Etiske retningslinjer for forskning

Hva er etiske retningslinjer?

For at andre skal kunne stole på forskningsresultatene våre og for å unngå at andre blir skadelidende som en konsekvens av vår forskning må all forskning følge et sett etiske retningslinjer. Det vil si et sett:

prinsipper, regler og retningslinjer for å vurdere om en handling er riktig eller gal.

Hovedregelen er:

Alt en forsker gjør og som kan få konsekvenser for andre mennesker, må bedømmes ut i fra etiske standarder.

Når vi snakker om etikk mener vi moralens teoretiske grunnlag, mens moral viser til måten vi faktisk velger å leve våre liv på i forhold til det vi vet er rett og galt. Når vi ikke vet hva som er ett å gjøre står vi ovenfor et etisk problem. Et moralsk problem har vi når det er viljen som svikter. «Vi handler umoralsk når vi handler mot bedre vitende». Umoralske handlinger er med andre ord handlinger som er i strid med anerkjente normer og verdier i samfunnet. All forskning bygger på følgende hovedregel:

Ingen handlinger en forsker gjør må være umoralske!

For at vitenskapelig forskning skal være holdbar må bransjens etiske retningslinjer anvendes både før, under og etter forsknings forløpet. Av den grunn er det viktig at vi ikke bare kjenner til bransjens etisk retningslinjer, men vi må også følge disse etiske retningslinjene. Før vi starter forskningsprosjektet MÅ vi først sette oss inn i hvilke etiske retningslinjene som gjelder for det fagområdet vi ønsker å studere. Ulike fagområder følger her ulike regler og prinsipper som det er viktig å sette seg inn i.

På et overordnet, vitenskapsteoretisk nivå, er alle fag underlagt de samme forskningsetiske forpliktelser, som krav til interessante og relevante forskningsspørsmål, etterrettelig dokumentasjon, upartisk drøfting av motstridende synspunkter og innsikt i egen feilbarlighet. Felles er også krav til faglig uavhengighet og fagfellekontroll. (NESH 2006: 8).

Hvorfor vektlegge etiske retningslinjer?

At vi følger et sett tiske retningslinjer er viktig av mange grunner. For det første er klare etiske retningslinjer viktig fordi all forskning er avhengig av samarbeid og koordinering mellom ulike mennesker innen forskjellige fagområder. Skal dette samarbeidet fungere må vi ha klare etiske retningslinjer for hvilke verdier som er viktig. For eksempel ønsker vi alle at et slikt samarbeid skal være tuftet på verdier som tillit, redelighet, ansvarlighet og gjensidig respekt for å ha nevnt noen viktige verdier.

For det ande trenger vi klare etiske retningslinjer for at de som gir økonomisk støtte til og bruker resultatene til forskningen skal kunne stole på kvaliteten til forskningsresultatene. Og sist men ikke minst trenger vi klare etiske retningslinjer for å beskytte dem som blir studert i forskningen, slik at de ikke blir skadelidende på noen som helst måte.

Generelle etiske prinsipper og retningslinjer

I 2014 satte de nasjonale forskningsetiske komiteene i Norge opp fire hovedprinsipp som forskning skal være tuftet på:

1. Respekt
2. Gode konsekvenser
3. Rettferdighet
4. Integritet

Noen andre grunnleggende prinsipper for alle fagområdene er følgende prinsipper:

1. Informantens rett til selvbestemmelse og autonomi.
2. Forskerens plikt til å respektere informantens privatliv.
3. Forskerens ansvar for å unngå skade.
4. Forskerens ansvar for å ikke støte noen gjennom sin forskning.

Respekt for det autonome menneske

Forskningen må bygge på respekt for det autonome menneske. Det vil si det frie, selvbestemmende og uavhengige mennesket som har egne meninger og handler på egen hånd. 

Sanne og redelige resultater

For å kunne tillegge forskningen verdi må resultatene forskningen kommer frem til være “sann kunnskap” uten feil. Noe som betyr at andre må kunne etterprøve, benytte og jobbe videre med forskningens resultater. Alt forskningsresultatene bygger på må derfor dokumenteres og forskeren må følge anerkjente og vitenskaplige metoder og prinsipper. Kun da har forskningen en verdi.

Juksing med resultatene eller forskningsprosessen, f.eks. svare på vegne av intervjuobjektene istedenfor å intervjue dem, oppgi flere respondenter enn det antallet som har deltatt e.l., må aldri forekomme. Alle delene av forskningen må være gjort redelig. Dette er det viktigste etiske grunnprinsippet i forskningen.

Nytte – risiko – skade

Forskning må føre til gode konsekvenser og ikke være til skade for mennesker og dyr. I etikken er begrepet nytte (utilitarisme) knyttet opp mot vår vurdering av konsekvensene. Mennesker må ikke komme til skade uten at det er svært gode grunner for det. Slike grunner vil nesten alltid dreie seg om hvilke og hvor store fordeler det kan ha for andre mennesker.

Forskningsetiske spørsmål om nytte og konsekvenser er komplekse. Det foregår derfor en kontinuerlig diskusjon om dette i fagmiljøene og i allmennheten. Utfordringen for en forsker er å balansere nytte, risiko og kostnader på en rettferdig måte.

