Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 6 av 31 artikler om Pris

Forholdet mellom tilbud og etterspørsel er en av de viktigste grunnfundamentet innen økonomien, da dette forholdet kan brukes til å forklare nesten alle økonomiske fenomen. Den kan blant annet gi en forklaring på økning eller nedgang i markedsandeler, fortjeneste, sysselsetting, og en økning eller nedgang i antall som velger å studere.

Etterspørsel

Etterspørsel innen økonomi refererer til ønsket eller tilbøyeligheten et individ, gruppe eller bedrifter har for å kjøpe en bestemt vare eller tjeneste i et visst tidsrom.

Vi finner markedets etterspørsel ved å summere etterspørselen til alle individene i markedet. Etterspørselen bidrar til å danne prisen og reflekterer den verdi varen eller tjenesten tillegges i tidsrommet.

Etterspørselsfunksjonen for et gode, f.eks. et produkt, viser hvor mange enheter som vil bli kjøpt (etterspurt) til ulike priser, når alle andre priser holdes konstante, og kan illustreres grafisk som en etterspørselskurve.


Etterspørselskurve

Etterspørselskurven er en marginal nyttekurve som viser hvordan det etterspurte kvantumet av et gode avhenger av prisen. Lavere pris fører vanligvis til økt etterspørsel, slik at etterspørselskurven er fallende.

Etterspørselen er nesten alltid priselastisk, hvor høyere pris gir lavere etterspørsel, og omvendt. Etterspørselskurven heller derfor normalt nedover, da flere normalt vil velge å kjøpe et gode, jo rimeligere godet blir. 

Hvis etterspørselskurven er loddrett, etterspørres samme mengde uansett pris, og varen eller tjenesten er da helt uelastisk.

Hva påvirker etterspørselskurven?

Etterspørselen, dvs. hvor stort kvantum (antall eller mengde) markedet vil kjøpe, av en vare eller tjeneste avhenger av hovedsakelig fem økonomiske forhold:

  1. Tilbydernes pris (og prisen på andre varer)
  2. Konsumentenes prisforventninger
  3. Konsumentenes inntekt
  4. Konsumentenes preferanser («smak»)
  5. Myndighetenes regulering eller beskatning

Dersom det skjer endringer i andre faktorer som påvirker etterspørselen, enn prisen, vil etterspørselskurven skifte. Økt inntekt fører normalt til at etterspørselen blir høyere enn før, uansett hva prisen er, slik at etterspørselskurven skifter mot høyre.

To produkter er alternative hvis økt pris på det ene produktet fører til mer salg av det andre produktet. Etterspørselskurven skifter mot høyre dersom prisen på et substitutt øker. Hvis en prisøkning på ett produkt reduserer etterspørselen etter et annet produkt, kaller vi komplementære produkter. Etterspørselskurven skifter mot venstre dersom prisen på et komplementært produkt øker.

Årsaker til at vi får skift i etterspørselskurven for flyreiser, kan for eksempel være at folk får større inntekt og etterspør flere flyreiser, at båt- og togturer er blitt dyrere og bytter ut båt- og togturer med flyturer, eller at folk frykter en prisøkning og booker flyreiser nå før prisøkningen. Hvordan folk verdsetter og foretrekker ulike varer og tjenester i forhold til hverandre, og for eksempel foretrekker rundstykker framfor brød, vil være individuelt og avhenger av hver enkelt konsuments preferansekart.

Disse forholdene vil vi komme tilbake til i en egen artikkel om skift i tilbud og etterspørsel, og i artikkelen om markedslikevekt.


Samlet etterspørsel

I en økonomi eller et marked vil den samlede etterspørselen utgjøre alle konsumenters og myndigheters totale etterspørsel etter alle varer og tjenester som produseres, i et gitt tidsrom og med et visst prisnivå. Den samlede etterspørselsfunksjonen vil gi den totale etterspørselen avhengig av prisnivå, og tilsvare bruttonasjonalproduktet når lagerholdet er konstant. På engelsk kalles samlet etterspørsel for Aggregate demand, forkortet AD.

I det aggregerte markedskrysset for hele økonomien eller markedet vil den aggregerte etterspørselskurven være fallende mot høyre – varene og tjenestene er i sum priselastiske fordi konsumentenes samlede inntekt (budsjettbetingelse) er gitt i et gitt tidsrom.

Den samlede etterspørselsfunksjonen er summen av alle de individuelle etterspørselskurvene for alle vare- og tjenestemarkedene i økonomien.

Etterspørselen har fire ulike kilder: privat konsum, private investeringer, offentlig konsum, og eksportoverskudd. Dette uttrykkes slik i en enkel Keynesmodell:

Y = C + I + G + (X-M)

hvor:

  • C er privat konsum = ac + bc*(Y – T),
  • I er investeringer,
  • G er offentlig konsum,
  • X – M er eksportoverskudd,
    • X er total eksport, og
    • M er total import = am + bm*(Y – T).

Fra produsentsynspunkt kan man si at varene og tjenestene enten blir solgt til private (C), eller investert i ny produksjon (I), eller solgt til offentlige kunder (G), eller solgt til utlandet for å dekke etterspørsel der (X-M).

Kilder:

  • Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Ettersp%C3%B8rsel
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Pris

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Markedslikevekt (markedskrysset)Tilbudskurven >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Pris (konkurransevirkemiddel)
  • Interne faktorer som påvirker prispolitikken
  • Eksterne faktorer som påvirker prispolitikken til bedriften
  • Pristyper
  • Markedslikevekt (markedskrysset)
  • Etterspørselskurven
  • Tilbudskurven
  • Skift i tilbud og etterspørsel
  • Priselastisitet
  • Inntektselasitisitet
  • Mål for prispolitikken
  • Prisstrategi og prispolitikk
  • Prisnivå og prisprofil
  • Markedsform (markedsstruktur)
  • Fullkommen konkurranse
  • Monopol
  • Duopol
  • Oligopol
  • Monopolistisk konkurranse
  • Prisstrategi i ulike stadier av produktets livssyklus
  • Krysspriselastisitet
  • Prisdifferensiering
  • Produktmiks og bundling prising
  • Tidlig kjøp prising
  • Rabatt og rabattpolitikk
  • Priskalkulasjon : Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Etikkorientert prissetting
  • Prisregulering