agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 20 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

    Denne artikkelen er del 10 av 14 artikler om Påvirkning

Selv om de fleste er enig i at måten samfunnet er organisert på, i stor grad påvirker hvordan mediene er organisert på, er forskerne ikke enige om hvilken påvirkningskraft mediene har på samfunnet.

Det er i dag utviklet tre hovedsyn på hvordan media påvirker hele samfunnet.

  1. Man kan mene at media virker konserverende, ved at de styrker de dominerende ideologiene, formene og verdiene i samfunnet.
  2. Man kan mene at media virker pluraliserisk. Dvs. at de inneholder varierte budskap hvor de fleste grupper får frem sine syn, og der det varierer fra sak til sak om media bidrar til å fremme stabilitet eller endring.
  3. Man kan mene at media virker kritisk. Dvs. at de er kanaler for krefter som vil endre grunnleggende trekk i samfunnet.

Dette synet har imidlertid endret seg flere ganger siden 1950-tallet, noe vi skal komme tilbake til.

Sett fra et demokratisk ståsted kan vi si at massemedias oppgave er å beskytte demokratiet ved å dekke noen viktige samfunnsbehov:

  • Ytringsfrihet: Mediene skal sikre at alle som har synspunkter å komme med, skal slippe til med synspunktene.
  • Rett til informasjon: Mediene skal sikre at alle folkegrupper får en sjanse til å holde seg informerte

En skjev fordeling av tilgangen til sender-siden, ensidige buskaper og skjeve forhold på mottakersiden fører dermed til en svekkelse av demokratiet og bør derfor unngås for at media skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar.

Annonse

Medienes makt og byttemodellen

Medienes “makt” har i lang tid vært et sentralt spørsmål for samfunnsvitere. Men før det er hensiktsmessig å komme inn på medienes makt, bør begrepet defineres:

“Makt er kontroll over verdier, som gir en aktør (individ, gruppe, organisasjon o.l.) sjanse til å handle på tvers av ønskene eller behovene sine” (Martinussen 1984:42).

Verdiene i definisjonen kan være materielle, f.eks. økonomisk makt, men de kan også være kontroll over ideologier og tenking, m.a.o. makt over tanken. Makt kan være basert på fysisk tvang eller trussel om fysisk tvang, men den kan også innebære en mer frivillig handling. Kun den siste maktformen vil være aktuell når vi snakker om massemedia i Norge. Ved frivillig innordning bruker vi ofte begrepet “innflytelse” i stede for “makt”.

Svennik Høyer har i Maktutredningen sett på forholdet mellom tre ledd i kommunikasjons-prosessen; informanten (nyhetsprodusenten), journalisten/medium (nyhetsformidleren) og mottakeren (nyhetskonsumenten). Resultatet hans kan sammenfattes i det han kaller “byttemodellen”:

Kommunikasjonprosessen i massemediene vil bestå av to relasjoner:

  • Relasjon nr. 1 – Mellom informant (nyhets produsent) og journalist/medium (nyhetsformidler)
  • Relasjon nr. 2 – Mellom medium og mottaker

I begge relasjonene vil det foregå et bytteforhold. I relasjon 1 vil informanten sitter inne med informasjon som han ønsker å få publisert, mens media på sin side har et informasjonsbehov. Begge parter har med andre ord noe som den andre parten ønsker, dermed kan det oppstå ett bytte. Informanten gir media den informasjonen de har behov for, og får i bytte den publisiteten informanten har behov for. Dermed får begge parter oppfylt sine primærbehov.

I relasjon 2 vil det foregå et tilsvarende bytte som er basert på partenes behov. Publikum har behov for å få informasjon om hva som skjer i verden, mens massemediene har behov for penger eller oppslutning (slik at de kan sikre seg størst mulig annonseinntekter). Siden massemediene har nyhetene publikum har behov for, kan det skje et bytte siden mottakerne kan gi mediene pengene eller oppslutningen de trenger.

I begge relasjonene står media sentralt, og de vil ha stor makt. I relasjon 1 vil medienes makt komme til syne gjennom deres selektive valg av informasjon. Informasjonsmengden i dagens samfunn er så enormt at mediene ikke under noen omstendigheter ikke muligheter til å informere om alt. Det betyr at de må velge ut hva de anser som viktig, og nettopp her ligger deres makt. For å nå frem til mediene vil informanten gjøre alt for å få journalistens (mediers) oppmerksomhet, noe som gir seg utslag i at de fleste saker bevist blir tilrettelagt mediet de skal presenteres for. I relasjon 2 ligger medienes makt i hva de velger å presentere og hvordan presenterer det.

Byttemodellen ovenfor kan utvides til å gjelde flere aktører. Eierne gir fra seg kapital, men får igjen kapital (del av overskuddet) og/eller politisk makt (gjennom retten til å styre hovedlinjene i innholdet i media) Annonsørene betaler for å få mottakernes oppmerksomhet. Myndighetene gir pressen pressestøtte for å få en mangfoldig og uavhengig presse osv. osv.

Sosialisering

En annen innfallsvinkel vi kan brukes for å studere hvilken rolle media har i samfunnet, er å se på hvordan media er med på å danne sosiale roller, normer og verdier i samfunnet. Dvs. hvilken rolle de har i sosialiseringsprosessen. Dvs. hvordan media er med på å:

  • dannes vårt “verdensbilde
  • avgjøre hvordan vi ser på omgivelsene våre
  • avgjøre hvilke verdier og normer vi vektlegger når vi treffer våre beslutninger

Mange temaer og problemstillinger får vi kun informasjon gjennom massemedia. Vi kan dermed si at mye av den utviklingen av vårt “verdensbildet” etter skolegangen i stor grad er direkte eller indirekte knyttet til informasjonen og verdiene vi får gjennom massemediene. Særlig når det dukker opp saker som vi har liten kunnskap om, har de stor mulighet til å påvirke vårt “verdensbilde” og holdninger. Dette fordi vi ikke på forhånd har rukket å dannet oss “motforestillinger” og “et klart standpunkt” i saken.

I de påfølgende artiklene vil vi se litt nærmere inn på de teoriene om medienes påvirkningsmakt som har vokst frem siden 1970-tallet.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Electronic Word of Mouth (eWOM)Media – Den fjerde statsmakt >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mediekanal og medium
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler og medier
  • Digitale mediekanaler
  • Digitale kommunikasjonsvirkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedia
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Medias plass i samfunnet
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Du leser nå artikkelserien: Påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Media – Den fjerde statsmaktKultivasjonsteorien (Cultivation theory) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Påvirkning
  • Påvirkning og manipulasjon
  • En dyktig manipulator og manipulatorens taktikker
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Media – Den fjerde statsmakt
  • Medias plass i samfunnet
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller