For å sørge for at virksomhetens atferd er mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsom har vi i den vestlige verden en konkurranselovgivning. Konkurranselovgivningens oppgave er å regulere bedriftssammenslåinger, oppkjøp, prissamarbeid og andre konkurransesvekkende handlinger.
Innholdsfortegnelse
Konkurransetilsynet og konkurranselovgivningen
I Norge er det Konkurransetilsynet som håndhever konkurranseloven. Dette er et offentlig oppnevnt tilsyn som har muligheten å straffe virksomheter som bryter loven, både med bøter, tvangsoppløsning og andre pålegg.
Konkurransetilsynets oppgave er å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom en effektiv konkurranse. Utover dette skal forbrukernes interesser tas særlig hensyn til ved anvendelse av loven.
Loven forbyr samarbeid som begrenser konkurransen og misbruk av dominerende stilling, men loven sier ingenting direkte om hvordan Konkurransetilsynet skal se på tilfeller hvor forskning og utvikling spiller en viktig rolle for fusjonen eller oppkjøpet.
Konkurranselovens formålsbestemmelse sier at en effektiv ressursbruk er lovens overordnede formål og at konkurranse er virkemiddelet som brukes for å nå dette formålet. Ordlyden i lovens formålsbestemmelse er:
”Lovens formål er å fremme konkurranse for derigjennom bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.”
Loven skal regulere konkurransen ved å beskytte konkurransen mot tiltak som setter markedsmekanismens funksjon i fare. I denne vurderingen må vi legge til grunn en økonomisk analyse for å avgjør hvilke negative virkninger tiltaket har på konkurransen og ressursbruken. Den økonomiske vitenskap blir således en leverandør av analyser og argumenter til den konkurranserettslige analysen. Konkurransetilsynets formål er å stoppe alle tiltak som begrenser konkurransen i et marked, og sørge for at vi har effektive markedsmekanismer som sørger for en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk.
Konkurranseloven som i dag gjelder er av 1. mai 2004. Denne avløste den forrige loven fra 1993. De viktigste paragrafene for denne avhandlingen er § 10 og § 16, henholdsvis om konkurransebegrensende avtaler mellom foretak, og inngrep mot foretakssammenslutninger. § 10 listes det opp hva som er ulovlig konkurransemessig adferd for virksomheter.
Ulovlig konkurransehemmende atferd
Ulovlig konkurransehemmende atferd er i Norge:
- prissamarbeid,
- å begrense eller kontrollere produksjon, teknisk utvikling, avsetning eller investeringer,
- dele opp markeder eller forsyningskilder mellom bedrifter.
- å forskjellsbehandle bedrifter slik at disse oppnår ugunstigere konkurransevilkår (godta bestikkelser).
Målet er å sørge for at ingen virksomheter utnytter en dominerende posisjon i markedet eller prøve å skaffe seg en dominerende posisjon gjennom prissamarbeid, fusjoner, oppkjøp og lignende tiltak.
Konkurransetilsynet har mulighet til å gi unntak fra loven, om det er forhold som skulle tilsi at det burde gis unntak.
Fusjoner og oppkjøp
Alle virksomheter har plikt til å melde fusjoner og oppkjøp til Konkurransetilsynet. Tilsynet kan gripe inn mot oppkjøp og fusjoner hvis oppkjøpet eller fusjonen begrenser konkurransen vesentlig. Tilsynet kan på selvstendig grunnlag vurdere offentlige ordninger og reguleringer og påpeke konkurransebegrensende effekter.
Krav for at konkurransetilsynet skal gripe inn
For at konkurransetilsynet skal gripe inn må det være to momenter som karakteriserer markedet etter en fusjon eller oppkjøp:
- Markedet må være vesentlig konsentrert etter fusjonen.
- Det må være vanskelig for nye bedrifter å komme inn i markedet i nærmeste fremtid for å bidra til en effektiv konkurranse. I slike tilfeller vil nok fusjonen bli stoppet før den er gjennomført.
§ 16 sier at Konkurransetilsynet skal gripe inn om resultatet av en sammenslåing av to foretak vil bryte konkurranselovens formål (se under):
§ 16. Inngrep mot foretakssammenslutninger mv.
Konkurransetilsynet skal gripe inn mot en foretakssammenslutning dersom tilsynet finner at den vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål.
Selv om konkurransetilsynet kan gripe inn og stopp et oppkjøp eller en fusjon skjer dette svært sjeldent. Over 99% av alle oppkjøp og fusjoner som gjennomføres i Norge går igjennom uten at konkurransetilsynet griper inn.
I de påfølgende artiklene vil vi se litt nærmere på hvordan Konkurransetilsynet kan gripe inn ved:
Du leser nå artikkelserien: Fusjon og oppkjøp
