan ansatte, utstyr og varer kan overvåkes og kontrolleres for å effektivisere og rasjonalisere virksomheten og øke kundetilfredsheten.

Krever involvering av de ansatte

Innføring av kontrolltiltak på arbeidsplassen krever at de ansatte får anledning til å delta og påvirke prosessen. Prosessen bør starte med samtaler med de tillitsvalgte, før de ansatte tas med i prosessen.

Gjøre prosessen korrekt vil de ansatte ikke føle at dette er et overvåkningssystem som blir trett over hodet på dem for å overvåke og kontrollere dem (negative assosiasjoner), men noe som er nødvendig for å øke virksomhetens konkurransekraft og kvaliteten på de produktene og tjenestene som leveres til kundene, samtidig som systemene er til deres eget beste. De vil da ikke motarbeide systemet, men heller bidra til å ta det i bruk slik intensjonen var.

En arbeidsmodell for innføring av mobil overvåkning teknologi

Når mobil overvåkningsteknologi skal innføres, bør virksomheten følge en arbeidsmodell som består av 5 faser, bestående av følgende arbeidsoppgaver.

Dette for å sikre at virksomheten følger en innføringmodell som tilfredstiller de krav som offentlige myndigheter og fagforeninger stiller til innføring av mobil overvåkningsteknologi på arbeidsplassen.

Folk flest aksepterer mobil overvåkning

De fleste ansatte innser at mobile overvåkningssystemer som flåtestyring er nødvendige styringsverktøy for virksomhetene som bruker dem.

De fleste mener heller ikke at slike systemer reduserer fleksibiliteten i arbeidsliv hverdagen, slik enkelte har hevdet. At kun 25 prosent mener at systemene gir arbeidsgiveren mulighet til å kontroller hva de ansatte gjør i fritiden, viser at de samtidig har stor tillit til at arbeidsgiveren ikke misbruker disse systemene til andre formål enn det de er beregnet for.

De ansatte oppfatter ikke slike systemer som en kilde til stress eller redsel på arbeidsplassen. Snarere tvert i mot. 3 av 4 sier at disse systemene gjør at de føler seg mer trygge når de er i kontakt med kunder, klienter, bruker, elever og lignende. Det er derfor lite som taler mot at innføring av mobile overvåkning systemer, sett fra de ansattes side. For arbeidsgivernes side er oppiden ofte enorm. Vi kommer derfor til å se en eksplosjon i bruk av slik teknologi i fremtiden for tror stadig flere, inkludert IKTnytt.no.

Kilder: Bråten og Tranvik: Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted (pdf), Fafo-rapport 2012:50, Forskning.no

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Datasikkehet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvem står juridisk ansvarlig for sikringen og innholdet i nettskyen?
    Andre artikler i serien er: 
  • Datasikkerhet
  • Datavirus
  • Malware
  • Orm
  • Trojaner (trojansk hest)
  • DDoS angrep
  • Bakdør
  • botnet, også kalt Zombies
  • Brute Force
  • De vanligste sikkerhetshullene
  • Passordregler
  • Brannmur
  • Sikring av trådløse nettverk (WI-FI)
  • Sikring av datamaskiner
  • Sikring av mobiltelefon og nettbrett
  • SSL | Secure Sockets Layer
  • Surfe-regler på Internett
  • E-postregler for sikker epost
  • Slik beskytter du deg mot spam
  • Sikkerhetskopiering
  • Hva må du huske på når du kaster din PC, Mac, kamera eller mobil?
  • Hvem står juridisk ansvarlig for sikringen og innholdet i nettskyen?
  • Mobil overvåkning av ansatte, utstyr og varer
  • Du leser nå artikkelserien: Personvern

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Kameraovervåking på arbeidsplassenElektroniske kjørebok >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Personvern
  • GDPR («General Data Protection Regulation»)
  • Informasjonskapsel
  • Innebygd personvern
  • Personvernerklæring
  • Betydningen av personvern i hverdagen
  • Personvernerklæring mal
  • Personvern på arbeidsplassen og i jobbintervju
  • Internett overvåking
  • E-postovervåking og innsyn i e-post
  • Kameraovervåking på arbeidsplassen
  • Mobil overvåkning av ansatte, utstyr og varer
  • Elektroniske kjørebok
  • Flåtestyring
  • Big Data – personvernprinsipper under press
  • Hvem står juridisk ansvarlig for sikringen og innholdet i nettskyen?
  • Personvernombud
  • Du leser nå artikkelserien: Virtuell organisering

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Ønskede egenskaper hos nettverksmedlemmer i virtuelle organisasjonerHvorfor legge servere og tjenester ut i nettskyen? >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Virtuell organisering og virtuell organisasjon
  • Virtuelle organisasjonstyper
  • Eksempel på overgang fra tradisjonell til virtuell organisering
  • Hvorfor går trenden mot virtuelle organisasjonsformer?
  • Fordeler ved virtuell organsering
  • Konfigurasjon av den virtuelle organisasjonen
  • Suksesskriterier for virtuelle organisasjoner
  • Outsourcing (Tjenesteutsetting / Utkontraktering)
  • Ledelse av virtuelle miljøer (organisasjoner & team)
  • Ønskede egenskaper hos nettverksmedlemmer i virtuelle organisasjoner
  • Mobil overvåkning av ansatte, utstyr og varer
  • Hvorfor legge servere og tjenester ut i nettskyen?
  • Hvem står juridisk ansvarlig for sikringen og innholdet i nettskyen?