Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 8 av 18 artikler om Aksjehandel

Et av de første spørsmålene du må ta stilling til når du skal begynne å investere i aksjemarkedet er å bestemme deg for om du skal gå inn i et aksjefond eller enkeltaksjer. Her trenger det ikke å være noen enten eller. De fleste anbefaler en kombinasjon, avhengig av hvilken risiko man er villig til å ta.

Aksjefond og indeksfond er idag de tryggeste formene for aksjeinvesteringer, mens kjøp av enkeltaksjer er den mest risikofylte formen for aksjeinvestering.

Ut i fra en risikovurdering lønner deg seg derfor å satse på aksjefond fremfor enkeltaksjer, hvis målet er å ta en så liten risiko som mulig med aksjeinvesteringen.

Når så mange allikevel velger å investere i enkelt aksjer, så skyldes dette at enkeltaksjer har potensialet til å gi en eventyrlig høyere avkastning enn ett aksjefond. Investerer du i et aksjefond vil du aldri oppleve å få 50% avkastning eller en dobling av pengene dine i løpet av noen få måneder, slik du enkelte ganger kan oppleve å gjøre hvis du investerer i spekulative enkeltaksjer. Spørsmålet om du skal velge å satse på aksjefond eller enkeltaksjer blir derfor et spørsmål om hvilken risiko du er villig til å ta. Som en mellomløsning velger mange å velge en kombinasjon av begge deler. Enten med hovedvekt i aksjefond hvis man ønsker å holde risikoen nede eller med overvekt i enkeltaksjer hvis man er mer av den risikovillige typen.


Hva er et aksjefond?

Et aksjefond er en kollektiv investering i mange forskjellige aksjer.

Du spytter i penger sammen med mange andre småsparere, og til sammen blir det fort ganske mye penger å investere. Denne investeringsjobben gjøres gjerne av profesjonelle forvaltere, som er de som bestemmer hvilke aksjer aksjefondet skal kjøpe.

Dette gjør aksjefond til litt kjedeligere investeringer enn enkeltaksjer – men generelt sett langt tryggere. Dette er fordi et aksjefond ofte sprer risikoen utover flere aksjer enn om man skal investere i noen enkeltaksjer selv.

Kostnader

Mange fond tar fremdeles gebyrer for å kjøpe og selge andelene, men trenden de siste årene har vært at stadig flere tilbyr fondshandel kostnadsfritt. Undersøk derfor mulighetene til å få kjøpt fondene gratis om banken din fremdeles tar kjøpsgebyr for aksjefondskjøp.

Alle fond tar imidlertid fremdeles et forvaltningshonorar for å investere pengene dine. Dette er en årlig avgift som beregnes som en prosentandel av innskuddet, og er gjerne 1 eller 2 prosent for aksjefond.

Om forvaltningshonoraret er på to prosent og du har plassert 100.000 kroner i aksjefondet får de som forvalter fondet 2000 kroner hvert år så lenge du har penger der.

De må dermed tjene inn mer enn det på å gjøre gode aksjeinvesteringer for at det skal lønne seg for deg å betale dem for å gjøre jobben.

Indeksfond

Kostnadene ved aksjefond har fått mange til å ta til orde for at flere burde velge såkalte indeksfond, som har langt lavere kostnader.

Filosofien til disse er simpelthen å kjøpe akkurat så mange aksjer av hvert selskap at aksjefondet følger gjennomsnittet i det markedet de skal investere i. Et norsk indeksfond, for eksempel, tar sikte på å slavisk følge hovedindeksen på Oslo Børs.

Siden fondene skal eie akkurat så mange aksjer av hvert selskap at de følger gjennomsnittsutviklingen, går det an å programmere en datamaskin til å gjøre den jobben man ellers må ha mennesker til å gjøre. Derfor blir kostnadene ved å ha penger i disse fondene langt lavere.

Vanligvis må man bare ut med 0,1 til 0,3 prosent av det investerte beløpet i forvaltningshonorar for indeksfondene, rundt en tiendedel av hva som er vanlig for aksjefond.

Finanstilsynets tidligere sjef Bjørn Skogstad Aamo har tidligere sagt til Aftenposten og gjengitt av E24.no, at langt flere enn i dag bør ta i bruk de rimelige indeksfondene.

– Vi har lenge anbefalt indeksfond som en trygg og billig spareform. Helt siden det var skattestimulering av aksjesparing har det vært lav kostnadsbevissthet rundt dette. Dette har tilbyderne benyttet seg av. De har fokusert på avkastningsmulighetene. Kostnaden blir tillagt mindre vekt, har han tidligere sagt til Aftenposten.