Alle lover og regler må følges

Alle gjeldende internasjonale og nasjonale lover og regler må alltid følges når vi forskere. Brudd på gjeldene lover og regler er aldri akseptabelt, og gjør at enkelte ting er vanskelig å studere. 

Resultatene må ikke være “kjøpt og betalt”

Forskningen må ikke være “kjøpt og betalt” av noen for at forskningen skal komme frem til et bestemt resultat. All forskning må skje uten noen form for interessekonflikter som kan påvirke forskningens forløp eller utfall.

Forskeren må ha friheten til å velge hvilket perspektiv, problemstilling, metode, analyse og vurderinger som er mest hensiktsmessig å benytte for å belyse forskningsspørsmålet, ut i fra sin egen akademiske vurdering.

Kopiering og kildehenvisning

Alle forskere ønsker å få kreditt for sin forskning. Vi kan derfor ikke stjele andres ideer eller avsløre andre forskeres arbeid. Tidligere publisert materiell er også beskyttet av lov om opphavsrettigheter. Angi derfor alltid uttrykkelig hvor informasjonen kommer fra og hvem som er kilden, med korrekt kildehenvisning.

Frivillig informert samtykke

All forskning på mennesker, inkludert innhenting av opplysninger og materiale, som kan knyttes til enkeltindivider KREVER samtykke fra dem dette gjelder. Samtykket skal være:

1. Informert – betyr at du må informere deltakeren nøyaktig om hva de gir sitt samtykke til.
2. Uttrykkelig – betyr at deltakeren har sagt med egne ord at de ønsker å delta i studiet eller gjort dette skriftlig.
3. Frivillig – betyr at den som deltar må kunne bestemme over sin deltakelse, og kunne trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt uten begrunnelse.
4. Dokumenterbart – betyr at deltakeren må skrive under en papir på at de gir sitt samtykke til å delta i studiet.

I denne sammenheng må forskeren utvise årvåkenhet for å sikre reel frivillighet i tilfeller hvor deltageren står i et avhengighetsforhold til forskeren eller er i en ufri situasjon (De nasjonale forskningsetiske komiteene 2014).

Konfidensialitet

Alle data deltakeren har gitt til forskeren må behandles konfidensielt. Individers navn eller kjennetegn som kan spores til enkeltindivider må ikke angis i forskningsresultatene eller notatene som offentliggjøres eller deles med andre.

Ikke forstyrr privatlivet til noen

Privatlivets fred må alltid respekteres i all forskning. Vi gjemmer oss ikke i hekken til noen for å spionere hva de gjør uten at de vet om det. Vi kontakter heller ingen kl. 23 på en tirsdagskveld. Vi verner om folks privatliv.

Kritikk av egne funn

Gode forskningsmiljøer er preget av forskere som leser hverandres forskning og som gir hverandre positiv og negativ kritikk. Det er brudd på forskningsetiske normer hvis forskere holder vesentlig kritikk av foreliggende forskning for seg selv, og ikke går ut i relevante miljøer med denne for å få problemene allsidig belyst. Dette er i tråd med en vitenskapelig norm om organisert, systematisk skepsis. (NESH 2006: 27).

I klartekst betyr dette at man må se på metodebruken, analysene og funnene med skepsis. Hvilke potensielle feilkilder foreligger, hva er ikke undersøkt eller tatt som en selvfølge, hva er glemt, hvilke øyne er studiene gjort med, hvilke andre perspektiv finnes og hvilken innflytelse kan dette ha for resultatene som er fremkommet. Hva bør studeres videre?

Dette bør angi som et eget punkt etter konklusjonene som trekkes i studiene.

Adgang til bruk av personopplysninger

Ønsker du å innhente personopplysninger i dine studier kan det hende at studiene krever at du først innhenter konsesjon fra datatilsynet om å innhente disse personopplysningene. Personopplysninger vil si opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner (direkte eller indirekte). Konsesjonsplikt vil si at man må ha en tillatelse fra myndighetene til å gjøre noe som i utgangspunktet ikke er tillat for alle.

Anonyme personer som hverken kan identifiseres direkte eller indirekte, samt personopplysninger som ikke lagres digitalt, faller utenfor lovens definisjon.

Sensitive opplysninger er konsesjonspliktig uansett hvordan de lagres og inkluderer informasjon om:

• Rasemessige eller etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs oppfatning
• At en person har vært mistenkt, siktet eller dømt for et strafbart forhold
• Helseforhold
• Seksuelle forhold
• Medlemskap i fagforening

Angi hvilke etiske retningslinjer som er fulgt i metode kapittelet

For at de som leser forskningsrapporten skal vite hvilke etiske retningslinjer du har vurdert studiet etter og hvilke etiske prinsipper du har fulgt i din forskning gjør du dette klart for leseren, noe som er nødvendig for at de skal forstå hvilke potensielle feilkilder resultatene vil være beheftet med. Denne redegjørelsen bør du angi til slutt i metode kapittelet.

Videre lesning

For ytterligere informasjon om etikk og moral viser vi til artikkelserien og hovedartikkelen om emne.

Les mer: Moral og etikk

Kilder:

• NESH (2006) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Oslo: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH). Lastet ned 24. oktober 2011 fra http://www.etikkom.no/no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora

E-bok: Moral & etikk

Last ned e-boken:
Moral & etikk