Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 23 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 10 av 26 artikler om Metode


Et naturvitenskaplig utgangspunkt

Positivismen har sine røtter fra naturvitenskapen og oppstod på 1500-1600 tallet. Man begynte da å beskrive verden ved hjelp av vitenskapelige termer i stedet for guddommelig eller overnaturlig inngripen. Sentralt stod prinsipper om at fenomener kunne observeres og testes. Dette ble kjernen for den vitenskapsteoretiske posisjonene kalt positivisme, denne vokste fram i samfunnsvitenskapen på 1800 tallet.

Den logiske positivismen

Denne posisjonen baserte seg på empiriske oppdagelser og fornuft for å beskrive verden. På 1930-tallet ble den logiske positivismen utviklet innenfor samfunnsvitenskapen, i denne tradisjonen mente man at verden kan forstås nøytralt og objektivt. Empirien som samles inn skal være ren og fri for tolkninger og spekulasjoner, og gi et «sant» bilde av verden. I følg positivismen finnes det alltid en absolutt sannhet. Den ligger der der ute og bare venter på å bli oppdaget av en forsker i følge det positivismen. 

Verden er objektiv og basert på vitenskaplig kunnskap

I positivismen blir all kunnskap sett på som vitenskap. Noe som betyr at religion og kunst ikke regnes som kunnskap. I følge positivismen består verden av to enheter:

  1. Mennesket som et erkjennende subjekt
  2. Verden utenfor som erkjennbare objektive ting og deres egenskaper.

Positivismen ønsker å slå bro mellom disse to enhetene gjennom å fjerne all kunnskap som er ikke-vitenskapelig og rense språket slik at man står igjen med en mest mulig objektiv beskrivelse av verden som den «er». For å illustrere dette kan behaviorismen tjene som eksempel. En retning som mente at vi utelukkende kunne beskrive menneskers atferd ut i fra objektive studier av menneskers atferd uten å ta høyde for prosesser i mennesket indre.

I kjølevannet av den logiske positivismen oppstod det en kritikk hvor det ble stilt spørsmål om menneskers sosiale verden kunne beskrives objektivt og nøytralt, og om naturvitenskaplige metoder var egnet for å kunne beskrive menneskers sosiale liv. Dette skapte en ny forskningsretning som vi idag kaller for hermeneutikken. En forskningsretning vi kommer tilbake til i en egen artikkel.

Positivismens mål

Positivismen er knyttet til naturvitenskapen, hvor målet er å finne en objektiv, absolutt sannhet. Kunnskap må bygge på observasjon, fakta og det positivt gitte slik at kunnskap kan bli dokumentert.

Positivismen har som mål å levere en tolkningsfri sannhet som kan gi universelle lover til menneskelig atferd og væren. Noe som forutsetter at forskeren er nøytral og kan presentere data ved bruk et nøytralt språk.

Målet er å produsere det som kalles enhetsvitenskap. D.v.s. kunnskap som er skapt etter samme mønster som den naturvitenskaplige tenkemåten. Verden ses her på som en sammenheng av regelmessigheter som det er mulig å beskrive objektivt av en nøytral forsker.

Makro og mikro perspektiv

Innenfor positivismen skiller vi vanligvis mellom å studere problemet i et makro eller et mikro perspektiv.

paradigme (3342 bytes)

Velges et mikroperspektiv vil individet, grupper og/eller ett eller noen få foretak stå i sentrum for oppmerksomheten, mens strukturelle forhold gjerne blir gjenstand for oppmerksomheten i et makroperspektiv.

Synkron og diakron analyse

Likeledes er det innenfor perspektivet vanlig å sette tilstandsperspektivet opp mot livsløpsperspektivet.

Forskjellen kan forklares slik: I et tilstandsperspektiv analyseres problemstillingen ut fra en “her og nå” – situasjon (synkron analyse), mens livsløpsperspektivet ser på utviklingen over tid gjennom en diakron analyse.

Forskerens rolle

Forskeren må forsøke å forholder seg objektivt til forskningsfeltet. Det tilstrebes derfor innenfor positivismen å ha et klart skille mellom forskeren og det/dem som blir forsket på.

Positivisme som forskningsstrategi og metode

Positivismen har en antagelse om at alle typer fenomener, også samfunnsfenomener, skal og kan undersøkes med naturvitenskaplig metode. Den naturvitenskapelige forskningstradisjonen har som utgangspunkt at alt i naturen, f.eks. matematikk og fysikk, kan forklares ut ifra verifiserte data og generelle lover. Her gjelder følgende regel:

Virkeligheten = Summen av delene

Positivisme kalles også det analytiske perspektiv, og går i følge den kjente vitenskapsteoretikeren Karl Popper (1981) ut på å;

“undersøke om empiriske observasjoner avviker fra uttrykte ideer og teorier.”

Kvantitative metoder

Side positivismen prøver å undersøke om empiriske observasjoner avviker fra uttrykte ideer og teorier kan vi kun benytte oss av kvantitative metoder for datainnsamling og dataanalysen. D.v.s. metoder og analyser som gir oss kvalitative data i form av tall som kan uttrykkes i absolutte størrelser.

Hypotese-deduktive metoder

Positivismen prøver ikke å lage nye teorier. Istedenfor tar vi utgangspunkt i eksisterende teorier og ideer (hypoteser), før vi går ut i feltet for å samle inn empiri ved hjelp av stikkprøver som kan verifisere eller falsifisere hypotesen vår ved hjelp av statistisk inferens. Et begrep som av F. Wenstrøp (1994) blir definert som en:

forklaring på hvilke slutninger vi kan trekke om ukjente populasjonsparametre på bakgrunn av en stikkprøve.”

Positivismen baserer seg derfor på deduktive studier og benytter seg av hypoteseprøving som sin primære forskningsmetode.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)Hermeneutikk (aktørperspektivet) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)Hermeneutikk (aktørperspektivet) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studie
  • Begrep, term og definisjon
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet)
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Etiske retningslinjer for forskning