Resultatene av et busslass med forskning viser at brorparten av fondsforvalterne ikke bedriver annet enn kvalifisert gjetting når de plukker aksjer. Dessverre er det slik at kvalifisert gjetting her gir resultater på linje med en beruset sjimpanse bevæpnet med Dagens Næringsliv og dartpiler. Som Daniel Kahneman, forfatteren av boken «Thinking Fast and Slow» påpeker, så minner forvalternes aksjeplukking mer om et terningspill enn poker. Men hva vet vel han, som kun er Nobels Pris vinner i økonomi.

Hele 2 ut av 3 fondsforvaltere leverer dårligere resultater enn markedet.

Så hvorfor ikke bare velge den tredjedelen av forvalterne som faktisk leverer varene?

Jo, lykke til med det. Hvilke fond som slår indeks varierer nemlig sterkt fra år til år. Ifølge Kahneman, så er sammenhengen så vidt større en null. Det betyr at selv om du er griseheldig og putter pengene i et fond som gruser markedet et år, så er det kun et tidsspørsmål før fondet vil gå på en smell. Det tryggeste alternativet for investorer som ønsker å minimalisere risikoen og oppnå en avkastning som følger aksjemarkedets utviklingen er å investere i et indeksfond.

Passiv eller aktiv forvaltning

En av de viktigste skillelinjene mellom aksjefond er hvorvidt de følger en aktiv eller en passiv forvaltningstil.

Aktiv forvaltningstil: Fond som følger en aktiv forvaltningsstil prøver å slå markedet ved å finne aksjer som er feilpriset. Forutsetter et marked som ikke er effisient, det vil si at det forutsetter at man ved å analysere selskaper og markeder kan finne informasjon som man kan tjene på. Markedstiming består i å forutsi hvordan markedet vil utvikle seg og aksjeseleksjon vil si velge å de aksjene som vil gjøre det godt i forhold til andre. Tilbyderne av aktivt forvaltede fond viser til tidligerere avkastning og hevder at fond som har gjort det godt tidligere også vil gjøre det godt i framtiden.

Passivforvaltningstil: Fond som følger en passiv forvaltningsstil prøver ikke å utkonkurrere markedet, men å kopiere det ved å legge seg tett opptil en indeks. Slike fond blir derfor ofte kalt indeksfond. Avkastningen til indeksfond vil derfor i stor grad følge avkastningen i markedet generelt. Fordi det ikke kreves like mye arbeid å forvalte et indeksfond, har slike fond ofte lavere forvaltningsgebyrer enn de som er aktivt forvaltet. Antallet tilgjengelige indeksfond er mye lavere enn antallet aktive fond.

Aksjer

Investering i enkeltaksjer gir muligheten for å oppnå en høyere avkastning enn ved sparing i aksjefond, men å investere i enkeltaksjer i forhold til aksjefond øker også risikoen du må ta. Dette fordi risikoen blir fordelt på et eller et fåtall selskap istedenfor et utvalg av vektene aksjer. Noe som krever dette vesentlig mer forkunnskaper om aksjen og aksjemarkedet enn når vi plasserer pengene i et aksjefond som forvaltes av andre profesjonelle analytikere og meglere.

Grundig forarbeid og tålmodighet er nøkkelen til å lykkes med enkeltaksjer.

– Langsiktig aksjesparing handler om å finne noen selskaper man har tro på at vil være viktige selskaper i flere år fremover og som man regner med at kan gi verdistigning og utbytte, sier John Peter Tollefsen i AksjeNorge til E24,no.

Konklusjon

De som har forsket på investeringer i aksjefond og enkeltaksjer har kommet frem til at aksjefond generelt gir en lavere avkastning enn investering i enkeltaksjer, etter at man hadde justert for omkostningene knyttet til deltakelsen i fondet, mens de hadde omtrent samme avkastning som markedet før denne justeringen. På den andre siden må de som velger å investere i enkeltaksjer tåle å leve med en større usikkerhet og risiko enn dem som investerer i et aksjefond.

Kilder:

  • http://e24.no/aksje-nm/aksjeskolen-del-5-boer-du-velge-aksjer-eller-aksjefond/20361968
Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvordan tjene penger på aksjer?Giring og marginhandel >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Investor, trader eller en mellomting?
  • Hvordan kjøpe en aksje?
  • Verdipapirsentralen (VPS)
  • Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Risiko typer (Systematisk- og usystematisk risiko)
  • Ulike typer aksjehandel
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjer eller aksjefond – hva lønner seg?
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Investeringsplan
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i porteføljen?
  • Universelle aksjeråd
  • Styr unna meglertriksene
  • Hvordan bli rik på langsiktig aksjesparing?
  • Skatteregler for aksjehandel